Meninger
Tilhengere viser frem plakater av presidentkandidatene før en fotballkamp i USA.
Foto: AP
Demokrati på prøve
USA er splittet langs ideologiske, partipolitiske, etniske, sosiale og religiøse skillelinjer.
Statsviteren Adam Przeworski definerer demokratiet som «et system hvor partier taper valg». President Trump sier imidlertid at han kun kan tape om valget er rigget, og vil ikke forplikte seg til en fredelig maktoverføring.
Dette er ekstraordinært, siden valgfusk påviselig ikke er et problem i USA og Trump som president er konstitusjonelt forpliktet til å beskytte det amerikanske demokratiet.
Splittet land
Trump fisker i rørt vann. USA er politisk splittet langs ideologiske, partipolitiske, etniske, sosiale og religiøse skillelinjer. Den sosiale tilliten er lav, og demokratiske normer og institusjoner presset. Retorikken er apokalyptisk på både venstre- og høyresiden.
En ny studie publisert av Det amerikanske vitenskapsakademiet viser at urovekkende mange republikanere gir uttrykk for antidemokratiske holdninger. 51 prosent av republikanere og uavhengige som heller mot å støtte republikanerne er enig i at det kan bli nødvendig å ty til makt for å redde den amerikanske levemåten.
Flertall uten tillit
41 prosent er enig i at det vil komme en tid hvor patriotiske amerikanere må ta loven i egne hender. 47 prosent er enig i at sterke ledere iblant må bryte reglene for å få ting gjort. 74 prosent er enig i at det er vanskelig å stole på valgresultater siden så mange folk vil stemme på enhver som gir dem goder gratis.
Disse holdningene fører ikke nødvendigvis til anti-demokratisk atferd. De representerer et reservoar av potensiell støtte til ekstremister eller en autokratisk leder. Hva som skjer i og etter valget vil avhenge av hvor jevnt det blir, juridisk etterspill og kandidatenes villighet til å godta nederlag.
Les også: Under Trumps presidenttid er USAs utenrikspolitikk på mange måter blitt radikalt forandret.
Kaos kan føre til vold
Et realistisk scenario er at Trump tar ledelsen på valgkvelden. Så tar Biden ham igjen når poststemmene kommer inn. USA kan ha én vinner/president på valgkvelden, og en annen vinner/ny president senere i uken. Et slikt kaos kan fort utarte til noe vold i gatene.
Om Trump ikke aksepterer nederlag, vil han uansett miste all presidentmakt automatisk klokken 12 den 20. januar. Da utløper presidentperioden, i henhold til grunnloven. Om nødvendig vil han bli fjernet med makt.
Det er simpelthen ikke opp til ham om han vil gå av, om han taper. Mer realistisk er det at han presses til å erkjenne nederlag av eget parti, slik republikanerne tvang Nixon ut i 1974. Washington, D.C. 2020 vil ikke ligne Moskva 1993, hvor stridsvogner rullet i gatene.
At dette i det hele tatt er et tema, betyr at den gamle klisjeen om årets presidentvalg som «det viktigste i vår levetid» er korrekt.
