Nyheter:

SJEF: Nils Andreas Stensønes i Etterretningstjenesten pekte på flere utfordringer Norge står overfor da han presenterte rapporten Fokus 2021.
SJEF: Nils Andreas Stensønes i Etterretningstjenesten pekte på flere utfordringer Norge står overfor da han presenterte rapporten Fokus 2021.

Terror, påvirkningsoperasjoner og rivalisering i nord

Dette er hva sjefen for Etterretningstjenesten trekker fram som noen av de største truslene mot norske interesser og sikkerhet.

Publisert Sist oppdatert

I dag la Etterretningstjenesten fram sin ugraderte analyse av hva som truer Norge.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

– Siden første gang vi la frem denne rapporten har det skjedd en rivende teknologisk utvikling. Som følge av det har både stater og ikke statlige fått utvidet handlingsrom, åpnet sjefen for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes pressekonferansen med.

Han fortsatte med å si at det mest slående med årets rapport er spennvidden i trusselbildet. I rapporten Fokus 2021 er det særlig tre forhold som har fått oppmerksomhet. De får du servert her.

1. Kjølig forhold i nord

– Russiske myndigheter øker takten på utbygging av militære baser i nord. Det brukes mye ressurser på å utvikle nye, avanserte våpensystemer. Den omfattende våpentestingen i nordområdene vil fortsette, og risikoen for alvorlige ulykker vil vedvare. Og noen av de mest avanserte våpensystemene, de er utviklet for å utnytte sårbarhet i vestlig forsvars- og infrastruktur, sa sjef for E-tjenesten Nils Andreas Stensønes, under pressekonferansen mandag.

Ifølge rapporten han la frem mandag, er det liten grunn til å være optimistisk til at det kjølige forholdet mellom Nato og Vesten på den ene siden og Russland på den andre, vil bli vesentlig bedre i tiden som kommer.

Fokus 2021 trekker frem at Nordflåtens evne til å gjennomføre militære operasjoner generelt og til å føre strid under arktiske forhold spesielt styrkes. Dette for å understøtte Russlands interesser i Arktis.

– Økt militær aktivitet og økt spenning må ses i sammenheng med at rustningskontroll, i likhet med internasjonalt samarbeid generelt, har blitt svekket, sa Stensønes under pressekonferansen.

Les også: – Forsvaret kan ikke bare avskrekke

Han pekte videre på at det nylig har blitt enighet om en avtale som regulerer atomvåpenarsenalet i de to landene; USA og Russland. På tross av lyspunkter er Russland en vedvarende sikkerhetspolitisk utfordring for blant annet Norge, uttrykker Etterretningstjenesten.

– Det siste tiåret har vi sett langt mer aktiv bruk av russisk militærmakt, fra maritim tilstedeværelse i nordområdene og norskehavet, til skarpe operasjoner i Ukraina, Syria og Nagorno-Karabakh. Med det har spenningen tiltatt, også i Norges nærområder, sier Stensønes.

2. Etterretning og påvirkningsoperasjoner

I rapporten blir trusler som ikke nødvendigvis er av tradisjonell militær art, også pekt som et omfattende problem for Norge.

Utenlandsk etterretnings- og påvirkningsaktivitet rettet mot offentlig og privat sektor er en «betydelig trussel» mot Norge og norske interesser. Trusselen er størst fra Russland og Kina, står det i rapporten.

– Ekspertisen og handlingsrommet til de russiske og kinesiske etterretnings- og sikkerhetstjenestene har vokst de siste årene, sa Stensønes fra talerstolen.

– Norsk forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitikk, Nordområdene, Svalbard, helsesektoren, energisektoren og høyteknologi er alle av stor interesse for utenlandsk etterretning, fortsatte han.

Det ble også pekt på muligheten for at fremmed etterretning ønsker å påvirke Stortingsvalget til høsten. Det har skjedd i andre land og det ville vært naivt å tro noe annet for Norges del, understreket etterretningssjefen.

De har vært utsatt for; «påvirkning gjennom blant annet nettverksoperasjoner, provokasjoner og koordinert spredning av desinformasjon», heter det i rapporten.

Les også: Fra myndighetenes side er det en vanskelig balansegang mellom å vurdere hva som er demokratiske ytringer og hva som er ulovligheter, skriver Odd Jarl Borch og Tanja Ellingsen.

Hackingen av Stortinget høsten 2020 blir også trukket fram som et eksempel.

3. Terrorisme mot Vesten

En tredje trussel som trekkes frem er faren for terrorangrep mot Norge og allierte. Det blir blant annet pekt på at antall islamistiske terrorangrep i 2020, for første gang økte siden 2017. I E-tjenestens rapport blir det pekt på at konflikten rundt publisering av Muhammed-karikaturer kan være en en utløsende årsak for at enkelte går til aksjon eller planlegger for terror.

«I økende grad vil terrortrusselen utgjøres av personer som er løslatt etter å ha sonet terrordommer eller som har blitt radikalisert i fengsel. Angrep organisert av ISILs og al-Qaidas kjerneorganisasjoner er mindre sannsynlig», står det også i rapporten.

Det vises til at Norge ikke står fremst som mulige mål blant ekstreme islamister, men at hendelser som kan kobles til Norge, kan føre til større fare for terror.

Les også: Hva skjer med demokratiet i USA? Vi spurte tre eksperter

Selv om terrortrusselen fra ekstreme islamister er den mest nærliggende, ifølge E-tjenesten, øker trusselen også fra høyreekstreme. Det vises blant annet til stormingen av Kongressen i USA som ifølge Fokus-rapporten har «blitt møtt med overveiende positive reaksjoner blant internasjonale høyreekstreme på internett».