Forsvaret brukte 255 millioner på operasjoner i utviklingsland i fjor

I fjor regnskapsførte Forsvaret nærmere 115 millioner kroner i Irak og 33,7 millioner kroner i Afghanistan. Det går frem at et brev fra Forsvaret til Norad, som er direktoratet for utviklingssamarbeid, som Forsvarets forum har lest.

Til sammen har Forsvaret brukt over 255 millioner kroner på operasjoner i land på den såkalte ODA-listen. Official Development Assistance (ODA) er offentlige ressursoverføringer fra et giverland, med formål om å bidra til økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland.

De 255 millioner kronene Forsvaret har brukt på operasjoner i utviklingsland i 2022 er nærmere en halvering fra de to forutgående årene. I 2021 var summen 536 millioner kroner, mens den i 2020 var 503 millioner kroner, ifølge en oversikt Panorama nyheter har fått. I de to årene utgjorde utgifter i Afghanistan mer enn 200 millioner kroner.

– Positiv effekt

I fjor brukte Norge i overkant av 760 millioner kroner på fredsbevarende operasjoner i lav- og middelinntektsland. Bare 119,3 millioner av dette ble registrert som bistand. Midlene innebærer utgifter til norske soldater og norsk politi som deltar i operasjonene, og til støtte til ulike operasjoner koordinert av FNs avdeling for fredsoperasjoner (UNDPO).

– Det er mye forskning som viser over tid at FNs fredsoperasjoner har hatt en positiv effekt på utviklingen i land. Det er ikke det samme som å si at når du sender en FN fredsoperasjon til et land så løser alt seg. Det generelle poenget er at det er viktig med økonomisk vekst for å redusere fattigdom, og da må han han en viss grad av stabilitet og ro, sier Ole Jacob Sending, forskningssjef ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Panorama nyheter.

Reglene i dag innebærer at militært utstyr og tjenester ikke kan betraktes som bistand, men at land kan føre opp 15 prosent av bidragene til fredsbevarende operasjoner som bistand.

Etterslep fra Afghanistan

I 2021 trakk internasjonale styrker seg ut av Afghanistan etter 20 år. Oppdraget er et av de største, mest omfattende og langvarige Norge har deltatt i. Til tross for at de siste norske soldatene forlot Afghanistan i august for to år siden, har Forsvaret regnskapsført 33,7 millioner kroner knyttet til landet i 2022.

Styrkesjef i Afghanistan:

– Fremdeles bærer jeg med meg bildene av det som skjedde i de dagene

Midlene er brukt på gjenstående forpliktelser i forsyningsavtaler, som mat og drikke, losji, drivstoff og renhold i leirene gjennom Natos logistikk- og innkjøpsbyrå NSPA (Nato Support and Procurement Agency), får Forsvarets forum opplyst.

I tillegg har Forsvaret brukt betydelige kostnader på vedlikehold og reanskaffelse av materiell.

Materielltung operasjon i Irak

Den største posten på listen, er Irak. Der har Forsvaret regnskapsført nesten 115 millioner kroner. Kostnadene er knyttet til vakt- og sikringsstyrken i Operation Inherent Resolve, der Norge deltar med et trettitalls soldater ved den amerikanskledede flybasen Ain al-Assad air base (AAAB) i Anbar-provinsen.

De norske soldatene deltar i operasjonen i seks måneder av gangen, før de roterer med neste norske kontingent. Tidligere i august dro en kontingent ledet av Telemark bataljon til AAAB for å overta etter en kontingent ledet av Ingeniørbataljonen.

Operasjonen betegnes som et «materielltungt bidrag», der de norske soldatene bruker pansrede kjøretøy, noe som gir utslag i regnskapet.

Soldatene får lønnen sin fra avdelingen de tilhører, så det er ikke inkludert i oversikten over hva Forsvaret har brukt i utviklingsland. Tilleggene soldatene får for å delta i en internasjonal operasjon er imidlertid inkludert i oversikten som er sendt til Norad.

I tillegg til soldatene ved AAAB, bidrar Norge med et mindre antall rådgivere til den militære ledelsen i Bagdad.

Ni land

I flere av landene er utgiftene knyttet til lønnsutgifter og personlig utstyr til stabsoffiserene som tjenestegjør der. Det gjelder for eksempel Egypt, der det er regnskapsført i overkant av 2,7 millioner kroner. Der har Forsvaret tidligere oppgitt at Norge bidrar med tre stabsoffiserer til koalisjonsstyrken Multinational Force and observers (MFO) i Sinai.

Det samme gjelder i Libanon, Syria og Israel, der kostnadene på i underkant av 13,4 millioner kroner i hovedsak er knyttet til lønnsutgifter og personlig utstyr til stabsoffiserene i FN-misjonen UNTSO. I 2021 tjenestegjorde elleve norske offiserer i misjonen. I Sør-Sudan er det regnskapsført i underkant av 25 millioner kroner, som i hovedsak er knyttet til lønn og personlig utstyr for stabsoffiserer i FN-misjonen UNMISS.

I Jordan er det regnskapsført 35 millioner kroner, som går til drift av Nasjonal støtteelement (NSE). Det fungerer som en logistikkhub for de norske enhetene i Midtøsten og Afrika, opplyser Forsvarets regnskapsavdeling.

Avsluttet i Mali

I Mali har Norge vært del av FN-misjonen MINUSMA, der Norge blant annet har driftet leiren Bifrost utenfor hovedstaden Bamako og bidratt med et Hercules transportfly i tre omganger.

Les også:

Camp Bifrost overtatt av Minusma

I 2022 har Forsvaret regnskapsført i overkant av 30 millioner kroner knyttet til Mali. Regnskapsavdelingen opplyser at dette i hovedsak har gått til lønn og personlig utstyr for stabsoffiserer. I tillegg ligger det kostnader i regnskapet ut over det Forsvaret har fått refundert fra FN for transportfly-bidraget og kostnader knyttet til avvikling av oppdrag i landet.

I 2020 skrev Forsvarets forum om Norges utfordringer med å få refundert kostnader etter transportflyoppdrag i Mali.

I november 2022 ble Bifrost avviklet. I sommer vedtok FNs sikkerhetsråd å avvikle den fredsbevarende styrken i Mali i løpet av året, meldte NTB i slutten av juni.

Det skjer etter at militærjuntaen som styrer landet har innledet et stadig tettere samarbeid med den russiske leiesoldatgruppen Wagner, og som følge av at de ba de 13.000 soldatene som har vært der på vegne av FN om å dra.