Bedre med Trump-seier
enn blodbad

Slik det nå ser ut, rett før valget 5. november i USA, går det mot et knapt flertall for én av kandidatene. Det vil ta tid, mange dager, kanskje uker, før opptelling og avklaring etter påstander om fusk er gjennomført. 

Viser sluttresultatet at Donald Trump fikk det fornødne flertall, som gir tilstrekkelig antall valgmenn, går det bra; Kamala Harris vil akseptere at hun tapte og gratulere Trump med seieren.

 Vinner Harris en knapp seier, går det ikke bra. Det vil med høy sannsynlighet ikke bli akseptert av Trump, og det kan bli voldelig, svært voldelig, endog med blodsutgytelse. Proud Boys og Oath Keepers vil stå klare - med våpen i hånd.

Den siste uken har vi lest om mottaksstasjoner for forhåndsstemmer som er satt i brann og trusler mot valgmedarbeidere. Dette er kun toppen av isfjellet, som det heter. Det har i flere måneder pågått en operasjon for å forberede sabotering av et valgresultat 5. november som viser flertall for demokratenes presidentkandidat ved første opptelling av avgitte stemmer. 

Et stort antall søksmål er fremsatt av advokater som sogner til det republikanske partiet og MAGA-bevegelsen med formål å diskvalifisere bestemte grupper i de såkalte vippestatene fra å kunne stemme. Eksperter i States United Democracy Center, som overvåker valgprosessene på upartisk grunnlag, sier at dette kan gi grunnlag for å fremsette krav – aldri så mye falske - om underkjenning av så mange stemmer at det kan tippe et resultat fra den ene til den andre kandidaten. Visepresidenten i nevnte organisasjon, Lizzie Ulmer sa sist onsdag til mediene: This pre-election period is really like, chaos is the strategy . All this litigation is really about throwing sand in the gears in our election system, and then being able to point to that as an example, saying, ‘See, it doesn’t work, so you shouldn’t trust it’.

Nyheter

Tidligere amerikansk forsvarssjef frykter krigsrett

For det amerikanske samfunn – eller skal vi heller si de tusener av ulike etniske, sosiale, religiøse og kulturelle samfunn i dette enorme konglomerat som utgjør «De forente stater», vil Trump bli en ulykke. Ikke så mye materielt på kort sikt; men med stor skade på demokrati, rettsstat og klima etter fire år med ham i Det hvite hus. 

Les også: Hvis Trump vinner blir EU Norges beste alternativ 

Det er ikke mye «forent» i USA; selv om flagget og nasjonalhymnen får det til å svulme i mange amerikaneres bryst, er det andre følelser som svulmer når våpenlov, abortlov og immigranter blir samtaleemner. Naboer vegrer seg for å snakke politikk over gjerdet; sågar i familiesammenkomster kan politikk være tabubelagt om man er usikker på enkeltes partipreferanse.

Våpen er aldri langt unna for en amerikaner. Det er et voldelig samfunn, rett og slett. Rasismen er det skumleste, fordi den ligger der og ulmer i folkedypet, med særlige utslag i politikorpsenes adferd overfor fargede, og den nøres oppunder av narsissisten og rasisten Trump.

Hitler-inspirert 

Jeg registrerer at stadig flere deltakere i den løpende meningsutveksling om valgthrilleren i USA søker å dempe frykten for hva Trump i praksis vil gjøre etter å ha inntatt maktens høyborg, og ikke tro at han vil gjøre alt han sier at han vil gjøre. Den outrerte språkbruk i valgkampen, som er preget av lettvint omgang med sannheten, nærmest Hitler-inspirerte tirader om innvandrere som skadedyr og dypt krenkende beskrivelser av politiske motstandere. 

Mon det – etter min mening er mannen dødsens farlig, fordi han er hevngjerrig og blottet for empati, med de aller fleste trekkene til en manipulerende psykopat med sosiopatens uberegnelighet og følelsesmessige ustabilitet. Han røper beundring for autoritære statsledere, blant annet Putin. Trump skårer på 12 av psykopatens 14 karaktertrekk, har jeg funnet ut. Andre gir ham full pott.

Urovekkende og hevngjerrig 

General Mark Milley, som var leder av Joint Chiefs of Staff det siste året under Trumps presidenttid, tror at han vil bli stilt for krigsrett med Trump som president. Milley ringte nemlig den kinesiske forsvarssjefen under ett av Trumps raseriutbrudd i fri, offentlig dressur, for å forsikre om at presidentens truende språk ikke var så farlig som det kunne høres ut som. 

Mens Milley ganske sikkert vil ta en riksrettssak nærmest som en ære, er det en annen reaksjon på Trumps hevngjerrige legning, som er både patetisk og urovekkende, nemlig Washington Post-eier, Jeff Bezos’ beslutning om at avisen ikke skal ytre støtte til Kamala Harris i presidentvalget.

 Når den frie presse bøyer nakken på denne måten er en av demokratiets bærebjelker i ferd med å gi etter. «Enemy of the people» er Trumps forkvaklede mening om og merkelapp på den frie presse i USA.

En narsissistisk boble 

Det er og blir amerikanerne det er synd på om Trump får fire nye år som president. Han vil være godt forberedt denne gangen, og presidentens «executive ordres» vil strømme ut fra Det ovale kontor fra første time, om alt han vil fikse som ikke krever behandling i Kongressen. 

Om han skulle være så forstyrret i den narsissistiske boblen han befinner seg, at rådgivere som Steve Bannon og Stephen Miller, som gjerne ser «Washington-sumpen» brenne, får gjennomslag, kan Trump i verste fall prøve seg på et statskupp i 2028. Det avhenger av hvor langt han kommer i å svekke rettsapparatet og den eksisterende militære kommandolinje. 

USAs militære sjefer avlegger ed om lojalitet til forfatningen, ikke presidenten. Slik svekkelse kan neppe skje på lovlig vis, slik forslag om nye lover og endringer i eksisterende lover behandles i de to kamrene i Kongressen. Der er det både filibuster og andre finurlige knep som kan legge hindre i veien. Men det kan bli stygt, med utnevnelse av dommere, ledersjiktet i Pentagon og militære toppsjefer med Trump-sympatier, som under press kan komme til å gå på akkord med både moral, lover og lojalitet.

En plan 

Blir det Trumps MAGA-politikk i fire år fra 20. januar neste år, kan vi imidlertid komme til å se en del fordelaktige konsekvenser for «resten av verden». Det vil høyst sannsynlig bli slutt på krigshandlingene i Ukraina etter at Vladimir Putin og Donald Trump har snakket sammen. De har nok allerede en plan for det, de to. Hva den går ut på har jeg tanker om, men det vil føre for langt å ta det med i denne omgangen.

Utfallet av presidentvalget får helt sikkert stor betydning for Ukraina som statsdannelse og ukrainerne som folk, positiv ved at krigshandlingene med drepingen og lemlestingen av ukrainere og russere kommer til opphør, negativ ved at Trump vil være svak med hensyn til å ivareta ukrainske interesser i fredsforhandlingene som følger etter en våpenhvile.

Nå er det imidlertid amerikanernes skjebne som ligger i vektskålen.

Meninger

Hva med å sette Norge først
for en gangs skyld?