Nyheter
Storverk om krigen i Nord-Norge
Har krigen i Nord-Norge fått for liten plass i norsk krigshistorie – mens gutta på skauen og sabotasjeaksjoner i sør har stjålet rampelyset? Vel, det har ikke vært skrevet et tematisk bredt og omfattende faghistorisk verk om krigen i Nord-Norge – inntil nå.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
For i disse dager foreligger resultatet av et nær ti år langt forskningsprosjekt, ledet av UiT Norges arktiske universitet i Tromsø: «Andre verdenskrig i nord», tre gedigne bind om krigen i nord, med artikler som dekker hele spekteret av krigshandlingene, fra de regulære kampene og partisanvirksomhet til dagligliv og storpolitiske konsekvenser av tyskernes massive satsing i vår nordligste landsdel i fem lange år. Utgiver er Orkana Akademisk Forlag.
Slik fødtes idéen
Prosjektleder og hovedredaktør dosent Fredrik Fagertun ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, utdyper til Forsvarets forum:
– Ideen om et bokverk om andre verdenskrig i Nord-Norge går flere tiår tilbake i tid. Historikerne i Tromsø har lenge snakket om at et forsknings- og bokprosjekt om disse fem dramatiske og skjellsettende årene snart burde se dagens lys, og ikke minst har den krigsinteresserte allmennheten i Nord-Norge etterlyst et nyskrevet historieverk med særlig søkelys på krigen i nord.
– Et slikt bokverk mente mange ville bidra til å utdype, forsterke og supplere den nasjonale, norske historiefortellingen – ikke minst med utgangspunkt i Nord-Norges strategiske beliggenhet, den store tyske satsingen på bygging av ny infrastruktur i nord og den forholdsmessig svært store tyske tilstedeværelsen i landsdelen og i det nordlige Sovjetunionen og Finland, sier Fagertun.
– Hvordan kom denne storsatsingen rett praktisk i stand? Og hvordan ble den finansiert?
– For 8-10 år siden etablerte noen historikere ved UiT Norges arktiske universitet en forskergruppe som fokuserte på krigen og de første etterkrigsårene. Virkelig fart i planene om et forsknings- og bokprosjekt ble det da vi fikk kontakt med den bergenske forretningsmannen Trond Mohn, som stilte opp med et generøst bidrag til prosjektet, noe som igjen utløste gaveforstrekningsmidler fra Norges forskningsråd. Disse midlene la grunnlaget for et historieprosjekt av denne størrelsesorden, forklarer Fagertun.
Hovedbidragsyterne har altså vært Trond Mohn, Forskningsrådet, UiT, som har ytet store bidrag via stipendiatstillinger og forskningstid for ansatte, Forsvarsdepartementet og SpareBank 1 Nord-Norge. Øvrige bidragsytere har vært Fritt ord og Norsk kulturråd.
– Samlet har 32 forfattere bidratt til bokverket. De fleste av disse kommer fra UiT, men vi har også bidragsytere til bokverket fra andre institusjoner, så som Nord universitet, NTNU, Forsvarets høgskole og Gjenreisningsmuseet i Hammerfest, og vi har også noen forfattere fra utenfor akademia. De fleste forfatterne er historikere, men her er også forfattere med annen faglig bakgrunn. Prosjektet har hatt sin ledelse ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi (AHR) ved UiT.
Nødvendig verk
En av bidragsyterne er professor Tom Kristiansen, professor i historie på Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, som selv har en rekke bøker om krigen under vesten, blant annet biografien om general Otto Ruge.
– Er du enig i at krigen i nord har vært stemoderlig behandlet, sett i forhold til dens betydning og omfang, slike det er blitt hevdet fra en del hold?
– Mange i nord har nok opplevd at deres historie ikke har vært fortalt – at den har kommet i skyggen. Det stemmer ikke helt, men mye av forskningen har ikke nådd ut nasjonalt. Det er blitt forsket og skrevet i mange sammenhenger, så vi mente at det var et behov for å samle kunnskapen og også skape ny kunnskap der det var huller og hvite flekker, sier Kristiansen.
Ikke tung akademisk fremstilling
Formidlingsaspektet har vært viktig.
– Vi ønsket å gjøre forskningen tilgjengelig for allmennheten, og unngå en tung akademisk fremstillingsmåte. Målet var å trekke sammen krigshistorisk kunnskap til et samlet bilde av krigsårene i Nord-Norge. Og vel så viktig: Vi ønsket å se helheten – ikke Nord-Norge som et isolert område, men som del av Nordkalotten og ikke minst Østfronten.
– Med andre ord: Nord-Norge som del av den store krigen, med en tung tysk tilstedeværelse. Kirkenes og Sør-Varanger var jo en logistikkmessig del av Østfronten. Ingen andre norske byer ble utsatt for så mange bombetokt under krigen som her, forklarer professor Kristiansen.
Slavearbeidere og kystfort
Sentralt for tyskerne var å trygge sjøveien nordover, grunnet vanskelige landforsyningslinjer.
– Derfor bygget tyskerne en rekke kystfort, samt jernbane og veier. Arbeidsstyrken besto av slavearbeidere, som jobbet under fryktelige forhold. Et spesielt rystende kapittel handler om disse slaveleirene, blant annet den trolig verste av dem, dødsleiren Mallnitz i Norddalen i Troms, sier Kristiansen.
– General Ferdinand Jodl, Armee-Abteilung Narviks sjef, erklærte at arbeidsudyktige krigsfanger umulig kunne holdes i live i lengden. 16. april 1945 besluttet han å opprette en egen krigsfangeleir for «døende» krigsfanger.
– Valget falt på en leir hvor 160 Wlassow-soldater hadde vært forlagt siden høsten 1944, Lager Mallnitz, oppkalt etter et østerriksk tettsted velkjent for sine kursteder. Med leirens nye funksjon som et dødens venteværelse for krigsfanger fikk navnet med ett en morbid klang, skriver historikerne Marianne Neerland Soleim og Gunnar D. Hatlehol i kapittelet om «Krigsfanger og tvangsarbeidere i krigens sluttfase» i bind 3 av bokverket.
Konsekvenser for landsdelen
Bokverket belyser også de omfattende konsekvensene av ekstremt mange tyskere i en tynt befolket region. Resultatet ble naturlig nok et høyt antall tyskerbarn, men også et økonomisk oppsving for et før krigen fattig Nord-Norge.
Andre viktige områder er konvoitrafikken, XU-agentene og partisanene.
– Vi viser i verket at det har vært flere aktive partisaner og folk involvert i partisanarbeid enn tidligere anslått: Hele virksomheten blir belyst, innbefattet det store støtteapparatet og også informantene for Sovjetunionen, sier Kristiansen.
Les også Knut Simonsen sin kronikk: 9. april 1940 var vi for sent ute – det må ikke skje igjen
Holocaust i nord
Detaljert belyst blir også NS’ stilling i nord, landssvikoppgjøret i nord etter krigen, krigsforbrytelser og gjenreisningen av en landsdel der store deler ble lagt i ruiner av tyskerne under tilbaketrekkingen.
– Verkets hovedredaktør og redaktør av bind 1 Fredrik Fagertun har også skrevet inngående om jødeaksjonene i Nord-Norge. Av den lille jødiske folkegruppen i landsdelen døde faktisk et flertall i gasskamre, eller på grunn av sykdom, underernæring eller grov mishandling i tyske konsentrasjonsleirer, forklarer professor Tom Kristiansen.
