Nyheter:

I 2008 var det flere demonstrasjoner mot den nye svenske FRA-loven (tilsvarende E-loven i Norge), blant annet ble det holdt en solbrilleaksjon. Nå skal det være aktuelt å utvide den svenske loven til også å gjelde datainnhenting innenlands.

Ny svensk krangel om data- innhenting kan komme snart

Bak lukkede dører forberedes ny lovgivning for økt innhenting og lagring av datatrafikk innenfor Sveriges grenser.

Publisert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er stille etter e-skandalen i Danmark og rolig før en mulig ny storm i Sverige. Mens Norges regjering utsetter deler av den nye etterretningsloven, preller EU-domstolens innvendinger mer av i Finland.

EU-domstolens pekefinger synes ikke å ha fått like konkrete konsekvenser i våre nordiske naboland.

Fersk samtale om økt jakt

Samtidig har andre nordiske land beslektede kryssende hensyn mellom personvern på den ene siden og nasjonens behov for å oppdage og hindre f.eks. terror på den andre. Særlig i Sverige ulmer denne konflikten, og kan derfor plutselig blusse opp igjen.

Svenskene kan snart få en ny opprivende debatt om ytterligere innhenting og lagring av datatrafikk, denne gangen innenfor landets grenser.

Etter det vi erfarer har sentrale svenske politikere denne uken diskutert muligheten for å kunne øke jakten på elektronisk kommunikasjonsdata på svensk jord. Nye politiske skritt drøftes med sikte på å forberede ny lovgivning. Det er åpenbart en bevegelse i en slik retning sentralt i det politiske Sverige.

De tre bokstavene F, R og A

Bakgrunnen er denne:

I Sverige er stikkordet for gnisningene FRA-loven. I 2006 foreslo den ferske borgerlige Reinfeldt-regjeringen at Försvarets radioanstalt (FRA) skulle få lov til å spane på signaler i kabler som krysser Sveriges grenser. Det skulle omfatte både telefonkontakt og kommunikasjon via internett.

Opplegget var forberedt av den da nylig avgåtte sosialdemokratiske regjeringen under ledelse av statsminister Göran Persson.

Da saken ble behandlet i Riksdagen året etter var flertallet for loven likevel så knapt at den måtte behandles på nytt. Motstanden kom ikke bare som ventet fra Vänsterpartiet og Miljöpartiet. Internt blant de borgerlige var protestene også store. De minnet i styrke om da sentrale SV-ere demonstrerte på plenen foran Stortinget mot sin egen regjerings vedtak om å sende norske jagerfly til Afghanistan.

I regjeringspartiet Centerpartiet var reaksjonen mot FRA-loven voldsom, og helt inn i statsminister Fredrik Reinfeldts Moderaterna – Høyres søsterparti - trumfet argumentene for menneskerettigheter og frihet behovet for å jakte på fiendtlige personer og grupper. Loven ble likevel vedtatt til slutt, og trådte i kraft 1. januar 2009.

Slik ble resultatet da FRA-loven ble stemt over i Sverige i 2008.

Ønsker å tette hull snart

Sentralt i det politiske miljø i Sverige er det imidlertid en stadig større frustrasjon over at FRA-loven ikke dekker utfordringene godt nok.

Da loven ble vedtatt, var FRAs tillatelse til spaning begrenset til signalene som beveger seg over Sveriges grenser. De fikk ha lupe på trafikken mellom for eksempel Norge og Sverige. Norske myndigheter hadde motforestillinger mot svenskenes lagring og bruk at slik informasjon, men på grunn av beliggenheten er Norge avhengig av å bruke kabler i Sverige.

Hvis FRA fanger opp farlige signaler fra et annet land, kan de spane helt til personen er inne i Sverige. Innenfor Sveriges grenser opphører FRAs lovlige rett til å spane på signalene.

– Her tror jeg vi kommer til å få en debatt i Sverige i løpet av ganske nær fremtid, sier en som kjenner prosessen fra innsiden til Forsvarets forum.

Satt på spissen kan FRA i prinsippet bare følge mistenkelig kommunikasjon i Halden, men ikke når den mistenkelige personen er kommet til Strømstad. Argumentet hos sentrale svenske myndigheter vil være at dette er et paradoks som øker behovet for å endre loven.

– Det er naturlig at en signalspaning over landegrensene kan fortsette hvis en person eller gruppe tar seg inn på svensk territorium. Det kan vi få en reell diskusjon om ganske snart, sier den sentrale kilde.

Dermed kan vi vente nye bataljer der de kompliserte avveiningene med personvern igjen settes opp mot lagring av data og hvem som skal ha oversikt over og kunne bruke informasjonen. I Riksdagen synes det å være en bred enighet om at den 12 år gamle FRA-loven er moden for en oppdatering.

Finland foran Norge

Fra 1. januar i år trådte en ny lov om etterretning i kraft i Finland. Den er ikke helt ulik den nye norske e-loven.

Finnene åpner opp for mer internasjonalt etterretningssamarbeid. Samtidig har den militære etterretningstjenesten fått utvidede fullmakter til blant annet overvåking og innhenting av informasjon både i og utenfor Finland.

Finnene har ikke hatt en tilsvarende hissig offentlig debatt som svenskene om FRA-loven. Dessuten ligger finnene foran Norge når det gjelder «tilrettelagt innhenting». Det er kritikk på dette punktet fra EU-domstolen som gjør at den norske regjeringen utsetter gjennomføringen av kapittel 7 og 8 i den ny norske e-loven, slik Forsvarets forum skrev tidligere i uken.

Dette synes ikke å være noe stort problem for finnene. Debattklimaet har vært langt mildere enn i Norge og Sverige.

Med den nye E-loven har Finland fått et eget ombud for etterretningssikkerhet underlagt parlamentarisk kontroll. I Riksdagen skal et eget utvalg overvåke virksomheten.

Mørbankede dansker slikker sår

Danmark opplevde for snart tre måneder siden en ny vri på forviklinger om hvordan datakommunikasjon oppbevares og deles, og hvordan man skal forholde seg til sitt lands personvernbestemmelser. En eller flere varslere sto bak en oppsiktsvekkende avsløring i Forsvarets etterretningstjeneste.

Fra fiberoptiske kabler gjennom Danmark ble det ikke bare innhentet informasjon om danske statsborgere.

Informasjon om danskene gikk videre til etterretningskolleger i et annet land.

Riktignok til vennligsinnede USA, men å videreformidle informasjon om danske statsborgere til fremmede makter er ikke tillatt etter dansk lov.

Den danske E-sjefen måtte gå. Hans forgjenger var i sommer øverste embetsmann i Forsvarsdepartementet og påtroppende dansk ambassadør i Tyskland, men han kom seg aldri til Berlin.

Powered by Labrador CMS