E-tjenestens trusselvurdering: Stortingsvalget kan bli utsatt for påvirkning

Forsvarsministeren innledet årets åpne trusselvurdering med å si at de ser at stormaktrivaliseringen fortsetter.

– Vi har sett store bevegelser internasjonalt, sa Frank Bakke Jensen (H).

Etterretningstjenesten skal følge med på militære trusler og trusler utenfra som kan påvirke vår sikkerhet.

– Truslene treffer på tvers av sektorer, sa Bakke-Jensen.

Han la også vekt på det følger med svakheter med at vi er et åpent, liberalt demokrati.

Kina og Russland

Utenlandsk etterretnings- og påvirkningsaktivitet rettet mot offentlig og privat sektor er en «betydelig trussel» mot Norge og norske interesser. Trusselen er størst fra Russland og Kina, heter det i E-tjenestens rapport Fokus 2021.

– Ekspertisen og handlingsrommet til de russiske og kinesiske etterretnings- og sikkerhetstjenestene har vokst de siste årene, sa sjef for E-tjenesten Nils Andreas Stensønes under pressekonferansen.

– Norsk forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitikk, Nordområdene, Svalbard, helsesektoren, energisektoren og høyteknologi er alle av stor interesse for utenlandsk etterretning, fortsatte han.

Det blir også pekt på at trusselen er større som følge av en situasjon der mange bedrifter er i en vanskelig økonomisk situasjon.

Les også:

Dette er Fancy Bear

Hackere tilknyttet Russlands militære etterretning står trolig bak flere tusen angrep mot både stater og enkeltpersoner.

– Det siste halvåret har vi fått to påminnelser om etterretningstrusselen: Utnyttelsen av programvare fra Solar Winds har rammet myndighetsorganer og private virksomheter over hele verden og kompromitteringen er omfattende. En annen nettverksoperasjon rammet Stortinget, vår viktigste demokratiske institusjon, fortsatte Stenønes.

Les også: Det blir omtalt som et av de mest sofistikerte angrepene på flere år

Militærmakt

Sjef for E-tjenesten peker også på Russland er mer villig til å bruke militærmakt.

– Det siste tiåret har vi sett langt mer aktiv bruk av russisk militærmakt, fra maritim tilstedeværelse i nordområdene og norskehavet, til skarpe operasjoner i Ukraina, Syria og Nagorno-Karabakh. Med det har spenningen tiltatt, også i Norges nærområder, sier Stensønes.

Stensønes peker videre på at det russiske miltæret har vært gjennom en modernisering.

– Det russiske forsvaret har gått fra å være nesten bare dimensjonert for storskala krig, til å bli et svært fleksibelt maktapparat. Økt militær aktivitet og økt spenning må ses i sammenheng med at rustningskontroll, i likhet med internasjonalt samarbeid generelt, har blitt svekket. Dette selv om USA og Russland nå har blitt enige om å forlenge Ny Start med fem år, sier Stensønes.

Sabotasje

Etterretningstjenesten skriver at både Russland og Kina utfører nettverksoperasjoner med etterretningsformål. I rapporten trekkes det også frem at begge landene sannsynligvis også har evnen til å gjennomføre destruktive operasjoner for sabotasje og avskrekking.

Les også: Forsvaret kan ikke utelukke at sivile underleverandører har brukt hacket programvare

– Nettverksoperasjonen mot Stortinget høsten 2020 viste tydelig at etterretningstrusselen mot demokratiske institusjoner er høyst reell, står det i Fokus 2021.

Flere maktmidler

«Bruk av økonomiske maktmidler, som insentiver, press og straffereaksjoner, er utstrakt, og bruken av desinformasjon er trappet opp under covid-19-pandemien», heter det videre.

I rapporten skriver Etterretningstjenesten at russiske og kinesiske etterretnings- og sikkerhetstjenester er særlig aktive mot Norge og Norges allierte i det digitale rom.Videre fremhever Stensønes i rapporten at aktørene nå benytter seg av avanserte verktøy og metoder «måten de opererer på tyder på en økonomisk satsing på domenet.» kan vi lese.

Les også: E-sjefen: – Kina vil utfordre den regjerende verdensorden

– Når det gjelder påvirkning spenner virkemidlene vidt. De omfatter blant annet utnyttelse av sosiale medier, lekking av sensitiv informasjon. Og konsekvensene kan være alvorlig for kritiske samfunnsfunksjoner og for tilliten til demokratiske prosesser, men også for den enkelte som blir rammet, sier Stensønes