Nordens sjøforsvar forbereder seg på Nato-utvidelse: – For Russland er det én retning

– Vår hensikt er å bidra mer til praktisk kunnskap og bidra til hva det vil si å være med i Nato. I Norge er det stor entusiasme rundt Sverige og Finlands medlemskap.

Det sier kontreadmiral og sjef for Sjøforsvaret i Norge Rune Andersen til Forsvarets forum. Mandag og tirsdag denne uken ble det arrangert en samling for ledere og stab i de norske, svenske, danske og finske sjøforsvarene på Haakonsvern i Bergen.

– Det er et uformelt møte hvor vi diskuterer alle sider av våre erfaringer som Nato-medlemmer. Hensikten er å gjøre prosessen enklere for Sverige og Finland der hvorP de står i sin søknad om Nato-medlemskap, sier Andersen.

Les også: Sverige ruster opp på Gotland

Brigadegeneral Patrik Gardesten fra Sveriges sjøforsvar mener det er nyttig.

– Fra Finlands og Sveriges side er vi veldig takknemlige for initiativet. For oss finnes det ikke bedre rådgivere enn Norge og Danmark, sier han.

Rundt 50 personer fra Norge, Sverige, Finland og Danmark deltok på samlingen.

Maritimt samarbeid

Sjøforsvarssjef Andersen viser til at det nå pågår samtaler mellom de nordiske sjefene i Luftforsvaret og sjefene i Hæren, og at det derfor er naturlig at sjøforsvarene også kommer tettere.

Lederne for sjøforsvarene har møttes fire ganger i løpet av det siste halve året, men nå er det viktig at stabene som skal jobbe sammen blir kjent, mener han.

– Når det gjelder land- og luftoperasjoner, kan man se på kartet og tenke «her er det muligheter». Det er ikke sikkert det er like mye overlapp for sjøforsvarene, sier Andersen.

Likevel er det noen punkter som kan være viktige å samarbeide om. Det kan man dra nytte av.

– Sverige og Finland har en flåte som er skreddersydd for operasjoner i Østerssjøen. Norge har en flåte som er skreddersydd ute på kysten, med også Atlanterhavet. Det å operere i Østersjøen, med bunnforholdene og dybdeforholdene som er der, er et annerledes undervannsdomene å operere i, sier Andersen.

Les også: En konstruktiv redsel?

Tettere Skagerrak-koordinering

Svenske Gardesten trekker særlig frem informasjonsutveksling som minst like viktig som materielt samarbeid.

– Som forhåpentligvis framtidig medlem i Nato vil det være kjempeviktig for oss å kunne bytte informasjon. Vi har god kontroll over Østersjøen som vi gjerne deler med partnere og allierte. Det henger i hop med informasjonen og oversikten dere har over Atlanteren, sier Gardesten.

Forsvar av øst og vest henger sammen, mener de.

– For Russland er det én retning, konstaterer den norske sjøforsvarssjefen.

Kompetansebygging, faglig samarbeid og utstyrsutveksling er noen av punktene Andersen og Gardesten mener vil bli lettere med svensk og finsk Nato-medlemskap.

– Jeg tror også det er et potensial for å koordinere tettere i Skagerrak-området, sier Andersen.

– Tar ikke seieren på forskudd

Finland og Sverige fikk ja til å kunne bli tatt med i forsvarsalliansen i sommer, etter at Tyrkia trakk sitt veto som følge av en rekke politiske innrømmelser fra de to nordiske landene. Sverige forlater dermed 200 år med militær alliansefrihet.

Søknadsprosessen er i gang, men det er fortsatt flere steg som gjenstår før de kan bli innlemmet i alliansen. Brigadegeneral Gardesten sier det trås varsomt.

– Svenskene er forsiktige, og finnene er enda mer forsiktige. Vi tar ikke seieren på forskudd. Det har vært veldig stillingstagende i politikken i Sverige, så dette møtet er ikke «job training», men «fact finding», sier Gardesten.

Les også: Norges øyne mot Russland