Hva skjer med demokratiet i USA? Vi spurte tre eksperter

Den siste tiden har det utspilt seg absurde scener i Washington D.C. Onsdag 6. januar møttes politikere i den amerikanske kongressen for å telle stemmene avgitt av delstatenes valgdelegater. En vinner av presidentvalget skulle erklæres. På utsiden samlet det seg en stor folkemengde.

Mens de to kamrene møttes i hver sin sal, brøt demonstranter og Trump-tilhengere gjennom politisperringene utenfor. Folkemengden protesterte mot at Joe Biden og Kamala Harris skulle erklæres som valgets vinnere.

Flere klarte å storme kongressbygningen. Fem mennesker mistet livet i urolighetene.

Skylder på Trump

Mye er blitt sagt om den sittende presidenten og uroen i det amerikanske samfunnet. Og ikke minst om onsdagens hendelse. «Skammelige» er ordet Boris Johnson brukte om det som skjedde. En annen konservativ britisk politiker mener presidenten bør bures inne og sendes til Guantanamo.

– Jeg beklager dypt at president Trump ennå ikke har erkjent nederlaget, i november og igjen i går, sa Tysklands Angela Merkel.

Norges statsminister Erna Solberg (H) mener USAs president Donald Trump har et personlig ansvar for situasjonen i Washington.

Den sittende presidenten har tidligere truet med å trekke seg ut av Nato. Han brøt atomavtalen med Iran og på hjemmebane har han høstet massiv kritikk for sin manglende vilje til å kritisere tilhengerne av hvit overmakt og de høyreekstreme militsgruppene - som departementet for innenlands sikkerhet i USA mener utgjør den største sikkerhetstrusselen i landet.

Men hva skjer nå?

Vi har snakket med tre USA-kjennere for å ta pulsen på det amerikanske demokratiet. Vi har spurt:

1. Vil demokratiet i USA overleve?

Svaret på det er et ja, fra samtlige.

USA-forsker Hilmar Mjelde ved Norce forskningssenter sier også at demokratier ikke kollapser over natten – eventuelt fire år.

– De forvitrer over tid når de politiske lederne angriper institusjonene, normene og misbruker statsapparatet. Det begynte før Trump, men han har bært ved til det bålet i fire år nå, sier han

Også Hilde Eliassen Restad, førsteamanuensis i internasjonale studier ved Bjørknes høyskole er enig.

– Demokratiet i USA vil overleve. Det tør jeg spå, fordi det vi ser i dag ligner veldig mye på det vi har sett igjennom amerikansk historie. Det amerikansk politiske systemet har alltid vært et skjørt eksperiment på randen av sammenbrudd, preget av mye politisk vold, men har for det meste klart seg, sier Restad.

Hun sier det handler om at USA ble grunnlagt på et iboende paradoks.

– Landet ble grunnlagt både på opplysningstidens liberale ideer og institusjoner, men også hvit makt og «rase»-hierarki.

Restad sier at dette paradokset har ført til at USA alltid til en viss grad har vært i krig med seg selv.

USA-forsker Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier svarer også at demokratiet vil overleve. Han legger likevel til at dette muligens er det største demokratiske tilbakeslaget i USA siden verdenskrigene. I moderne tid.

– Med Watergate som eneste opplagte konkurrent. Men Nixon ble tatt og kastet av en vettug kongress, legger han til.

Under Watergate-skandalen i perioden 1972–1974 ble Det demokratiske partiets nasjonale hovedkvartet utsatt for innbrudd. Innbryterne ble tatt på fersk gjerning og det viste seg at de hadde handlet på oppdrag fra repPublikanere som arbeidet for president Richard Nixon.

2. Hva slags skade har Trump og situasjonen påført demokratiet og USAs institusjoner?

Mjelde skiller mellom institusjonene og menneskene som fyller dem. Han sier institusjonene i seg selv har bestått prøven.

– Problemet er aktørene som fyller dem: Illiberale og anti-demokratiske verdier har spredt seg i Det republikanske partiet, sier Mjelde.

– Demokratier forutsetter både institusjoner og normer. Det er normene, ikke institusjonene, som er problemet i USA nå. Men institusjonene er truet på sikt når normene forvitrer.

Restad mener Trump blant annet har bidratt til en voksende ytre høyre-trussel, som manifisterter seg 6. januar.

– Han har også forårsaket en forvitring av sosial tillit samt tillit til viktige institusjoner som media og staten. Han bryter ned, uten å bygge opp, sier Restad, som mener at den største største sikkerhetstrusselen mot USA, er Trump.

Romarheim mener at Trump har vært en større trussel mot demokratiet enn Watergate fordi republikanerne ikke har handlet.

– Republikanerne skånet ham med majoriteten i senatet. De ga avkall på den muligheten de hadde til å få bukt med de tunge antidemokratiske strømningene han bringer med seg, sier han og sikter til riksrettprosessen i 2020.

President Donald Trump ble frikjent på begge tiltalepunkter i riksrettssaken. Han var anklaget for maktmisbruk og for å ha hindret Kongressen. I etterkant sparket presidenten flere som hadde vitnet mot ham i rettssaken. USAs EU-ambassadør, generalinspektøren for etterretningstjenestene og sikkerhetsrådgiveren Alexander Vindman var tre av dem som fikk sparken.

– Trump har redusert Det hvite hus til et mafiareir. Politisk, retorisk og i virkemidler og handlinger.

Romarheim mener at institusjonene i USA er blitt besudlet og gjenopprettelsen vil ta tid.

– Institusjonene har ikke klart å felle Trump, sier Romarheim.

• Les mer: USA er splittet langs ideologiske, etniske, sosiale og religiøse skillelinjer

3. Men finnes det håp? Kan det reverseres og hvordan?

Ja, mener både Romarheim, Restad og Mjelde, men det krever spesielt én ting.

– Jeg mener jo at Joe Biden er unikt posisjonert til å forsøke å samle USA igjen. Han er en som har tverrpolitisk samarbeid i DNA'et sitt og kjenner Senatet meget godt. Hans instinkter er alltid å appellere til det gode i amerikanerne, heller enn å spille på deres mer basale instinkter, sier Restad og legger til:

– Men det skal mer til enn noen rolige taler fra Biden. Amerikanerne er til syvende og sist avhengig av at også det andre store partiet - Republikanerne - nå tar et oppgjør med ytre høyre og finner tilbake til forhandlingsbordet, som de har vært borte fra siden 2010.

Mjelde har samme beskjed:

– Det amerikanske demokratiet kan restaureres, skaden er reversibel, sier han, og legger til et «men».

– Da må Det republikanske partiet ta et oppgjør med det illiberale ytre-høyre-tankegodset som har satt seg. Personer som Ted Cruz og Josh Hawley bør være diskvalifisert fra noen videre politisk karriere i partiet, fortsetter han.

Romarheim er enig i at det republikanske partiet er nødt til å ta et oppgjør, selv om det kommer i seneste laget. Han tror uansett at Biden vil klare å etablere normalitet i løpet av et par års tid. Men Romarheim tar et stort forbehold om hva de sinteste tilhengerne gjør. Spesielt hvis Trump blir stilt for riksrett.

– Trump kan opprette en reell sovende styrke i løpet en uke, mener Romarheim og legger til at han er garantert støtte fra «et titusener væpna gærninger landet rundt».

Han mener marsjen mot Kongressen på Capitol hill var en maktdemonstrasjon, hvor Trump fikk egne tilhengere til å angripe eget sikkerhetsapparat.

Likevel tror Romarheim lite på de som mener Trump-tilhengerne utelukkende drives av sosioøkonomiske variabler. At de fattige stormer inn til Washington og bor på hotell for så å storme kongressen gir ikke mening, mener han.

– Hvem er fattige i USA? Det er Black lives matter-gjengen. Det er ikke de som stormer Capitol, sier Romarheim.

Demokraten Joe Bidens valgseier ble natt til torsdag 7. januar (lokal tid) formelt godkjent av visepresident Mike Pence og Kongressen. Biden blir dermed innsatt som USAs 46. president den 20. januar.

– Til tross for at jeg er fullstendig uenig med utfallet av valget, og jeg har fakta på min side, vil det bli en ryddig maktovertakelse 20. januar, sa Trump i en uttalelse fra Det hvite hus.