– Hovedtemaet for møtet i Paris var hvordan europeiske land kan gjøre mer for å støtte Ukraina etter at kamphandlingen har sluttet, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
Annonse
Tirsdag var han i den franske hovedstaden sammen med 33 andre hovedsakelig europeiske forsvarssjefer, invitert av Frankrikes president Emmanuel Macron.
USA var ikke invitert. President Donald Trump la en kort periode all amerikansk støtte til Ukraina på is. Europeiske land må dermed legge en plan for hvordan de skal følge opp Ukraina, dersom USA velger ikke å bidra.
– For det første så er jo alle enige om at det viktigste vi gjør, er å støtte Ukraina i den kampen de er i nå. For Norges del handler det om å få omsatt de 85 milliardene som er satt av i 2025 til støtte til Ukraina, til konkrete ting for Ukraina akkurat her og nå, og så raskt som mulig, sier Kristoffersen.
Tips oss!
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Forsvar på sikt
På lengre sikt handler det ifølge Kristoffersen om hvordan man skal sikre at det ukrainske forsvaret fortsatt får støtte til både å rekondisjonere seg, få satt ting som er ødelagt i stand og å bygge opp det ukrainske forsvaret.
– Og i tillegg transformere det ukrainske forsvaret til et mer Nato-kompatibelt, vestlig kompatibelt forsvar, fortsetter forsvarssjefen.
Han trekker frem donasjonen av F-16 jagerfly som et bidrag til på sikt å integrere Ukrainas forsvar i Nato.
På møtet i Paris diskuterte forsvarssjefene hvordan luftrommet over Ukraina raskest mulig kan åpnes for sivil trafikk og hvordan Svartehavet kan åpnes opp for kommersiell trafikk.
– Og til slutt: Hvordan kan man bidra til at enten en våpenhvile eller en fredsavtale blir varig, sier Kristoffersen.
Flere muligheter
På forhånd ble det spekulert i om forsvarssjefene skulle ta opp spørsmålet om hvorvidt og hvordan europeiske land skulle sette soldater på bakken i Ukraina etter en eventuell freds- eller våpenhvileavtale. Forsvarssjefen svarer ikke på om fredsbevarende styrker var et tema på møtet.
– Fredsbevarende styrker er jo veldig tidlig å snakke om, fordi avtalen er jo ikke er inngått, sier han.
MØTTE PRESSEN: Med Eiffel-tårnet i bakgrunnen møtte Kristoffersen pressen i Paris.Foto: Forsvaret
Kristoffersen vil heller ikke kommentere detaljene som ble diskutert i Paris i forslagene om hva de forskjellige landene kan bidra med etter at kamphandlingene i Ukraina er avsluttet.
– Det kan være alt fra deling av informasjon og ubemannet overvåking av en eventuell delelinje til minerydding og andre ting. Og helt opp til at man faktisk også har styrker på havet og i lufta og på bakken, sier Kristoffersen.
Utmattelseskrig
Donald Trump forsøker å presse Russland og Ukraina til en våpenhvileavtale. Så langt har ikke partene kommet til enighet. Kristoffersen tror at løsningen må komme i forhandlinger og ikke på slagmarken.
– Nå står frontlinjen i øst fortsatt temmelig låst, så det er en utmattelseskrig som pågår. Og tapene er helt enorme, så det er jo ingen militær løsning på denne krigen. Løsningen ligger i diplomati, den ligger i nye avtaler, den ligger i å styrke Ukrainas forsvar, for å gjøre terskelen for å angripe så stor at de ikke blir angrepet igjen, sier han.
Russland er ikke til å stole på, mener forsvarssjefen, etter at russerne invaderte Georgia i 2008, annekterte Krym og angrep Øst-Ukraina i 2014 og gikk til fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Derfor tror han ikke at en våpenhvileavtale nødvendigvis betyr at konflikten tar slutt.
– Jeg tenker i hvert fall at en sånn våpenhvile jo egentlig er en pause. Både for Ukraina og Russland. Men igjen så kommer det til å avhenge av hvilken avtale som faktisk inngås til slutt.
