Analyse:

Dansk etterretning skal blant annet ha overvåket danske statsborgere, ifølge rapport fra tilsyn.
Dansk etterretning skal blant annet ha overvåket danske statsborgere, ifølge rapport fra tilsyn.

– Det danske forsvaret anno 2020 har det ikke så bra

Etterretningsskandalen i Danmark er mer omfattende enn den norske Berge Furre-saken på 1990-tallet.

Publisert

«Something is rotten in the state of Denmark», skrev William Shakespeare i 1601. Hamlets plan fikk fatale konsekvenser for hele det danske riket da samfunnets normer for hva som er akseptert ble utfordret.

Det danske forsvaret anno 2020 har det heller ikke så bra. Det preges av mildt sagt uheldige og sensasjonelle avsløringer på samlebånd. Stikkord som ukultur og et naturlig gjenbruk av det lite oppmuntrende ordet «skandale» topper seg denne uken.

Lederen for etterretningstjenesten fritatt fra sine oppgaver: Skal ha tilbakeholdt sentrale og avgjørende opplysninger

Politi erstatter forsvarstopp

Både den nåværende og forrige toppsjefen for dansk etterretningstjeneste er sendt rett i garderoben etter en knusende rapport basert på varslere. Det skal blant mye annet dreier seg om ulovlig overvåking av dansker og opplysninger delt med kolleger i andre land. På begge de velutdannede og – i likhet med Åge Hareide - Dannebrogorden-dekorerte danske samfunnstoppenes CV står også departementsråd i Forsvarsdepartementet.

Odd Inge <span style="&quot;FONT-SIZE:" 16px;="" font-style:="" italic;="" background-color:="" #eeeeee&#34;="">Skjævesland dekker forsvarspolitikk i Norden.</span>
Odd Inge Skjævesland dekker forsvarspolitikk i Norden.

Ikke bare ser statsminister Mette Fredriksen på avsløringene med «svært, svært stort alvor».

Når en politiinspektør er satt inn som midlertidig sjef, sier det mye om den manglende politiske tilliten til det danske forsvaret.

Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at forsvarsminister Trine Bramsen ikke så seg i stand til å finne noen fra forsvaret til å overta den midlertidige ledelsen av Forsvarets Efterretningstjeneste.

Ignorerte spionasjemistanke?

Bramsen har mottatt en rapport i fire bind fra tilsynet som skal vurdere om Forsvarets Efterretningstjeneste opptrer slik de bør. Rapporten skal undersøkes videre, og hvis den holder mål, kan det være nær et demokratisk problem politikerne må rydde opp i.

Tilsynet mener at E-tjenesten har gitt dem uriktige opplysninger og holdt informasjon tilbake. Helt fra før tilsynet ble opprettet i 2014 skal E-tjenesten ha overvåket danske borgere i Danmark og utlevert informasjon til samarbeidende tjenester. Det er nærliggende å tro at det i første rekke handler om amerikanerne.

Bakgrunnen er terrorfrykt og flere terrorsaker danskene har hatt. Det gjenstår å se om, og eventuelt i hvilken grad, den mangefasetterte saken også involverer holdninger til annerledes religiøst tenkende danske statsborgere.

Tilsynet mener også at E-tjenestens ledelse «har undladt at følge op på eller nærmere undersøge indikationer på spionage inden for Forsvarsministeriets område».

I tillegg til toppsjefen, ble to andre ledere lempet ut av kontorene sine.

Fikk du med deg denne? Tidligere dansk hærsjef dømt til 60 dagers fengsel for misbruk av stilling.

De to mest sentrale

Spørsmålene er flere enn antall sentrale personer, som i denne saken først og fremst er to betrodde menn i første halvdel av 50-årene.

Thomas Ahrenkiel ble leder for Forsvarets etterretningstjeneste i 2010. Han satt til 2015, da han ble etterfulgt av Lars Findsen. Ahrenkiel ble da departementsråd i Forsvarsdepartementet, en jobb Findsen hadde før ham.

Thomas Ahrenkiel, som også har vært departementsråd ved Statsministerens kontor, fikk kritikk for å ha bidratt til at hans kjæreste – som var en underordnet i Forsvarsdepartementet – blant annet fikk lønnsforhøyelse for et par år siden. Han hadde imidlertid informert den daværende departementsråden ved Statsministerens kontor om forholdet, og slapp derfor med kritikken.

Nå er både Ahrenkiel og Findsen under mistanke og «fritatt» for sine tjenester. Ahrenkiel skulle begynne som Danmarks ambassadør i Berlin 1. september. Det skjer ikke.

Da ordningen med tilsyn ble innført i 2014 var det lagt begrensninger i tilsynets myndighet. Hvis en domstol hadde gitt tillatelse til avlytting og overvåkning, skulle tilsynet holde seg unna slike saker. Det var domstolenes sak. Tross begrensningene i tilsynets mandat, kan man undre hvor mange nye matrjosjka-dukker som kan poppe frem når forviklingene blir forsøkt løst i tiden fremover.

Berge Furre-saken

Det nærmeste vi kommer det danske rabalderet er Berge Furre-saken fra 1994. SVs tidligere partileder var medlem av Lund-kommisjonen, som Stortinget hadde nedsatt for å undersøke påstandene om ulovlig overvåking av norske statsborgere. Furre hadde tidligere vært mistenkt for å være øst-tysk agent, men etter at Stasi-arkivene ble åpnet frikjente de i praksis SV-politikeren. Likevel satte Politiets overvåkningstjeneste i gang etterforskning av Furre på et senere tidspunkt og mens han var medlem av Lund-kommisjonen. Overvåkingssjef Hans Olav Østgaard måtte gå. Saken bidro også til at Grete Faremo, som hadde vært justisminister mens Furre-etterforskningen pågikk, måtte forlate regjeringen da hun etter avsløringene var blitt olje-og energiminister.

Ikke alt er sammenfallende med Lund-kommisjonen for et kvart århundre siden, blant annet skal det være flere dansker som er overvåket ulovlig. Denne ukens uro i Danmark har likevel en slående parallell: Avsløringene viser at også de danske hemmelige tjenester har skjøvet på grensene for hva som er lovlig.

Sekterisk og hemmelig

Igjen har hemmelige tjenester vist at de kan være sterkt preget av en vi-alene-vite-holdning og at ingen andre er til å stole på. De er en etat i staten og skjermet med hemmelighetskremmeri. Noen har likevel hatt en annen oppfatning av hva som er rett og galt, og varslet.

Dette er en sak mildt sagt under utvikling. Derfor kan denne analysen være ufullstendig i morgen.

Men den viser at sekteriske tilbøyeligheter kombinert med et ekstremt hemmelighold kan være en farlig blanding i et demokrati.

En svensk serie om Knutby-menigheten kan nå sees på NRKs hjemmeside. Det må understrekes at en vesentlig forskjell er at to mennesker ble drept i det lille svenske lokalsamfunnet. Men hvis TV-kameraer kunne få ansatte i dansk etterretningstjeneste til å vise samme åpenhet som tidligere pastorer og menighetsmedlemmer i Knutby, vil nok seernes hakeslipp kunne bli like markante.