Kultur

NOBELPRISVINNER: Forfatter John Steinbeck (1902-1968) under et besøk i Vietnam i 1966.

To bøker som har gjort inntrykk på forsvarssjefen

Begge bøkene har forsvarsvilje som sentralt tema.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– En bok som har gjort stort inntrykk på meg er en propagandabok som ble skrevet under andre verdenskrig av John Steinbeck, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen i podcasten Krigens krav.

Boken han sikter til er romanen The Moon is Down (1942), eller på norsk, Natt uten måne. En sceneversjon ble satt opp på Broadway samme år, og allerede året etter kom filmen med samme navn. Som takk ble Steinbeck invitert til Norge i 1946 for å motta Kong Haakons frihetsmedalje.

John Steinbeck er kanskje mest kjent for romanene Vredens druer (1939) og Øst for Eden (1952), og ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1962.

Under andre verdenskrig jobbet Steinbeck for Office for Strategic Services, forløperen til CIA, og var krigskorrespondent for New York Herald Tribune i Europa.

Les også: Forsvarstoppenes krimfavoritter

Forsvarsvilje

Handlingen i Natt uten måne er lagt til et land som åpenbart er ment å være Norge, men uten at Norge blir nevnt.

– Natt uten måne er en kort bok om motstandsvilje. Det er en bok som også handler om forsvarsvilje, og beskriver hvordan en okkupant mislykkes.

– Boken er en av de beste beskrivelsene av forsvarsvilje som jeg har lest, sier Kristoffersen. Han nevnte også boken i et debattinnlegg i Forsvarets forum i 2019.

En av heltene i boken er ordfører i en bygd under okkupasjon. Han er under sterkt press fra de invaderende styrkene om å samarbeide med dem. I en scene i boken forklarer ordføreren til den iskalde oberst Lanser hvorfor bygda ikke vil underkaste seg:

– Frie menn kan ikke starte en krig, men når den har startet kan de kjempe videre selv om de er beseiret. Menn som er gjetet av en leder kan ikke gjøre det. Derfor er det alltid «flokk-mennene» som vinner slagene, men frie menn som vinner krigene.

Les også: Slavearbeiderne i Troms

Ruge som frivillig

Kristoffersen trekker også frem som svært viktig en bok om krigshelt Otto Ruge (1882-1961). Tom Kristiansens biografi Otto Ruge - Hærføreren, er på 427 sider og ble utgitt i 2019.

Forsvarssjefen forteller at det som inspirerte han var at Otto Ruge ble tatt i fangenskap og offiser Wilhelm von Tangen Hansteen tok over som forsvarssjef. Etter krigen kom ble han igjen forsvarssjef etter kronprins Olav, men valgte å gå av etter en stund og bli korporal i Heimevernet.

I midten av desember 1945, to uker før han formelt gikk av som forsvarssjef, ble Ruge spurt av NTB:

– Hvorfor går generalen av nå?

– Saken er ganske enkel. Jeg begynner å bli gammel, svarte Ruge.

Det står i NTB-saken at han «bibeholdt generalløytnants grad og lønn.» Ifølge snl.no var det motsetninger mellom Ruge som forsvarssjef og Jens Christian Hauge som ny forsvarsminister som var årsaken til avskjeden.


Powered by Labrador CMS