– Noen angrep har vært så intense at vi har skutt oss tomme og må lade om, samtidig som missilene flyr over hodene våre, sier NASAMS-operatøren Andrey til Forsvarets forum.

Nesten hver natt angriper Russland nabolandet Ukraina med droner og missiler. Tidligere i november ble det registrert 114 angrep i løpet av en natt, ifølge NTB. 

Døgnet rundt står mobile enheter med ukrainske luftvernsoldater klare til å skyte dem ned. Forsvarets forum har truffet noen av dem.

En av de mest avanserte luftvernsystemene Ukraina har fått er NASAMS (Norwegian/National Advanced Surface to Air Missile System). Systemet har vist seg å være svært effektivt.

Forsvarets forum møtte NASAMS-operatøren Andrey i juni 2024. Av hensyn til hans stilling som operatør på NASAMS og faren for russisk etterretning omtales han med dekknavn og er delvis tildekket på bilder

NASAMS har vist seg å være et svært bra luftvernsystem. Den største fordelen er mobiliteten, som gjør at man øker overlevelsen på utstyret. Den dekker også en sektor på 360 grader. Det gjør at jeg får veldig god oversikt og situasjonsforståelse, sier Andrey.

En annen fordel er at systemet kan jobbe i synergi med andre luftvernsystemer som IRIS-T og Patriot og med S-300 og S-125-systemene, ifølge Andrey.

– Nå er det utenkelig å forsvare Ukrainas luftrom uten NASAMS-systemet, sier han.

Mobilitet og uforutsigbarhet

Andrey kan ikke gå i detalj om hvordan de opererer, men understreker at mobilitet er en av deres største styrker. Både for å utnytte systemet best mulig og for unngå faren for at utstyret blir ødelagt eller at de selv blir drept.

– Vi skifter alltid stilling og dukker opp der fienden minst venter det. Vi har mange metoder for dette, uten at jeg kan gå nærmere inn på det, sier han.

– Er det noen utfordringer knyttet til systemet?

– Den største utfordringen for oss var overgangen fra eldre sovjetiske systemer til de mer moderne vestlige systemene. Men vi har et ordtak som sier at man «fort vender seg til gode ting.»

– Hvordan er det med tilgang på ammunisjon, reservedeler og reparasjoner?

– Det er mange ting jeg ikke kan fortelle deg, men en av de største utfordringene for oss er byråkratiske prosesser, og at det kan ta lang tid å få ting vi har behov for. Det jeg kan si, er at alle NASAMS-systemene i Ukraina er klare for kamp.

Hovedoppgaven til Andrey og de andre soldatene er å beskytte kritisk infrastruktur for Ukrainas væpnede styrker, men ifølge Andrey gjør de alt de kan for å utnytte systemet til det fulle, og på den måten beskytte samfunnet forøvrig.

De som er ansvarlig for å operere systemene og vedlikeholde dem holder det gående dag og natt, forteller Andrey.

– Vi tar ikke hensyn til oss selv. Vi er på døgnet rundt og presser oss til det ytterste for å bekjempe alle trusler som måtte komme, sier han.

Andrey forteller at angrepene fra Russland stadig øker i hyppighet og omfang.

– Det er viktig for meg at det ikke oppfattes som respektløst når jeg sier vi trenger mer. Vi er veldig takknemlige og støtten fra Vesten redder liv i Ukraina hver eneste dag. Men vi ser dessverre at det bare øker. Derfor trenger vi mer støtte, våpen og ammunisjon, sier han.

Norske instruktører

Andrey fikk opplæring på NASAMS-systemet av norske instruktører. Han husker spesielt godt hva en av de nordmennene sa til ham:

Nå trener vi dere, så dere kan trene oss senere. 

Utdanningen var intens og uten helgefri og annen form for unødvendig bruk av verdifull tid. Andrey mener fortsatt at de håndterte den intensive utdanning bra og at de raskt tok til seg den nye kunnskapen.

– Det er fordi vi allerede hadde erfaring med de sovjetiske lufvernsystemene. Selv om NASAMS er mer kompleks og avansert, så er det lettere å lære seg og enklere å bruke, sier han.

– Sånn som det er i Ukraina nå, så lærer vi hver eneste dag. Vi lærer nye metoder, fordeler og ulemper fortløpende. På den måten har vi mye å bringe til bordet når erfaringene skal utveksles, legger Andrey til.

Mobile luftvernenheter

En grønn og kamuflasjemønstret pickup kommer kjørende langs skogkanten. Luftvernsoldatene er bevæpnet med et PKM maskingevær og andre håndvåpen. På planet ligger det bærbare luftvernsystemet Igla, som betyr nål på russisk.

Tett på følger en liten lastebil. På planet har den montert en 23 mm automatkanon. Den er spesielt velegnet for å skyte ned lavtflygende droner og missiler.

Soldatene simulerer et innkommende angrep. Alle er drillet i sin oppgave og på kort tid er de klare. Det bærbare luftvernsystemet er pakket ut og klart. Soldatene saumfarer himmelen etter fiendtlige mål.

Det er en rekke varierte våpen som brukes i Russlands luftangrep mot Ukraina. Det gjør også at det kreves forskjellige våpensystemer for å forsvare ukrainsk luftrom. Ukraina har derfor opprettet små mobile luftvernenheter.

– Det finnes over 2000 enheter som oss spredt over hele landet, som aktivt jobber med å avskjære luftangrep, sier den ukrainske soldaten med kallenavn «Nord».

Han er høy, slank og lys i luggen. Det er også derfor han har fått kallenavnet.

Deres oppgave er å beskytte verdifulle våpensystemer som NASAMS, men også å jobbe som en selvstendig luftvernenhet og skyte ned fiendtlige mål, ifølge oberst Lyubov Kinal. Hun er talsperson for den ukrainske luftforsvarskommandoen.

Akkurat som vi blir bedre i våre oppgaver, så ser vi at også fienden tilpasser seg, sier hun.

Russerne har begynt å male missiler og droner i mørke farger, så de går i ett med nattehimmelen og blir vanskeligere å oppdage. Flere har også ha blitt utbedret så de lager mindre støy på vei mot målet. I tillegg har russerne ha begynt å avfyre luft-til-bakke-missiler fra større høyde, så de blir vanskeligere å se og skyte ned, forteller Kinal.

Soldatene viser oss drillen de har innøvd.

De lemper raskt av en trekasse fra planet på pickup-en.

I trekassa ligger det bærbare bakke-til-luft-missilet klar.

I løpet av et minutts tid står soldatene klare på jordet.

Framprovoserer russiske angrep

Under massive luftangrep bruker ofte fienden både droner og missiler, som kommer i forskjellige høyder. I tillegg brukes Belarus og Moldova som luftvei inn til Ukraina. Da er et tett samarbeid mellom de forskjellige enhetene viktig.

– NASAMS tar ut målene som krever lang rekkevidde, mens de mobile enhetene konsentrerer seg om de mer lavtflygende målene. Dersom de mislykkes videreformidles målene til neste enhet, sier Nord.

Han forteller at russerne påstår at de ødelegger militære mål, men i virkeligheten rammer de ofte infrastruktur og sivile mål.

— Somling med donasjoner og ammunisjon framprovoserer angrep fra fienden. Stopper det går vi tilbake til slik det var i starten av krigen. Da må folk leve livene sine i frykt og i bomberom i et forsøk på å redde flest mulig liv, sier han.

Anton Kudinov bidro i felt til denne reportasjen.