Nyheter
KAMPKRAFT: Norske CV90 stormpanservogner under trening som en del av Natos EFP-styrke i Litauen.
Foto: Frederik Ringnes, Forsvaret
Ukraina-donasjoner har skapt utfordringer for norske soldater i Litauen
Hæren har i 2022 og 2023 omdisponert egne ressurser til innkjøp av reservedeler og det er ventet en viss bedring fremover, ifølge hærsjef Lars Lervik.
I mars i år besøkte forsvarsombud Roald Linaker den norske EFP-styrken ved Rukla leir i Litauen. I etterkant har forsvarsombudet adressert en rekke mangler, blant annet at etterforsyning av utstyr og materiell er en utfordring. Ifølge Linaker er mangelen på understøttelse «bekymringsfull».
I sitt brev til forsvarssjefen skriver forsvarsombudet at «dette skal føre til en uforholdsmessig forsiktighet hos soldatene når de skal ta utstyret og materiellet i bruk i øvingssammenheng», fordi de er engstelige for å ødelegge utstyr og materiell i tilfelle det ikke blir erstattet.
Hovedvernombud i Forsvaret, Thomas Norman Hansen, sier til Forsvarets forum at forsyningsproblematikken gjelder alt fra reservedeler og ammunisjon til personlig bekledning og utrustning.
Ukraina-donasjoner øker problemet
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har ved flere anledninger uttalt at forsyningssituasjonen er utfordrende for Forsvaret med store delemangler, spesielt knyttet til det tyngre materiellet og ifølge hærsjef Lars Lervik har arbeid med donasjoner ytterligere forsterket dette.
Les også: Forsvaret brukte 225 millioner på operasjoner i utviklingsland i fjor
Lervik forklarer at krigen i Ukraina har ført til økte priser og en vanskelig delesituasjon i Europa generelt, men at Hæren i 2022 og 2023 har omdisponert egne ressurser til innkjøp av reservedeler til flere av de tyngre kjøretøyene og at det er ventet en viss bedring fremover.
Styrkesjef for EFP 13, Bård Thodesen, legger ikke skjul på at forsyningssituasjonen i Forsvaret er utfordrende, men sier at en sjef må forholde seg til den situasjon som er, og gjøre det beste ut av det.
For styrken i Litauen ble løsningen å ta i bruk risikoreduserende tiltak for å sørge for at utstyr og materiell var klart til innsats.
– Et eksempel på dette er større forflytninger langs vei. Der iverksatte vi transport av enkelte av våre kampplattformer på tog for å redusere slitasje, mens annet materiell inngikk i forflytningene, sier han.
Uforholdsmessig lang nedetid
Thodesen forteller at dele- og kompetansemangel var de største utfordringene for EFP 13.
Dersom materiell ble ødelagt, ble det i ytterste konsekvens stående over lengre tid, noe som svekket den operative evnen. Ifølge Thodesen er støtte fra Norge avgjørende for å kunne opprettholde de operative kravene.
– I de tilfellene vi har mottatt operativ støtte, har dette gitt god effekt. I de tilfellene hvor operativ støtte har blitt avslått, har dette resultert i uforholdsmessig lang nedetid på materiell, overbelastning på teknisk personell, og tap av tid til koordinering for ledelsen, sier han.
Ifølge Thodesen er det særdeles viktig at styrken klarer å opprettholde operativ evne og beredskap over tid, med det materiellet som er tilgjengelig.
– Det betyr at vedlikeholdsferdigheter og rutiner må beherskes både i leir og under feltmessige forhold. Gode vedlikeholdsrutiner betyr høy beredskap, noe som igjen understøtter god utdanning samt høy operative evne, sier han og legger til at styrken har gjennomført dette på en utmerket måte.
Godt rustet for internasjonale operasjoner
I tillegg til manglende etterforsyning skal flere soldater i EFP 13 ha gitt uttrykk for for lite trening før utreise. Sjef for Hæren Lars Lervik mener likevel at norske vernepliktige etter ett års førstegangstjeneste er godt rustet for operasjoner både i og utenfor Norge.
Økningen fra 50 til 150 soldater i styrkebridraget til Litauen kom relativt sent. Denne typen endringer har tidligere blitt løst ved å bruke avdelinger som tilhører Hærens hurtige reaksjonsstyrke (HRS) bygget opp rundt Telemark bataljon på Rena, forklarer Lervik.
Les også: Den nye brigadesjefen takket kona
– Da det ble bestemt å øke bidraget til Litauen, stod den hurtige reaksjonsstyrken på beredskap for Natos Very High Readiness Joint Task Force (VJTF) og var ikke tilgjengelig.
– Løsningen ble derfor å rekruttere fra andre deler av Hæren, primært fra personell som var i ferd med å avslutte sin førstegangstjeneste, sier han.
Tilbakemeldingen fra forsvarsombudet har gjort at Hæren har forsterket oppfølgingen av det enkelte styrkebidrag, for å sikre at de har tilstrekkelig kompetanse for å løse sine oppdrag.
Dette mener Lervik også understreker viktigheten av å gjennomføre den planlagte veksten i Hæren, blant annet ved å etablere en fjerde manøverbataljon i Brigade nord, for å ha en bedre evne til å håndtere oppdrag hjemme og ute.
Forsvarsombudets punkter:
- Den mest presserende observasjonen under besøket, gjelder brannsikkerhet på den norske forlegningen. Den fremstod som vesentlig for dårlig. Hele den norske styrken bor i samme forlegningsblokk. Blokken har hverken branndører eller tilstrekkelig rømningsveier. Når det gjelder det elektriske anleggets beskaffenhet, viser jeg til rapporten fra Forsvarsbygg dater 16. september i fjor. Den er i liten eller ingen grad fulgt opp på en måte som gir reell effekt i leiren i Rukla. Min anbefaling til forsvarssjefen er at brannsikkerheten for de norske soldatene utbedres umiddelbart.
- At rammeavtalen for basale norske matvarer er gått ut. Tilgangen på norske matvarer er i kjernen av soldatens velferd. At de ikke har tilgang på norske matvarer, medfører at soldatene enten må benytte seg av nederlandske og tyske spisesteder i leir – som ikke har et utpreget sunt utvalg av mat – og betale for dette selv, eller unnlate å spise i det hele tatt. Det er ikke mattilbud for personellet i Rukla leir etter klokken 18. Flere norske soldater har opplevd vekttap.
- Kontingenten skal ikke ha hatt tilstrekkelig oppsetning før de reiste ut. Med kjerne i en vernepliktig avdeling og med sen varslingstid om økningen i bidraget fra 50 til 150 soldater, ble det ikke tilstrekkelig tid til samtrening i kompanistridsgruppen. Soldatene er blant annet usikre på de rettslige rammene for oppholdet i Litauen, om alt fra i hvilken grad de er beskyttet av arbeidsmiljøloven, til grunnleggende prinsippforståelse om krigens folkerett.
- At etterforsyning av utstyr og materiell er mangelfull. Dette skal føre til en uforholdsmessig forsiktighet hos soldatene når de skal ta utstyret og materiellet i bruk i øvingssammenheng; de er engstelige for å ødelegge utstyr og materiell i tilfelle det ikke blir erstattet. Mangelen på understøttelse er bekymringsfull.
- At flere stillinger/funksjoner ikke er besatt med riktig kompetanse. Personell hjemme i Norge som ønsker å delta i operasjonen blir holdt igjen i hjemmeavdelingen på grunn av personellmangel der. Dette understreker Linaker og Ombudnemdas gjennomgående inntrykk av en meget utfordrende personellstruktur.
- En annen viktig erfaring jeg tok med meg fra besøket, er at de norske soldatenes virksomhet i EFP Litauen har status som «internasjonal innsats» i stedet for internasjonal operasjon. I og med at soldatene står under Natos kommando og befinner seg i nærheten av Belarus sin grense, fremstår dette som forvirrende og i noen grad nedverdigende for soldatene, især etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar i fjor. Det jeg observerte under mitt besøk lignet ikke på noe annet enn en kontinuerlig operasjon.
