Debatt:

Nils Andreas Stensønes er ny sjef for E-tjenesten. Da er han avhengig av tillit, skriver Aslak Bonde.
Nils Andreas Stensønes er ny sjef for E-tjenesten. Da er han avhengig av tillit, skriver Aslak Bonde.

Et vanskelig utgangspunkt

Ingen militær sjef er mer avhengig av personlig troverdighet enn E-sjefen, skriver Aslak Bonde.

Publisert

Det spørs om toppsjefen for fregatthavariet har den tilliten som er nødvendig.

Forsvarssjefen og forsvarsministeren har selvfølgelig ikke noe annet valg enn å skryte av Nils Andreas Stensønes når de utnevner ham til ny etterretningssjef. De har helt sikkert rett i at han håndterte fregatthavariet bra. Det er heller ikke mulig å være uenig med forsvarsministeren i at Stensønes fikk en erfaring som kan være nyttig for ettertiden.

Men de to bør ikke være overrasket når andre legger vekt på at havariet faktisk skjedde, at det som foreløpig er kommet frem viser en lang rekke med svikt og mangler i Sjøforsvaret, og at det kan komme frem enda flere negative opplysninger i fremtidige rettssaker. Det var Stensønes som var øverst ansvarlig for det som gikk galt.

Det var Stensønes som var øverst ansvarlig for det som gikk galt.

Så kan debatten gå om hvordan man best tar ansvar, og om hvor langt oppover i systemet man skal ansvarliggjøre etter en feil. Forsvarssjefen på det tidspunktet hadde jo også blå uniform.

Den debatten er uansett ikke gunstig for den påtroppende etterretningssjefen. Bare det at det blir stilt spørsmål ved hans rolle før fregatthavariet bidrar til at han har mindre tillit i offentligheten enn han kunne ha hatt.

Å vinne tillit

Måten man gjenvinner tillit på, er ved å vise offentligheten at man har lært og at man tar de nødvendige grepene. Det kan alle se at Stensønes var i ferd med å gjøre i Sjøforsvaret, men når han nå går over til Etterretningstjenesten, er det ikke lenger noen som vil se hva han gjør for å rydde opp i den tjenestens feil og mangler.

Les portrettet av Nils Andreas Stensønes her.

Etterretningstjenesten er nødvendigvis den minst transparente delen av Forsvaret. Hemmeligholdet gjør at en sjef som vil gjenopprette tillit ikke kan vise frem noe av det han har gjort, men utelukkende må satse på at folk tror på det han sier. Noen tror at Stortingets EOS-utvalg kontrollerer Etterretningstjenesten, men de passer bare på at lover og regler blir fulgt. Om tjenesten jobber godt, dårlig eller uetisk, er det ingen på utsiden som kan vite noe om.

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til [email protected]

Om tjenesten jobber godt, dårlig eller uetisk, er det ingen på utsiden som kan vite noe om.

Alle de gangene Nils Andreas Stensønes kommer til å bli spurt om E-tjenesten har ryddet opp etter Frode Berg-saken, kan han ikke engang bekrefte at det er noe som helst å rydde opp i. Det er ikke offentlig erkjent at Berg jobbet for E-tjenesten, selv om han har fått erstatning fra dem. Det eneste Stensønes kan si offentlig er at Etterretningstjenesten jobber godt og forsvarlig med sine agenter og informanter.

Selv om Stensønes har mindre tillit i offentligheten enn han kunne ha, er det godt mulig at han har nok. I utgangspunktet tror de aller fleste nordmenn godt om E-tjenesten. De forstår at det er avgjørende for vår forsvarsevne at vi har en tjeneste som jobber i all hemmelighet med å hele tiden oppdatere trusselbildet. De politikerne som jevnlig får rapporter og briefer fra E-tjenesten forteller at det jevnt over er høy kvalitet over det som presenteres.

Dansk skandale

I Danmark er det akkurat avdekket at deres etterretningstjeneste har gitt blaffen i lover og regler og oppført seg som en stat i staten. De norske reaksjonene er stort sett at slikt kanskje kunne ha skjedd i Norge frem til Lund-kommisjonen og opprettelsen av EOS-utvalget, men at det nå over to tiår er gjort et godt arbeid med å sikre en viss kontroll over de hemmelige tjenester. E-tjenesten stritter hele tiden i mot tiltak som gir Stortingets kontrollører for mye innsyn, men den åpner seg litt etter litt.

Les også analysen – Det danske forsvaret anno 2020 har det ikke så bra

Han må kontinuerlig vurdere om det er mulig å vise frem enda litt mer av hva E-tjenesten gjør

Og det er her Stensønes’ mulighet for å gjenvinne 100 prosent tillit ligger. Han må kontinuerlig vurdere om det er mulig å vise frem enda litt mer av hva E-tjenesten gjør, og om det er mulig å tillate enda litt mer kontroll fra utenforstående.

I tillegg må han sørge for at kvaliteten på etterretningsarbeidet hele tiden er så godt at både våre politikere, forsvarsledelsen og såkalt samarbeidende tjenester (i klartekst: USA) er fornøyd.

Da vil det sive ut meldinger til offentligheten som gjør at Stensønes blir husket som en god E-sjef, og ikke som den toppansvarlige for milliardforliset i Hjeltefjorden en november-natt i 2018.