– Viktig påminnelse fra EU-domstolen

Regjeringen ved forsvarsminister Frank-Bakke Jensen annonserte denne uken at de på nåværende tidspunkt vil stanse innføringen tilrettelagt innhenting (tidligere omtalt som Digitalt Grenseforsvar). Årsaken er EU-domstolens nylige avsigelse knyttet til britiske, franske og belgiske myndigheters bruk av tilsvarende teknologiske løsninger for masseinnhenting og lagring av grenseoverskridende kommunikasjonsdata i bulk. Spørsmålet som regjeringen nå må avklare, er om den nye etterretningstjenesteloven kapittel 7 og 8 bryter med grunnleggende rettigheter i vestlige demokratier. Slik som retten til kommunikasjonsfrihet og personvern.

Frykt for overvåkning

EU-domstolen vektlegger i sin avgjørelse at udifferensiert masseinnsamling av kommunikasjonsdata i bulk, slik tilrettelagt innhenting innebærer, ikke er forenlig med EUs kommunikasjonsdirektiv. Direktivet sørger for at borgere i EU, kan kommunisere fritt, uten frykt for overvåkning fra statens side. Dersom vi forutsetter at liberale demokratier skal eksistere også i fremtiden, er dette etter mitt syn en prinsipielt viktig avgjørelse fra EU-domstolens side. Teknologien har gjort masseovervåkning mulig, og vi er bare i starten av denne utviklingen.

Til tross for det nevnte, åpner domstolen for at masseinnhenting og -lagring likevel kan utføres på bestemte vilkår.

Ett av vilkårene er dersom staten står overfor en konkret trusselsituasjon.

Som domstolen påpeker, kan det med andre ord ikke hevdes at et generelt krevende trusselbilde er tilstrekkelig for at staten kan masseinnhente og -lagre kommunikasjonsdata. Dette betyr blant annet at masselagringen må tidsavgrenses opp imot den konkrete trusselsituasjonen. Dette er momenter som dagens etterretningstjenestelov ikke tar innover seg.

Reaktiv tilnærming

En utfordring for sikkerhets- og etterretningstjenestene er at det EU-domstolen her skisserer, vil kunne bety en mer reaktiv tilnærming enn hva det opprinnelige lovforslaget hadde lagt opp til.

Dersom lagringen skal finne sted først etter at en konkret trusselsituasjon er identifisert, er man allerede på etterskudd. Ønsket om å identifisere ukjente trusselaktører, blir tilnærmet umulig.

Tilrettelagt innhenting slik løsningen ble utformet, hadde likevel noen innlagte mekanismer for rettssikkerhet. Blant annet domstolskontroll og forsøk på filtrering av data som kommer fra norske borgere. Sistnevnte er helt legitime kommunikasjonsdata som etterretningstjenesten ikke har rettslig grunnlag for å innhente. Heller ikke norske politimyndigheter har anledning til å hente inn slike data med mindre det foreligger helt konkret mistanke mot et bestemt individ, om brudd på norsk straffelov.

Teknisk vanskelig

Til tross for mekanismene, er noe av kritikken at det ikke vil være teknisk mulig å filtrere ut data om norske borgere, slik at kun relevant informasjon blir innhentet. Datakommunikasjon er i sin kjerne grenseløs så nasjonale begrensninger fungerer mindre godt.

Les også:

– Nå starter masseovervåkningen

Det er vanskelig å se for seg at etterretningstjenestelovens kapittel 7 og 8 om tilrettelagt innhenting vil være forenlig med EU-domstolens avgjørelse, slik loven i dag foreligger. Skal den i fremtiden bli det, må forhold knyttet til blant annet tidsavgrensning for innhenting og lagring samt konkretisering av trusler, tydeliggjøres i lovverket.

Hvilke trusler kan utløse innhentingen, og hvor akutt må situasjonen være for at lagringen skal kunne utføres?

Hvor lenge kan innhentingen foregå, og når er trusselen redusert tilstrekkelig for at innhentingen må opphøre?

Dette er spørsmål som må besvares, noe som regjeringen tydeligvis har tatt innover seg.

At Stortinget vedtar et lovverk som har til hensikt å bidra til å styrke statens sikkerhet, er ikke overraskende. Dette bør tross alt være vår folkevalgte forsamling sin primære funksjon. Det som likevel er overraskende, er hvor lite reell debatt det var rundt alternative løsninger og mulige tekniske innretninger for å sikre staten i både det analoge og i det digitale samfunnet. Tilrettelagt innhenting, slik det nå er utformet, er ikke den eneste mulige løsningen. Jeg vil anbefale regjering, storting og Forsvaret om å invitere til en bredere debatt om løsningsforslag.

Ingen debatt

Dessverre har diskusjonen rundt alternative løsninger vært fraværende. At masseinnhenting og -lagring er problematisk, burde være klart for regjeringen og Stortinget etter at EU-domstolen også stanset innføringen av datalagringsdirektivet i 2014. Avgjørelsen ble fattet tre år etter at Stortinget hadde vedtatt innføringen av datalagringsdirektivet i norsk rett. Ifølge EU-domstolen brøt direktivet med grunnleggende menneskerettigheter, nokså likt tilfellet er i dag.

Det er positivt å registrere at både ny Forsvarssjef, ny sjef for Etterretningstjenesten og Forsvarsministeren påpeker behov for åpenhet, og at de presiserer viktigheten av tillit i et demokratisk samfunn.

Prosessen rundt innføringen av ny lov for etterretningstjenesten, indikerer imidlertid at det kan ha vært en avstand mellom liv og lære. De spørsmålene som har vært stilt, og kritikken som har vært reist - har i liten grad blitt imøtegått med nøkterne og faglige argumenter. Lovverket ble etter min oppfatning tilsynelatende kjørt gjennom av et storting som i liten grad så ut til å ha tekniske eller juridiske forutsetninger for å stille spørsmål ved alle de «vedtatte sannhetene». Som om ikke det var nok, ble beslutningsgrunnlaget delvis utformet av de som selv ønsket innhentingen innført. Bukken passet med andre ord deler av havresekken.

Les også:

– Nei, det blir ikke masseovervåking

De fleste av oss med interesse for temaet, har forståelse for at Norge trenger en digitalt tilpasset etterretningstjeneste. Staten må være i stand til å beskytte seg og sine borgere mot kriminalitet, terror, sabotasje, spionasje og i verste fall, krig.

Vi bør imidlertid ikke miste av syne de verdiene som de inngripende sikkerhetstiltakene har til hensikt å sikre.

Demokratiet er en, kommunikasjonsfriheten en annen, kildevernet en tredje og personvernet en fjerde. For en full gjennomgang av rettighetene, anbefales Grunnlovens kapittel E om menneskerettigheter.

Viktigheten av å ivareta rettighetene, har EU domstolen nylig minnet alle europeiske stater på.