Ukraina-donasjoner har skapt utfordringer for norske soldater i Litauen

I mars i år besøkte forsvarsombud Roald Linaker den norske EFP-styrken ved Rukla leir i Litauen. I etterkant har forsvarsombudet adressert en rekke mangler, blant annet at etterforsyning av utstyr og materiell er en utfordring. Ifølge Linaker er mangelen på understøttelse «bekymringsfull».

I sitt brev til forsvarssjefen skriver forsvarsombudet at «dette skal føre til en uforholdsmessig forsiktighet hos soldatene når de skal ta utstyret og materiellet i bruk i øvingssammenheng», fordi de er engstelige for å ødelegge utstyr og materiell i tilfelle det ikke blir erstattet.

Hovedvernombud i Forsvaret, Thomas Norman Hansen, sier til Forsvarets forum at forsyningsproblematikken gjelder alt fra reservedeler og ammunisjon til personlig bekledning og utrustning.

Ukraina-donasjoner øker problemet

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har ved flere anledninger uttalt at forsyningssituasjonen er utfordrende for Forsvaret med store delemangler, spesielt knyttet til det tyngre materiellet og ifølge hærsjef Lars Lervik har arbeid med donasjoner ytterligere forsterket dette.

Les også: Forsvaret brukte 225 millioner på operasjoner i utviklingsland i fjor

Lervik forklarer at krigen i Ukraina har ført til økte priser og en vanskelig delesituasjon i Europa generelt, men at Hæren i 2022 og 2023 har omdisponert egne ressurser til innkjøp av reservedeler til flere av de tyngre kjøretøyene og at det er ventet en viss bedring fremover.

Styrkesjef for EFP 13, Bård Thodesen, legger ikke skjul på at forsyningssituasjonen i Forsvaret er utfordrende, men sier at en sjef må forholde seg til den situasjon som er, og gjøre det beste ut av det.

For styrken i Litauen ble løsningen å ta i bruk risikoreduserende tiltak for å sørge for at utstyr og materiell var klart til innsats.

– Et eksempel på dette er større forflytninger langs vei. Der iverksatte vi transport av enkelte av våre kampplattformer på tog for å redusere slitasje, mens annet materiell inngikk i forflytningene, sier han.

Uforholdsmessig lang nedetid

Thodesen forteller at dele- og kompetansemangel var de største utfordringene for EFP 13.

Dersom materiell ble ødelagt, ble det i ytterste konsekvens stående over lengre tid, noe som svekket den operative evnen. Ifølge Thodesen er støtte fra Norge avgjørende for å kunne opprettholde de operative kravene.

Nyheter

Estlands forsvarssjef: – Vi kan lære mye av det norske forsvaret

– I de tilfellene vi har mottatt operativ støtte, har dette gitt god effekt. I de tilfellene hvor operativ støtte har blitt avslått, har dette resultert i uforholdsmessig lang nedetid på materiell, overbelastning på teknisk personell, og tap av tid til koordinering for ledelsen, sier han.

Ifølge Thodesen er det særdeles viktig at styrken klarer å opprettholde operativ evne og beredskap over tid, med det materiellet som er tilgjengelig.

– Det betyr at vedlikeholdsferdigheter og rutiner må beherskes både i leir og under feltmessige forhold. Gode vedlikeholdsrutiner betyr høy beredskap, noe som igjen understøtter god utdanning samt høy operative evne, sier han og legger til at styrken har gjennomført dette på en utmerket måte.

Godt rustet for internasjonale operasjoner

I tillegg til manglende etterforsyning skal flere soldater i EFP 13 ha gitt uttrykk for for lite trening før utreise. Sjef for Hæren Lars Lervik mener likevel at norske vernepliktige etter ett års førstegangstjeneste er godt rustet for operasjoner både i og utenfor Norge.

Økningen fra 50 til 150 soldater i styrkebridraget til Litauen kom relativt sent. Denne typen endringer har tidligere blitt løst ved å bruke avdelinger som tilhører Hærens hurtige reaksjonsstyrke (HRS) bygget opp rundt Telemark bataljon på Rena, forklarer Lervik.

Les også: Den nye brigadesjefen takket kona

– Da det ble bestemt å øke bidraget til Litauen, stod den hurtige reaksjonsstyrken på beredskap for Natos Very High Readiness Joint Task Force (VJTF) og var ikke tilgjengelig.

– Løsningen ble derfor å rekruttere fra andre deler av Hæren, primært fra personell som var i ferd med å avslutte sin førstegangstjeneste, sier han.

Tilbakemeldingen fra forsvarsombudet har gjort at Hæren har forsterket oppfølgingen av det enkelte styrkebidrag, for å sikre at de har tilstrekkelig kompetanse for å løse sine oppdrag.

Dette mener Lervik også understreker viktigheten av å gjennomføre den planlagte veksten i Hæren, blant annet ved å etablere en fjerde manøverbataljon i Brigade nord, for å ha en bedre evne til å håndtere oppdrag hjemme og ute.