FN har betalingsproblemer

Land som bidrar i fredsoperasjoner, blant dem Norge, venter på utbetalinger på til sammen nesten 800 millioner kroner.

  Norge mottok brev fra FN i oktober hvor det ble redegjort for at FN har likviditetsproblemer, men at utbetalinger vil skje basert på tilgjengelig finansiering, skriver Forsvarsdepartementet (FD) til Forsvarets forum.

Likviditet er et uttrykk for betalingsevne og evne til å kunne dekke løpende utgifter som regninger, lønn, skatt og andre kostnader.

Les Forsvarets forums reportasje fra Mali her: Et land på hell

Fra mai til november deltok Norge i FN-operasjonen MINUSMA i Mali med et Herkules transportfly. Etter oppdraget skulle Norge ha refundert i overkant av 36 millioner kroner. Hittil har Norge fått utbetalt 14,2 millioner kroner.

Har du tips eller innspill til denne, eller andre saker? Send oss en e-post på [email protected].

Betaler enten ingen eller alle litt

I et dokument Forsvarets forum har fått innsyn framgår det at Forsvaret hadde 22,301 millioner kroner i minus under kapittelet «Norske styrker i utlandet». I forklaringen på mindreinntekten står det at det skyldes lavere refusjon fra FN enn forutsatt.

–  FN-systemet er regulert slik at dersom FN ikke har likvider til å betale alle nasjoner på samme tid, vil de enten ikke utbetale til noen eller bare deler av det som skulle vært refundert til samtlige, skriver FD til Forsvarets forum.

– Var dette en avtale mellom Norge og FN knyttet til bidraget som ikke er blitt møtt?

– Det er avtaler mellom Norge og FN, henholdsvis en Memorandum of Understanding (MoU) og Letter of Assist (LoA) som regulerer hva Norge skal ha refundert. Av ulike årsaker har ikke alle LoAer kommet på plass i tide, noe det jobbes med gjennom Norges delegasjon til FN, skriver FD.

En MoU er ifølge FNs nettsider en avtale mellom FN og en medlemsstat. Den inneholder administrative, logistiske og økonomiske retningslinjer for bidrag av personell, utstyr og tjenester til en fredsoperasjon.

LoA kan sammenlignes med en kommersiell kontrakt mellom FN og enkeltnasjonen for oppgaver de utfører. Under er eksempel på en oversikt for refusjon fra Norge for FN-oppdraget i Mali.

Forsvarsdepartementet opplyser at grunnen til mindreinntekten fra FN i all hovedsak er knyttet til periodisering. Periodisering er et uttrykk innen regnskapsføring som vil si å tidsavgrense inntekter og kostnader i den perioden de skjedde, for eksempel i kalenderåret 2019.

– Grunnet saksbehandlingstid i FN, sett i sammenheng med at det norske bidraget ble avsluttet sent på året, er ikke alle refusjoner knyttet til oppdraget oppgjort, skriver kommunikasjonsrådgiver Lars Gjemble til Forsvarets forum. 

At ikke refusjonene er gjort opp, betraktes ikke som et avtalebrudd, supplerer han.

FN: Mangler innbetalinger fra medlemsland

Forsvarets forum har lagt fram opplysningene for FN og spurt om det gir et riktig bilde av situasjonen. 

– Det stemmer at likviditetsproblemet i FN er en av de sentrale årsakene til at det er forsinkelser i refusjonene til landene som bistår med militær- og politipersonell, skriver Nick Birnback, som er kommunikasjonssjef for departementet for fredsoperasjoner i FN, i en e-post.

– Hva er grunnen til likviditetsproblemene?

– Forsinkelser i betalingene fra medlemsstatene til FN har direkte innvirkning på FNs evne til å betale tilbake til landene som bidrar med politi og militært personell, skriver Birnback.

Frankrike har bedt Norge bidra i Mali: Dette er Takuba-styrken

Innbetalingene til FN er obligatoriske for medlemsstatene. Når det gjelder budsjettet for fredsbevarende operasjoner, regnes kravet ut fra den enkelte stats økonomi. De fem permanente medlemmene i sikkerhetsrådet må betale en høyere andel fordi de har et spesielt ansvar knyttet til ivaretakelse av internasjonal fred og sikkerhet, skriver FN på sine nettsider.  Budsjettet for juli 2019 til juni 2020 er på 6,5 milliarder dollar, eller i overkant av 66 milliarder kroner i dagens kurs. 

NB: Omregningene fra dollar til kroner ble gjort tirsdag, etter kursene som gjalt da. I etterkant har den norske kronen blitt kraftig svekket. Det skriver blant annet e24.no om.

Oversikten under viser fordelingen av innbetalingene for de ti landene med de høyeste bidragene til FNs fredsbevarende operasjoner i 2019. 

USA (27.89%)

Kina (15.21%)

Japan (8.56%)

Tyskland (6.09%)

Storbritannia (5.79%)

Frankrike (5.61%)

Italia (3.30%)

Russland (3.04%)

Canada (2.73%)

Sør-Korea (2.26%)

Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste oppdateringene hver morgen? Meld deg på her.


Finanskrise i FN

I en pressemelding i juni i fjor, redegjorde generalsekretær Antonio Guterres for at organisasjonens er i en finanskrise som skyldes flere år med for lave inntekter. Han oppfordret medlemsstatene til å legge til side politiske uenigheter og betale på tiden. 

Mot slutten av mai i fjor lå summen av ubetalte bidrag til aktive fredsbevarende operasjoner på 1,5 milliarder dollar, tilsvarende 15 milliarder kroner i dagens kurs. 

Resultatet av dette er at utbetalingene til landene som bidrar i de ulike fredsbevarende operasjonene blir forsinket. Mange av disse landene er lavinntektsland, sa generalsekretæren. 

Per 29. februar var det 22 land som har bidratt med militært- og politipersonell som venter på utbetalinger, opplyser FN til Forsvarets forum. Den totale summen for de ubetalte refusjonene er 83 millioner dollar, eller nærmere 850 millioner kroner i dagens kurs.

– Hvor står Forsvarsdepartementet i saken nå, er dette penger man fortsatt vil forsøke å få refundert?

– Det er en forventning om at alle refusjoner som blir beskrevet i eksisterende MoU-er og LoA-er vil gjøres opp. Forsvaret har en kontinuerlig dialog med NORDUN for å få refundert pengene, skriver kommunikasjonsrådgiver Gjemble.