En serie feilbombinger – men er USA skyldig i krigsforbrytelser?

Totalt har The New York Times gått gjennom 1300 rapporter om at sivile har blitt drept i Syria og Irak. Rapportene har journalistene fått fatt i gjennom innsynsbegjæringer og rett fra Pentagon selv. Dokumentene viser at mange av dødsfallene kunne vært unngått hvis angrepene hadde vært bedre planlagt, mener avisen.

Journalister har også tatt turen til Midtøsten. Der har de besøkt hendelsesstedene og gjort egne intervjuer og undersøkelser. De konkluderer med at de sivile dødstallene trolig er langt høyere enn de offisielle tallene fra amerikanske myndigheter.

«Luftkrigen har vært preget av etterretning med omfattende feil, hastverk og unøyaktighet når det kommer til målutvelgelse,» skriver avisen.

Tusenvis av sivile er drept. Mange er barn.

Bakgrunn:

Rødt vil ha evaluering av Norges bidrag i krigen mot IS

«Det står i skarp kontrast til amerikanske myndigheters bilde av en krig kjempet av altseende droner og presisjonsbomber,» står det.

I tillegg understreker avisen at dødsfallene sjeldent har blitt gransket, få er holdt ansvarlig og at feilbombingene har blitt holdt unna offentligheten. Det har vært tilnærmet ingen forsøk på å lære av feilene som er begått.

Ulovlig avstandskrig

Er USA skyldig i krigsforbrytelser? Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener at avsløringene til The New York Times viser USA har brutt krigens folkerett, eller humanitærretten, i luftkrigføringen i Syria og Irak.

­– USA har et ansvar for å holde sin krigføring innenfor humanitærretten, sier Moxnes til NRK.

– De bør straffes når reglene brytes. At amerikanerne heller vil drepe sivile på trygg avstand enn å risikere egne soldatliv på bakken, er ingen unnskyldning for krigsforbrytelser.

Moxnes mener at dette også har direkte konsekvenser for Norge. USA er en av Norges sentrale allierte. Norge er del av «kjernegruppen» i den amerikanskledede koalisjonsstyrken Operation Inherent Resolve, som fra 2014 kjempet mot terrorgruppen IS i Irak og Syria, skriver Forsvaret på sine nettsider. Fra våren 2015 og utover har Norge hatt styrker i Irak.

­– USAs krigsforbrytelser i kampen mot IS har også skitnet til våre soldater. Dette må få konsekvenser, sier Moxnes.

Moxnes har krevd at forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) svarer på hva Norge visste om hvordan USA utkjempet krigen og omfanget av sivile tap og en ulovlig krigføring. I sitt svar sier Enoksen at Norge forutsetter at våre koalisjonspartnere følger folkeretten og gransker eventuelle påstander om brudd.

«Vi er ikke informert av vertslandsmyndigheter eller koalisjonspartnere om slike brudd,» føyer Enoksen til.

Lov å gjøre feil

At det dreier seg om krigsforbrytelser er imidlertid ikke soleklart. Det sier Camilla Guldahl Cooper. Hun er førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole, der hun er spesialisert på operasjonell rett, altså hva som er lov og ikke lov når man planlegger og gjennomfører militære angrep og operasjoner. Cooper forteller at reglene hovedsakelig er generelle og gjelder uansett hva slags våpen og metoder man bruker – også ubemannede droner.

– Det er ting her som er bekymringsfullt, sier Cooper om avsløringene som kommer frem i The New York Times-artikkelen.

– Men i utgangspunktet så er ikke det at sivile er drept i seg selv folkerettslig problematisk. Det er dessverre en av realitetene i krig, føyer hun til.

Les også: Krigen i Syria har kostet over 3700 liv i år

For selv om artikkelen retter søkelys på at sivile har mistet livet på grunn av feilbombinger og sviktende rutiner, så viser den også at det amerikanske forsvaret tross alt faktisk har rutiner på plass. Det finnes mekanismer for å bruke tilgjengelig informasjon for å vurdere den forutsigbare risikoen for skade og sivile tap. Det gir grunnlag for å vurdere om det militæret målet er verdt denne risikoen og bidrar til at kravene i det såkalte folkerettslige «proporsjonalitetsprinsippet» – risiko veid opp mot nytte – blir overholdt.

Dårlige rutiner, svikt og feil er heller ikke nødvendigvis folkerettsbrudd. For selv om New York Times-artikkelen forteller at det flere ganger har gått galt uten at noen stilles til ansvar, gir den ingen eksempler på at sivile skal ha blitt utsatt for luftangrep med overlegg, eller at faren for sivile tap ble ignorert. Feilbombingene er tilsynelatende ikke gjort med vilje. Og i krig er det lov å gjøre feil, forteller Cooper.

– Sivile tap er forbudt hvis man ikke har gjort nok for å unngå dem, og hvis de er for omfattende sett opp mot angrepets fordel, sier folkerettseksperten.

Norsk ansvar?

Etter avsløringene til The New York Times kontaktet Forsvarets forum Forsvarsdepartementet for å få svar på hvordan Norge samarbeider operasjonelt med USA. Hvilke konsekvenser kan påstander om unøyaktig etterretning og målutvelgelse ha for hvordan Norge forholder seg til våre allierte og koalisjonspartnere?

Forsvarsdepartementet svarte ikke på henvendelsen, men videresendte den til Utenriksdepartementet. Per 7. januar hadde de ikke svart på spørsmålene.

Cooper sier imidlertid at selv om Norge i noen tilfeller kan ha et ansvar for å hindre folkerettsbrudd utført av koalisjonspartnere, tror hun ikke at det er stor sannsynlighet for at dette har skjedd i forbindelse med USAs luft- og dronekrigføring i Irak. Norske soldater måtte i så fall ha medvirket til straffbare handlinger, eller Norge hadde måttet ha hatt jurisdiksjon over de amerikanske soldatene.

Les også: Norske soldater var vitne til droneangrep i Irak

– Vi har ikke jurisdiksjon over amerikanske styrker i utlandet, så vi har ingen rettslige forpliktelser til å straffeforfølge dem. Og det er veldig lite sannsynlig at vi har medvirket, sier Cooper.

Hun føyer til at norske og amerikanske styrker hovedsakelig har operert parallelt – ikke sammen.

Minstekrav

Men at man foreløpig ikke kan konkludere med at USAs luftkrigføring i Irak og Syria teknisk sett er ulovlig, betyr ikke det at det ikke er andre problematiske aspekter. At en handling eller praksis er lov betyr ikke at den burde utføres.

Cooper trekker frem at det som kommer frem i New York Times’ avsløringer, dersom de er riktige, kan vitne om at de amerikanske soldatene har for lite forståelse om samfunnene de operer i, at forsvarets rutiner kan ha rom for forbedring og at det potensielt kan finnes en ukultur blant amerikanske spesialstyrker som gjør at de har en høy toleranse fra sivile tap.

Les også:

Australske soldater sparkes etter gransking av mulige krigsforbrytelser

Soldatene kan blant annet ha et «confirmation bias» som gjør at de tolker helt vanlige handlinger som tegn på terror- eller krigsaktiviteter. Avisartikkelen nevner som eksempel at en gruppe menn som beveget seg «i formasjon» på motorsykkel, egentlig bare var helt vanlige menn.

Her kan det være at krigførende stater burde fokusere mer på kulturforståelse og den generelle plikten til å ta hensyn til sivile i væpnet konflikt i utdanning og operasjonsforberedelser, mener Cooper.

– Krigens folkerett tillater mye mer enn man tror. Av den grunn så har jo stater – i hvert fall Nato-stater – operert med mye strengere krav enn det folkeretten operer med, av politiske og operasjonelle årsaker, sier Cooper.

Blant annet hadde ISAF-styrkene, den internasjonale koalisjonen som kriget i Afghanistan, direktiver der det sto at man ikke skulle utføre operasjoner hvis man mente at de kom til å innebære at sivile ble drept. Styrkene skulle også være ekstra forsiktig med å krige i befolkede områder.

– Dette er selvpålagte begrensninger, fordi man mener at man ikke skal gjøre det selv om folkeretten tillater det, sier Cooper.

Hun mener at for Norges del er denne saken en viktig påminnelse om at Forsvaret kritisk må vurdere informasjon som mottas fra andre. Man kan ikke stole blindt på prosedyrene som brukes i målutvelgelsesprosessen.

Kan ikke skylde på andre

Dette kan være spesielt viktig når det gjelder å reflektere over «sekundæreffekter» og mer omfattende følgeskader. Dette mener imidlertid Cooper at Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) er opptatt av.

Også Ivar Stokkereit, leder av Folkerettsenheten i Norges Røde Kors, forteller at inntrykket er at Norge er opptatt av å vurdere proporsjonalitet og følgeskadene som angrep kan medføre. Men også han påpeker at Norge kanskje burde gå utover folkerettens krav når det gjelder å ha oversikt over hva koalisjonspartnere foretar seg.

– Det er viktig at man etterspør konkrete tiltak til hvordan man jobber for å redusere risikoen for at denne typen feil – dersom det faktisk dreier seg om feilbombinger – og hva man helt konkret vil gjøre for å forbedre det, sier Stokkereit til Forsvarets forum.

– Norge kan ikke gjemme seg bak at dette var det noen andre som gjorde. Særlig ikke hvis det dreier seg om allierte. Dette er temaer man er opptatt av fra norsk side, så man er nødt til å flagge dette høyt.

Behov for lovendring?

Flere sider ved moderne krigføring gjør det også vanskelig å gjøre vurderinger knyttet til proporsjonalitetsprinsippet. Teknologiske endringer, som inntoget av «smarte bomber», droner og presisjonsvåpen, skulle redusere ødeleggelsene og de sivile dødstallene. Likevel har krigene i Syria og Irak hatt enorme konsekvenser for sivilbefolkningen.

En halv million mennesker, hvorav rundt én av fire er sivile, var våren 2021 anslått å ha blitt drept i den ti år lange krigen i Syria, meldte BBC. Rundt halvparten av landets over 20 millioner innbyggere hadde blitt drevet på flukt.

At krigene er så ødeleggende har ikke minst med at kamphandlingene i stor grad er flyttet inn i byer og urbane områder, forteller Stokkereit.

– Én ting er at det befinner seg ikke-stridende i nærheten. Det har man gode metoder for å forsøke å finne informasjon om, sier han.

– Men det er klart at man vet mindre om det som befinner seg under bakken av kritisk infrastruktur, som vannledninger, strømledninger og kloakksystem.

Stokkereit mener at her kan det være behov å utvikle folkeretten for å bedre regulere hvordan krig kjempes i byer. Blant annet har Irland ledet arbeidet med å utarbeide internasjonale politiske erklæringer om skadene forårsaket av eksplosive våpen i tettbefolkede områder. Det opplyser landets utenriksdepartement.

Stokkereit forteller at Røde Kors håper at Norge vil bidra til at arbeidet erklæringene blir så bra som mulig. Men det er uansett lang vei til at det blir folkerettslig bindende. Likevell mener Stokkereit at Norge generelt er opptatt av å ta hensyn til de store og varige skadeeffektene urban krigføring har for sivilbefolkningen.

Blant annet skal Norge løfte frem ødeleggelsene urban krigføring medfører i forbindelse med at Norge leder FNs sikkerhetsråd i januar. Det sa utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i sin redegjørelse til Stortinget onsdag.

Tallene fra BBC viser også at det er de syriske sikkerhetsstyrkene selv som langt på vei har forårsaket de fleste dødsfallene. På andre og tredjeplass kommer opposisjonsgrupper og IS. Men for sivilbefolkningen har det ikke nødvendigvis så mye å si hvem som slipper eller hvem som har laget bombene.

Les også:

Norge leder sikkerhetsrådet: Søkelys på urban krigføring og kvinner i fredsprosesser

– Det er de som uansett bærer kostnadene av at de stridende partene har flyttet krigføringen inn i deres nabolag og inn i byene der de bor, sier Ivar Stokkereit.

– Men ansvaret for at det skjer, bærer alle partene. Og alle partene er nødt til å ta de forholdsreglene som er nødvendige for å sørge for at de sivile hverken blir truffet eller må bære de enorme menneskelige kostnadene det er å bli værende i de områdene.