Nye standardfartøy: – Brukt noen titalls tusen timer på å forberede oss

Regjeringen slo på stortromma i vår da langtidsplanen ble presentert. En rekke nye fregatter og ubåter er én ting, men det skal også bygges 28 nye fartøy som Forsvaret aldri tidligere har hatt.

Korvetter og mineryddere, havgående og kystnære kystvaktfartøy blir erstattet med standardiserte fartøy; Ti store, havgående fartøy og 18 mindre, kystnære skip. 

Ambisjonen fra regjeringen er klar – de ønsker at skipene skal bygges i Norge.  

– Det vi virkelig utfordrer norsk maritim nærings- og verftsinudstri på, er de standardiserte fartøyene. Vi har sagt at det skal være nasjonal konkurranse, så her ligger det definitivt til rette for mer omfattende oppdrag til norsk næringsliv langs kysten, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) til Forsvarets forum. 

På Haugesundkonferansen, hvor store deler av maritim næring var samlet, presenterte han mulighetene som finnes for å være med på oppbygningen av den nye forsvarsflåten.

– Det blir et stort løft. Vi vil ha konkurranse, men det må til mye samarbeid mellom ulike aktører for å få til en stor leveranse til Forsvaret. Det er ikke snakk om noen enkelte aktører som kan løfte dette her alene, sier han.

Mange vinnere

Oliver Berdal, som er sjef for Sjøforsvaret, talte også til forsamlingen. Han er tydelig opptatt av at samarbeidet med det sivile må styrkes. 

– Vi må utnytte alle fordeler, både på innovasjon og nytenkning. Det aller meste som lages er jo laget av sivile bedrifter, som komponentene til et krigsskip, pumpen på en ubåt, gummipakningen, motor og klærne vi går i. Så det er ikke noe revolusjonerende nytt, men vi må bli bedre og utnytte kompetansen som ligger i maritim sektor, sier han til Forsvarets forum. 

Han ser flere fordeler med bygging i Norge. 

– Det er viktig at vi kan bygge skip i Norge og vedlikeholde dem selv. Poenget er jo egentlig at det er en vinn-vinn-situasjon å gjøre dette i Norge. Det er bra for Forsvaret, sikkerhet og beredskap, vertsnæringen, hundrevis av ulike underleverandører og kystsamfunnet. Egentlig en veldig god løsning.

I langtidsplanen står det tydelig at regjeringen har en ambisjon om at nye fartøy til Sjøforsvaret skal bidra – der det er mulig – å redusere utslipp av klimagasser. 

Det står sentralt når standardiserte fartøy skal bygges. 

– Hvordan blir de mest mulig drivstoffgjerrige, hvilke energiformer og batteripakker blir det, skal vi ha motorer som kan kjøre på ulike typer brennstoff? Det handler om å tenke langt frem, og så ta høyde for fremtiden, men det må vi gjøre i tett samarbeid med industrien, sier Berdal. 

Omfattende arbeid

Sjøforsvaret er godt i gang med å planlegge hvordan de ønsker at de standardiserte fartøyene skal bli.

– Vi bidrar inn i prosjektarbeidet som går, selvfølgelig, i forhold til hvilke behov vi har. I tillegg utarbeider vi innspill rundt disse fartøyene opp mot de som skal designe dem. Vi har flere folk som jobber 100 prosent med dette.

Berdal er trygg på at de skal være godt skodd til å bygge disse helt nye fartøyene. 

– Vi har brukt noen titalls tusen timer på å forberede oss. Samtidig er vi veldig ydmyk for at det er de som skal tegne og bygger båtene som vet best, sier Berdal. 

Foreløpig er det få detaljer om de standardiserte fartøyene som er offentlig.

– Vi har jo brukt ulike eksperter til å bidra for oss i arbeidet og vi har noen klare tanker. Samtidig tror jeg at sluttresultatet blir til ved et tett samarbeid med industrien.

Rettelse: I den opprinnelige versjonen stod det at Norge skal anskaffe 18 store, havgående fartøy og ti mindre, kystnære skip. Det riktige er omvendt, altså ti store havgående fartøy og 18 mindre kystnære skip. Feilen ble rettet 2. oktober kl. 22:19. 

Fregatt-lista skal krympes: – Vi snakker måneder

KNM Maud skal til Suezkanalen

Elvenes etter svar fra Gram: – Tyder på liten interesse