Meninger

Koblingen mellom Danmark og Norge i forbindelse med kampflykjøpet av F-35 og amerikanske overvåkning er langt svakere enn enkelte har antydet, skriver Karsten Friis.
Koblingen mellom Danmark og Norge i forbindelse med kampflykjøpet av F-35 og amerikanske overvåkning er langt svakere enn enkelte har antydet, skriver Karsten Friis.

– Vi må anta at vi overvåkes

Det er sannsynlig at store deler av vår kommunikasjon kan plukkes opp amerikanske myndigheter dersom de ønsker det, skriver Karsten Friis.

Publisert Sist oppdatert

Avsløringen av at dansk etterretning angivelig skap ha bistått USA i å spionere på dansk industri knyttet til F-35-kjøpet er skandaløs og føyer seg inn i rekken av skandaler knyttet til den danske etterretningstjenesten.

Imidlertid er koblingen til Norge langt svakere enn enkelte har antydet.

Det eneste som knytter Norge, og en del andre land, til saken, er at USA skal ha fått tilgang til en eller flere datakabler der norsk trafikk har passert og gjort søk i disse. Det er ingenting i saken som konkret peker mot prosessen rundt norsk kampflykjøp.

Det eneste som knytter Norge, og en del andre land, til saken, er at USA skal ha fått tilgang til en eller flere datakabler der norsk trafikk har passert og gjort søk i disse.

Det er heller ingenting som indikerer at norsk etterretning har bistått USA på noen som helst måte. Det er derfor viktig å ikke la en fjær bli til fem høns i denne saken.

Stort trykk

Men vi vet fra Snowden-lekkasjen at USA hadde et stort trykk på Norge rundt vårt kampflykjøp i årene før 2008. Vi husker for eksempel at daværende forsvarsminister Espen Barth Eide ble beskrevet som en «røyskatt» i kablene fra den amerikanske ambassaden.

Det kan vel tolkes som om at de så på ham som litt lur og en de ikke hadde helt kontroll på – en beskrivelse som med norske øyne må være et komplement (tenk om de hadde beskrevet ham som å være i lomma på dem).

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Kronikker og analyser fra fagpersoner kan være lengre
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til [email protected]

...det er ingen holdepunkter for å si at det foregikk manipulasjon eller at norske myndigheter drev dobbeltspill, slik vi ser antydninger til i Danmark.

Foruten dette litt kuriøse eksempelet kan vi bare ta for gitt at amerikanerne brukte de midler og metoder de hadde mulighet til å for å få oversikt over norske beslutningsprosesser rund kampflykjøpet. Om de hadde datatilgang den gang kan vi anta at den også ble utnyttet. Men det er ingen holdepunkter for å si at det foregikk manipulasjon eller at norske myndigheter drev dobbeltspill, slik vi ser antydninger til i Danmark.

Om noe er dobbeltspill, må det være den tilsynelatende overraskelsen noen gir uttrykk for over at utenlandsk etterretning tapper norsk datatrafikk.

At norsk datatrafikk til utlandet i større eller mindre grad snappes opp av utenlandsk etterretning må vi anta. Det har lenge vært kjent at svenskene har kunnet gjøre dette, og norske myndigheter har vært fullstendig klar over det.

Snowden avslørte også at de store amerikanske teknologiselskapene ble bedt om å sende datatrafikk til NSA. Selv om mye nok er endret siden Snowden, og noen teknologiselskap har motsatt seg å dele data med NSA, er det neppe noen grunn til å tro at den har opphørt. Det er sannsynlig at store deler av vår kommunikasjon kan plukkes opp amerikanske myndigheter dersom de ønsker det.

Rene nettverk

USA har i år tatt initiativet til noe de kaller «Clean Network», en internasjonal allianse for å hindre at datakommunikasjon havner i kinesiske virksomheter. Dette omfatter 5G, kabler, servere, apper og mer. EU har som kjent lansert GDPR og flere andre initiativ. Norge er med på mesteparten av dette. Men at dataene våre både frivillig og ufrivillig er blitt en del av internasjonal politikk og maktkamp er en kjensgjerning.

Så får vi se om vi ved hjelp av EU kan klare å beholde i allefall litt kontroll over egen data i årene fremover.

Tiden vil vise.