Meninger
En amerikansk katastrofe
Hvilken rett har vestlige demokratier nå til å kreve at et hvilket som helst regime eller en hvilken som helst politiker overholder internasjonale regler og normer?
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Vi fikk nettopp en forsmak på den bisarre bevissthetsstrømmen – «stream of consciousness» – som vil komme fra Det hvite hus i løpet av de neste fire årene: USA kan komme til å ekspandere territorielt ved å overta Grønland, Panamakanalen og muligens også Canada.
Kanskje senator Marco Rubio, Donald Trumps kandidat til utenriksministerposten, burde advare sin sjef om at slike gnistrende geopolitiske grublerier kan få russerne til å tenke på å ta tilbake Alaska.
Trump er en dypt uvitende mann. Hans kunnskap om verden ser ut til å begrense seg til det han har tilegnet seg ved å se på TV.
I løpet av hans første presidentperiode ble verdens ledere, særlig mange av de europeiske politikerne han møtte, lamslått av hans mentale tabula rasa.
Den ene gangen han ble observert med en bok i hånden – Bibelen, intet mindre – var under den beryktede fotograferingen utenfor St. John’s Church under George Floyd-demonstrasjonene i Washington D.C.
Uskikket
Som om uvitenhet ikke var ille nok, har USAs kommende president blitt tiltalt for seksuelle overgrep og er en dømt forbryter. Han er en venn av innvandringsfiendtlige nasjonalister og rasister, en kuppmaker og oppvigler og en serieløgner som fremhever fiktive kannibalers dyder. Han er en klassisk svindler – og mer enn halvparten av USAs velgere ser ikke ut til å få nok av ham.
Lenge før presidentvalget i 2024 visste den politiske eliten i USA alt som var å vite om Trump – at han var uskikket til å lede landet – og heller ikke de vegret seg.
Trump ble stilt for riksrett to ganger i løpet av sin første presidentperiode, og to ganger ble han erklært skikket av senatorer fra sitt eget parti til å være leder for Vestens største demokrati. Ved å stemme for å frikjenne Trump to ganger, nektet de republikanske senatorene å diskvalifisere Trump som amerikansk president – og gjorde det dermed – med overlegg – mulig for ham å vende tilbake til Det hvite hus.
Ringvirkningene av denne katastrofen går langt utover det å gjøre skam på den amerikanske drømmen. Dette undergraver grunnlaget for den politiske ordenen verden over.
Hvilken rett har vestlige demokratier nå til å kreve at et hvilket som helst regime eller en hvilken som helst politiker overholder internasjonale regler og normer?
Lovløshetens løkke
Hvordan kan vi med rak rygg rette en pekefinger mot ledere som Aleksandr Lukasjenko og Nicolás Maduro når de fornekter resultatene av valg de har tapt? Og hvordan kan vi bevare vår troverdighet og hva kan vi forvente når vi kritiserer Vladimir Putin for løgnene om hans morderiske krig i Ukraina når USA har en president som spinner alternative fakta?
Lenin sa som kjent at kapitalistene, av egeninteresse, ville selge bolsjevikene det tauet som bolsjevikene senere skulle henge dem med. Den amerikanske politiske eliten overgikk Lenins forventninger. Trumps medhjelpere tvinnet lovløshetens tau, bandt løkken, stakk vårt kollektive hode inn i den og hengte den amerikanske republikken – uten noe hjelp fra bolsjevikene.
En dag vil kloke hoder vise hvordan alt dette var en konsekvens av den pågående informasjonsteknologiske revolusjonen, som sannsynligvis har større innvirkning på sosiale relasjoner og offentlig debatt enn oppfinnelsen av trykkekunsten hadde i sin tid.
Før vi forsøker å forstå hvorfor de eksisterende institusjonene ikke ser ut til å være i stand til å håndtere disse revolusjonerende endringene og samtidig ivareta en liberal demokratisk orden, bør vi merke oss at dette ikke vil være første gang storslåtte og forseggjorte fellesprosjekter går i vasken.
De amerikanske grunnlovsfedrene, som var en usedvanlig begavet samling av skarpsindige politiske tenkere og dyktige skribenter, tenkte gjennom mange av fallgruvene som kunne få deres foreslåtte styresett til å spore av. De forsvarte dette styresettet på en glimrende måte i The Federalist Papers.
Men til tross for sin gode forståelse av menneskelig dårskap og personlig overmot, klarte de ikke å reise institusjonelle voller for å beskytte USAs grunnlov mot den tidligere programlederen for et reality-show og eieren av Miss Universe-kåringen.
Mektige venner
En mann som etter sigende spaserte uanmeldt inn i en garderobe full av halvnakne tenåringsdeltakere i en missekonkurranse, er i ferd med å kjøre grunnlovsfedrenes intrikate og inspirerende opplysningsprosjekt i grøfta.
Trump gjør selvfølgelig ikke dette helt på egen hånd. De som har satt ham i stand til å gjøre dette, er ikke bare støttespillere fra den politiske eliten, men også noen svært rike mennesker (inkludert verdens rikeste person) og – viktigst av alt – 77 millioner amerikanske velgere.
Sist gang en stor nasjon med politisk innflytelse langt utenfor landets grenser falt for en demagog, som spydde ut hatefulle ytringer, tok det 12 år og 70 millioner døde før Vesten kunne begynne arbeidet med å reise seg av asken.
Å bygge og opprettholde en liberal institusjonell orden krever mange år, om ikke generasjoner, med hardt arbeid så vel som visjonære embetsmenn og et og annet mirakel. Hvor lang tid vil det ta å gjenoppbygge det Trump vil ødelegge?
I beste fall må vi vente i fire år for å få svar. I mellomtiden er jeg ikke optimistisk – selv om en god psykologvenn mente at mine følelser bare er et tegn på senilitet.
Project Syndicate er en internasjonal medieorganisasjon som publiserer kommentarer, kronikker og analyser om en rekke tema. Kronikkene er skrevet av blant annet politiske ledere, aktivister, forskere og ulike beslutningstakere i ulike land.
Forsvarets forum har tillatelse til å republisere kronikker fra Project Syndicate på norsk.
Oversatt fra engelsk av Marius Gustavson.
Copyright: Project Syndicate, 2025.
