Nyheter:
Slik avslører du spioner på jobb
Flere bedrifter og offentlige organer er attraktive mål for utenlandsk etterretning. Vær på vakt for unaturlig positiv oppmerksomhet, advarer sjefen for Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ifølge Kjetil Nilsen, direktør for Nasjonal sikkerhetsmyndighet, har utenlandske agenter et større nedslagsfelt enn tidligere. Mange bør tenke over hvorvidt de sitter på informasjon som kan være av interesse for andre.
– Når det gjelder hvilke sektorer som er mest utsatt, så er det de tradisjonelle. Det er selvfølgelig sikkerhetspolitikk og de som jobber med det. Men det er stadig mer. Det er høyteknologi, inklusiv de som understøtter høyteknologi, som konsulenthus eller advokatfirmaer, sier han.
E-tjenestens trusselvurdering: Stortingsvalget kan bli utsatt for påvirkning
Sammen med sjefen for Etterretningsjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, og Hans Sverre Sjøvold, leder for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) , har Nilsen nettopp lagt frem de årlige trusselvurderingene mot Norge.
Mens E-tjenesten og PST jobber for å avsløre fiendtlig etterretning, fungerer NSM mer som et fagmiljø for informasjons- og objektsikkerhet, som hjelper bedrifter å offentlige organer med sikkerheten.
– Det viktige for oss, er å være en hjelper for virksomhetene. Vi skal være en hjelper for leverandører til Forsvaret eller Forsvaret selv. Hvordan skal de jobbe med sine ansatte, hvordan skal de ha mekanismer som gjør at de fanger opp disse problematiske situasjonene, sier Nilsen.
Gå aldri alene
Og hva skal man være på vakt for, dersom man jobber i et sted som er et potensielt mål spionasje? Ifølge Nilsen skal man være ekstra var overfor unaturlige sosiale tilnærmelser.
– Det er mange tegn. Generelt går det på det at hvis man blir oppvartet av noen, eller får positiv oppmerksomhet som kommer brått og ikke er naturlig, så må man i alle fall være oppmerksom. Mitt primære råd er at om du er usikker, om det er en sosial setting, faglig setting eller annet, og du driver med noe som du vet har en eller annen verdi for andre, ikke gå alene. Gå sammen med andre. Ta med kollegaer, sier han.
– Hva vil de ha?
– Det er alt som har verdi for seg. Og verdi kan være kunnskap.
– Er statlige eller private organer mest utsatt?
– Det kommer an på. Når vi ser innsider-problematikken, så er det først og fremst statlige organer og leverandører til statlige organer som vi beskjeftiger oss med.
Dobbelt utsatt
Selskaper som produserer våpen eller ennet materiell til Forsvaret er ikke overraskende fristende mål for utenlandsk etterretning.
– De som tilhører forsvarssektoren, eller leverandørindustrien til forsvarssektoren, er på en måte dobbelt utsatt. De er utsatt fordi de er leverandører til forsvarssektoren, men også fordi de ofte har teknologi som i seg selv gjør at de er interessante, sier Nilsen.
Våpenindustrien er underlagt et strengt sikkerhetsregime. Innenfor andre sektorer kan det være vanskelig å vite hva som er engasjert nysgjerrighet og hva som er spionasje. Kunnskap er generelt ikke hemmeligstemplet, og mye av informasjonen utenlandske aktører leter etter, er ikke ulovlig å dele.
– Det er et av dilemmaene vi står overfor. Det er mye som kan være lovlig, men likevel problematisk. Og hvor går grensen? Mange virksomheter og mange ansatte vil selv vite at er dette er en bedriftshemmelighet eller at dette er en hemmelighet som de beskytter på grunnlag av nasjonen, sier Nilsen.
Den beste måten å finne ut av om du sitter på informasjon av interesse for fremmede makter, er ifølge Nilsen å reflektere over hvilken verdi den vil ha for dem.
– Ta en god vurdering av hvilke verdier du besitter, og om verdien har interesse for andre stater. Hvis den eneste måten å få tak i verdiene på, er ved å innhente dem gjennom spionasje, så bør det i alle fall en bjelle ringe, sier han.
