Barn blir ikke spart når Kreml går til angrep på antikrigs-ytringer: – De sa jeg var fascist og forræder

Helt siden den russiske fullskala invasjonen i Ukraina startet, har russiske myndigheter gått målrettet etter mennesker som har uttalt seg offentlig mot krigen, deltatt i anti-krigsdemonstrasjoner eller publisert innhold mot krigføringen i sosiale medier.

Og det er ikke kun myndige som blir straffeforfulgt. Mange barn og tenåringer har møtt rettslige konsekvenser etter å ha kritisert invasjonen. En av de mest kjente sakene er rettsforfølgelsen av Varja Zholiker, en jente i 5. klasse ved en skole i Moskva.

Hun skulket en av de lovpålagte «patriotiske» undervisningstimene og la ut et pro-ukrainsk bilde som sin «avatar» på internett, og ble senere avhørt av russiske anti-ekstremismeoffiserer.

Varjas historie er imidlertid langt fra unik. Journalister fra det uavhengige gravenettstedet Verstka har funnet ut at barn har blitt truet og fått høye bøter fra politiet etter å ha kritisert den russiske krigsføringen i Ukraina. Meduza publiserer her en nedkortet versjon av den originale artikkelen.

– Jeg følte meg som en heks i middelalderen

Ved skolen til 17 år gamle Zari (navnet er endret) ble det i mai 2022 holdt seremoni for å markere slutten av studieåret. Zari skulle lese et dikt på arrangementet.

Før Zari skulle på scenen tok skolens rektor ordet. Rektoren kunne fortelle at hun hadde gode nyheter: Den russiske hæren hadde akkurat erobret det store jern- og stålverket Azovstal i Mariupol.

Da Zari hørte hva rektoren fortalte, ble hun sint. Da det ble hennes tur til å lese diktet, gikk hun bort til mikrofonen og ropte:

– Nei til krig! Frihet for Ukraina! Putin er djevelen!

Noen filmet Zaris utbrudd og det gikk ikke lang tid før videoen spredte seg i sosiale medier. Reaksjonene var blandet. Mange personer kom med sjikanerende kommentarer, mens andre berømte jentas tapperhet.

Responsen ved Zaris skole var imidlertid langt fra ambivalent. Ingen støttet henne der. Zari forteller hva som skjedde fra det øyeblikket hun ropte ut sin frustrasjon:

Les også:

«Kanonføde-fordelen»:
Derfor er Wagner mer effektiv på slagmarken enn det russiske militæret

– Alle til stede på seremonien skrek til meg. Alle var virkelig sinte. De kalte meg en fascist, en forræder og en skam for landet mitt.

Politiet dukket opp kort tid etter. De konfiskerte 17-åringens telefon og tok henne med til politistasjonen.

– Det kom verbale fornærmelser hele tiden, forteller Zari.

– Jeg følte meg som en heks i middelalderen. Eller som en seriemorder. De holdt meg på politistasjonen i omtrent fem timer. Det er vanskelig å huske. De slo meg ikke. De fortalte meg at jeg var dum og at jeg ikke forstod noen ting. Og de fornærmet ukrainere også.

Senere dukket det opp en video på internett som viste Zari og hennes mor. De ba om unnskyldning. I videoen står Zari foran skolebygningen og forteller at hun hadde «eksamensangst» og at hun angret sin oppførsel – og at det hele skyltes at hun ønsket å få oppmerksomhet.

Moren, som ser fortvilet ut, sier datterens handlinger var «emosjonelle og tankeløse». Moren beklager at hun ikke klarte å oppdra datteren skikkelig.

Ifølge Zari ble videoen filmet av personer fra den lokale by-administrasjonen. 17-åringen fikk utdelt et manus og ble bedt om å lese det opp foran kamera.

På spørsmål om hva 17-åringen tenker om hva hun sa under skoleseremonien, svarer hun:

– Jeg kommer ikke til å svare på det. Jeg er i politiets registre nå.

Zari forteller at myndighetene har advart henne om å involvere seg i andre tilsvarende hendelser. Da vil politiet åpne en straffesak og «ødelegge livet» til hele familien hennes.

– Tror du vi ikke kan banke dritten ut av deg bare fordi du er mindreårig?

Ifølge den uavhengige organisasjonen OVD-Info, som kartlegger politisk forfølgelse i Russland, ble minst sju personer under 18 år siktet for å ha kommet med anti-krigsuttalelser i 2022.

I tillegg til fredelig protester og uttalelser, har noen tenåringer også engasjert seg direkte i aksjoner for å arbeide imot Russlands krigføring. 30. januar i år rapporterte OVD-Info at den føderale sikkerhetstjenesten, FSB, hadde arrestert tre åttendeklassinger utenfor Moskva.

Ungdommene hadde gjort skadeverk på et jernbanespor. Ifølge oppslag i media hadde se satt fyr på en boks tilknyttet signalanlegget. FSB hevdet at ungdommene handlet på «instrukser fra ukjente aktører» på meldingstjenesten Telegram.

FSB oppfordret russere til å «forbli årvåkne og ikke følge instrukser fra personer som blir brukt av de ukrainske etterretningstjenestene til å begå sabotasje på infrastruktur».

Det er foreløpig uklart hvilke siktelser som vil møte tenåringene. FSB har sagt at handlingene kan klassifiseres både som terrorhandling eller en såkalt «avledning». Begge er lovbrudd som kan sende ungdommene i fengsel.

Mens straffesaker mot mindreårige fremdeles er relativt sjelden i Russland, blir arrestasjoner, trusler, trakassering og anklager om mindre lovbrudd stadig mer vanlig.

Mindreårige har blitt arrestert for å ha deltatt i demonstrasjoner i solidaritet med Ukraina og har også fått bøter for «forbrytelser» som å henge opp plakater, skrive anti-krigsinnlegg på Telegram, tegne antikriggraffiti i flere russiske byer. På Krym ble en kvinnelig student rapportert til FSB etter at hun tegnet et ukrainsk flagg i notatboken.

Andrej, en 16-åring fra Vladimir-regionen øst for Moskva, er en av tenåringene som er blitt siktet for sine antikrigs-holdninger. Andrej fortalte i intervjuet med Vertstka at han lenge har vært kjent som en «Navalnyj-fan» blant medelever og skolens personell.

Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, sluttet Andrej å delta i anti-myndighetsprotester i frykt for å bli arrestert. Men etter at den russiske presidenten Vladimir Putin annonserte delvis mobilisering i september i fjor, klarte ikke Andrej å sitte stille lenger.

– Den 21. september var både jeg og min venn så opprørte. Vi ble enige om at noe måtte gjøres, sa han i intervjuet med Vertska.

Les også:

– Jeg ønsker fred i verden. Og at pappa skal komme hjem

– Vi satte oss på bussen og tok den så langt som til Vladimir by, hvor det vanligvis holdes protester. Vi var skuffet over å se hvor få mennesker som hadde møtt opp. Det var nesten ingen demonstranter.

– Men politiet var overalt. De kom bort til alle – også personer som bare gikk forbi eller ventet på busstoppet. Jeg så ingen personer som holdt opp plakater eller ropte slagord. Men likevel arresterte politiet folk.

Andrej bestemte seg for å ta opp en video på stedet. Umiddelbart etter at hadde funnet frem telefonen, kom politiet bort til ham. Både Andrej og vennen hans ble dratt inn i en politibil.

På vei inn til arresten ble kameratene tvunget til å gi fra seg telefonene sine. Om de ikke gjorde det, forteller Andrej, lovet politibetjentene å «ta dem for å ha vært ulydige overfor politiet».

På stasjonen krevde politiet at Andrej skulle låse opp telefonen, men han nektet.

– Måten du oppfører deg på vil avgjøre hvilke konsekvenser dette får for deg. Så lås opp telefonen, skal en offiser ha sagt til ham.

Da Andrej ikke ville gjøre som politiet sa, truet de ham direkte:

– Tror du vi ikke kan banke dritten ut av deg bare fordi du er mindreårig?

Til slutt dukket foreldrene opp for å hente Andrej.

– De er ikke veldig enige i mitt standpunkt. Men de viste ikke mye følelser. De bare så sint på meg. Min far sa noe slikt som «flott jobbet, for en flott gave dette var til din mor». Hun hadde snart bursdag.

Noen dager senere stoppet politiet Andrej da han var på vei ut av hjemmet sitt.

– De kom bort til meg og sa «ring foreldrene dine, så drar vi».

Selv om Andrej hadde nektet å låse opp telefonen sin for betjentene, hadde politiet sett noen meldinger på 16-åringens skjerm. Disse meldingene hadde blitt brukt til å leite seg fram til Andrejs offentlige Telegram-kanal. Der hadde han blant annet delt et innlegg som oppfordret til protest mot mobiliseringen organisert av en lokal aktivist og organisasjonen Vesna (Vår).

– Og det er dette de brukte som grunnlaget for anklagene mot meg: Deltakelse i uautoriserte protester.

Andrejs sak ble henvist til en kommisjon for ungdomssaker som ga 16-åringen en bot på 20.000 rubler, rundt 2500 kroner. Som en del av prosedyren, ble Andrejs skolemappe lest opp.

Her stod det at 16-åringen var en disiplinert og god student, men at han også «tar aktive standpunkt i samfunnet, støtter Aleksej Navalnyj, og anklager myndighetene for korrupsjon».

Et medlem av kommisjonen var en person fra den lokale administrasjonen. Andrej hadde aldri møtt personen før.

– Han spurte om jeg betraktet ham som korrupt. Han snakket også om nazismen i Ukraina.

Andrej har meldeplikt hos politiet en gang i uken. Her blir 16-åringen minnet på av betjentene om at han «ikke burde delta i protester eller skrive dårlige poster i sosiale medier».

Andrej valgte å ta straffen i frykt for at ting kunne bli verre. En kjent blogger og hennes følgere hjalp 16-åringen med å samle inn penger for å betale boten.

– Det var Z-er overalt i byen vår, og det gjorde meg forbanna

Vera, som ikke er hennes egentlige navn, er en 17 år gammel jente fra en by i Tsjeliabinsk-regionen øst for Ural-fjellene. Hun ble stoppet av en FSB-offiser i oktober i fjor da hun ville henge opp en antikrigsplakat. Da betjenten fant ut at Vera ikke var 18 år, ble hun bedt om å ringe sine foreldre.

– Jeg ringte min mor, men var så redd at jeg bare ga telefonen min til FSB-mannen. Han fortalte min mor at hun måtte komme og møte oss. Han kunne ikke gjøre noe overfor meg uten at foreldrene mine var til stede».

Vera fant fort ut at FSB-mannen visste at 17-åringen hadde skulket flere «patriotisme»-timer den siste tiden. Mannen ba Vera slutte å lese «tull» på Internett og heller følge «patriotiske» Telegram-kanaler.

Da Veras mor kom til stedet, ble både mor og datter tatt med til politistasjonen. Der ble de holdt i rundt åtte timer. Vera ble til slutt siktet for å ha diskreditert den russiske hæren. Moren ble siktet for å ha unnlatt å oppfylle sine foreldreforpliktelser.

Anklagene skremte Vera, selv om 17-åringen ikke så seg skyldig i hva politiet anklaget henne for. Hun fortalte noen venner hva som var skjedd. En av dem oppfordret Vera til å ta kontakt med Andrej Lepyokhin, en advokat i den kjente menneskerettighetsgruppen Agora.

Lepyokhin tok saken til Vera og han var til stede i den første høringen i saken som skulle opp for kommisjonen for ungdomssaker. Men saken ble utsatt først én gang, deretter to ganger til. Da saken endelig kom opp, var ikke advokat Lepyokhin i stand til å delta.

– Høringen fant sted den 27. desember. Jeg kom alene dit. De leste opp beslutningen. Deretter tok kommisjonens leder fram noen naziplakater som han selv hadde skrevet ut. Han sa at det å oppfordre til fred var en kjent politisk strategi».

Vera fikk en bot på 30.000 rubler, rundt 3800 kroner.

Advokat Andrej Lepyokhin forteller Verstka at han har forberedt en anke mot kommisjonens avgjørelse, men at kommisjonen nektet å akseptere den, siden de hevder avgjørelsen allerede har tredd i kraft. Nå planlegger Lepyokhin å anke rettens avgjørelse om å avvise hans første ankeforsøk.

– Denne jenta ble tiltalt for å ha gitt uttrykk for sin mening. For å skrive ordet «krig». Det er tull i seg selv. Hvordan kan du straffeforfølge noen for å diskreditere hæren ved å bruke det ordet?»

Ifølge Lepyokhin er hverdagen blitt vanskelig for Vera i hjembyen. Mange mennesker har vendt seg mot henne. Og lokale myndigheter ser på 17-åringens beslutning om å få hjelp fra advokat som en uforskammet handling.

Men Vera angrer ikke på sine handlinger.

Les også:

Britisk Ukraina-veteran: – Det var akkurat som i «Saving Private Ryan»

– Byen vår er dekket av Z-er, og det gjorde meg forbanna. Jeg ønsket å vise et alternativt perspektiv, å vise at ikke alle russere støtter krigen.

Arrestasjonen av Vera har vært gjenstand for heftig debatt i sosiale medier i Russland. Noen mener at 17-åringen ikke har handlet av fri vilje, men på vegne av en tredjepart.

Andre støtter Vera. En person skrev:

– Dette er en sak som bekrefter at ungdommen er klokere enn voksne.

Meduza er en anerkjent, uavhengig russisks nettavis, stiftet av journalister som måtte rømme Russland etter annekteringen av Krim i 2014. Meduza publiserer på russisk og engelsk og dekker krigen i Ukraina tett. Meduza fikk Fritt Ords pris for 2022. Forsvarets forum har tillatelse til å republisere Meduzas artikler på norsk.

Oversatt av Amund Trellevik