Morgendrillen

FN: Kåre E. Brændeland er militærrådgiver ved den norske FN-delegasjonen i New York. Her i samtale med Norges FN-ambassadør Mona Juul.

Kåre Brændeland løper gjerne, men på ingen måte maraton

Den dekorerte obersten anbefaler godt humør og talkumpulver på øvelse, og bekymrer seg for utviklingen i Sahel-regionen.

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret

Navn: Kåre Emil Brændeland

Alder: 49 svært unge år.

Yrke: Oberst og militærrådgiver i sikkerhetsråds-teamet ved den norske FN-delegasjonen.

Sted: New York City, 35 etasjer over 2nd avenue.

Se slideshow med bilder fra Brændeland sin karriere og fra utdelingen av Krigskorset med sverd lenger ned i saken!

Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– 06:57, spretter opp med en gang klokka ringer uten snooze funksjon. Militærlivet har lært meg at det er det beste for meg!

Hva er det første du gjør?

– Rask dusj før jeg sjekker nattens internasjonale nyheter (New York Times nettversjon, med flere). Må holde seg oppdatert i Sikkerhetsrådet, vet du!

Når starter arbeidet?

FN: Brændeland var bataljonssjef i Tsjad i 2009 og 2010.

– Her i New York begynner dagen normalt klokken 09:00, men varer desto lengre i andre enden. Som oftest litt utpå kvelden, ofte med helgearbeid – for eksempel for å forberede mandagsmøter i Sikkerhetsrådet, eller skrive rapporter fra sene fredagsmøter.

Pensko eller feltstøvler?

– Nå for tiden kun pensko, det daglige diplomatiske arbeidsantrekket er dress og slips. Hærens serviceuniform kun til møtene i rådets militærkomité.

Pumpe jern eller løpe maraton?

– Løpe, men på ingen måte maraton….

Beste triks for velferd på øvelse?

– Spre godt humør, uansett! Mer praktisk – talkumpulver i feltstøvler, sokker og boxer er undervurdert! Holder deg både tørr og velduftende under feltforhold :)

Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– I den grad man kan kalle tjeneste i tysk divisjonsstab i ISAF (den NATO-ledede militære styrken i Afghanistan, journ. anm.) en øvelse; at absolutt samtlige ble værende på kontoret helt til den tyske generalen (med navn Kneip) forlot sitt, uavhengig av om de hadde noe å gjøre eller hvor sent det var.

– Så gikk de samlet flokk bort til det velfylte tyske øl teltet i Mazar-E-Sharif, som igjen betød Pepsi Max for min del (norsk no-can rule, som for så vidt er av det gode).

Se slideshowet med bilder fra Brændelands karriere under!

I 2014 fikk Brændeland tildelt Krigskorset med sverd, for sin innsats i Bosnia. 21 år gammel ledet han evakueringen av sykehuset i Gorazde, under svært krevende forhold. Foto: Christian Nørstebø.
UTDELING: Brændeland ble tildelt Krigskorset med sverd «for på særlig fremragende måte å ha utvist tapperhet og ledelse under kamp i internasjonale operasjoner i Bosnia-Hercegovina i 1994». Foto: Christian Nørstebø.
PÅ JOBB: Her sammen med Erna Solberg, Ine Marie Eriksen Søreide og Mona Juul. Foto: Privat.
JUBEL: Feiring etter at Norge ble valgt inn i sikkerhetsrådet. Foto: Privat.
FERSK: En ung fenrik Brændeland, rundt tiden han tjenestegjorde i Bosnia. Foto: Privat.
BOSNIA: Fra Brændelands tid i FN-tjeneste i Bosnia. Foto: Privat.
BOSNIA: Fra Brændelands tid i FN-tjeneste i Bosnia. Foto: Privat.

Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– En hvilken som helst feltrepresentant for Leger uten grenser (Medecins Sans Frontieres). De gjør en fantastisk, ikke-betalt og uselvisk jobb i de verste konfliktområdene i verden i dag.

– De blir når de fleste andre drar, ofte med fare for eget liv, på steder hvor mange andre ikke tør å operere, respekt!

Smartklokke – yay or nay?

– Yay, all slags mer eller mindre relevant statistikk som kan settes opp i et diagram er gøy!

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Som del av Sikkerhetsråds-teamet her i New York vil jeg si en verdensordning i sterk endring; herunder økende press mot den multilaterale verdensorden, internasjonal lov, demokrati og menneskerettigheter, er utfordringer vi står ovenfor her i New York hver eneste dag.

– Det er viktigere enn noen sinne å stå opp for de verdiene vår egen nasjon ble tuftet på! Det er også en hovedårsak til at lille Norge tar på seg sin del av ansvaret ved å være medlem av Rådet i år og neste år.

– For Forsvaret mer generelt, er det den transformasjonsfasen vi nå er inne i etter NATOs 20-årige ekspedisjonære fase til fokus på nasjonale operasjoner, både mentalt, fysisk og konseptuelt.

– Samtidig er det et økende behov for flere (vestlige) bidrag til FNs fredsoperasjoner. Jeg tror selv at den svært negative og bekymringsfulle utviklingen i Sahel, som innbefatter fremvoksende terrorgrupper (både Al-Qaida og ISIL-affilierte), en eksplosiv befolkningsøkning (FN estimerer 1,2 milliarder økning kun i Sahel-beltet de neste 20 årene) og klodens verste effekter av klimaendringer akkurat her, i større grad enn vi i dag tar innover oss vil treffe Europa. Ikke bare på kort sikt, men i et 50 års perspektiv.

– Mange trodde at den store migrasjonsbølgen som traff Europa for noen år siden handlet om krigen i Irak og Syria, men 90 prosent av disse kom faktisk fra Sahel og Nord-Afrika. Husk hva første bølge gjorde med europeiske demokratier, med politisk polemikk, fascismen som igjen vokser frem i Øst-Europa, Brexit eller et vedvarende politisk kaos i Sverige for den saks skyld.

– Jeg tror dette kan komme til å bli mye mer dimensjonerende for europeisk sikkerhetspolitikk, humanitærpolitikk og sågar forsvarspolitikk enn mange tar innover seg i dag. Et stikkord her er eksempelvis cohesion (samhold) innad i NATO og EU, men også europeisk byrdefordeling. I dette landskapet tror jeg vi vil se flere vestlige FN-bidrag de neste 10 årene, da typisk med mindre nisjekapasiteter som gjør fredsoperasjonene mer effektive, noe som også vil gavne Europa.

Powered by Labrador CMS