Nyheter
Kristoffersen: – Vi tar utgangspunkt i det verst tenkelige
– Vi er ikke der vi skal være, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram etter å ha mottatt forsvarssjefens fagmilitære råd.
– Vi er i en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, som krever at vi bruker mer av samfunnets ressurser på forsvar, sikkerhet og beredskap. Så viser analysene samtidig at vi, tross for at det er mye bra i Forsvaret, heller ikke er der vi skal være, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram til Forsvarets forum.
Han har nettopp mottatt forsvarssjefens fagmilitære råd. Det er det tredje anbefalingen om Norges sikkerhet og forsvar regjeringen mottar på litt over en måned. I begynnelsen av mai leverte Forsvarskommisjonen sin rapport til forsvarsministeren. 5. juni leverte Totalberedskapskommisjonen sin rapport til justis- og beredskapsministeren.
– Vi tar utgangspunkt i det verst tenkelige, altså et strategisk overfall, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen om analysene bak det fagmilitære rådet.
Men forsvarssjefen har også vurdert mer begrensede scenarier.
– Derfor må Forsvaret må være fleksibelt, og vi må prioritere mobilitet, sier han.
– Hva er det som kan skje, som Norge ikke er forberedt på eller klar til å motstå akkurat nå?
– Det jeg påpeker er svakhetene i den operative evnen vi har. Og det går på mangel på forsyninger, det går på utdaterte systemer, for eksempel innenfor IKT. Det går på aldrende materiell, for eksempel feltvogner fra 1980-tallet og uniformer til Heimevernet.
Nye fregatter
Forsvarssjefen har konsentrert seg om fem hovedpunkter, som han mener det haster mest med å følge opp: Utbedre dagens systemer, oppdatering av overflatefartøyene, luftvern, langtrekkende artilleri og en generell økning av Forsvarets størrelse.
Når det gjelder overflatefartøy, ønsker Kristoffersen å fase ut Forsvarets fregatter, og kjøpe helt nye, som i motsetning til dagens fregatter ikke er unike for Norge.
– Det jeg ønsker å gjøre er å kjøpe systemer som også andre bruker, så vi ikke blir enebruker av systemer. Det vi ser på fregattsiden er at vi har vært enebruker lenge. Det er mange utfordringer med det. Oppgradering av systemene om bord er vanskelig, og det blir veldig dyrt, så vi ønsker å være en del av en større flåte, sier han.
Ammunisjon på lager
Under overleveringen trakk Kristoffersen frem behovet for å ha ammunisjon på lager og produksjonskapasitet til å etterfylle hvis det trengs.
– Hvor mye ammunisjon trenger vi på lager?
– Det korte svaret er vi trenger å oppfylle Natos krav til antall dager med forsyninger som skal ligge på lager. Og dit er vi på vei. Men så trenger vi også å finne ut hvor raskt industrien kan etterforsyne med ammunisjon.
– Vi har beregninger på hvor mye ammunisjon vi trenger av både sjømålmissil til sjøforsvaret, hvor mye vi trenger av missiler til luftforsvaret, hvor mye håndvåpenammunisjon vi trenger i Heimevernet, og stridsfunksjonsammunisjon, basert på de kravene som Nato stiller i planverket.
– Og hva er disse tallene?
– Det går vi ikke inn på da, å si hvor mye vi har på lager. Men det er jo der vi har brukt veldig mye penger siden 2016. Så vi har styrket forsyningen i Norge i mange, mange år. Men det er veldig dyrt, og det vises ikke. Men det er jo også derfor vi kan donere til Ukraina, fordi vi har en del på lager.
– Farlig og uforutsigbar nabo
Regjeringen ba i november 2022 om forsvarssjefens anbefaling for hvordan Forsvaret bør se ut fremover. Også Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen startet sitt arbeid kort tid før Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina 24. februar 2022. Krigen har satt dype spor i de forskjellige anbefalingene.
– Hvor mye er anbefalingene verdt den dagen det kommer et regimeskifte i Russland, og sikkerhetssituasjonen ser helt annerledes ut?
– Nå har vår nabo i øst vist ettertrykkelig at den er villig til å bruke makt og vold for å oppnå sine mål og sine interesser, og ikke bygge på en internasjonal rettsorden, sier forsvarsminister Gram.
– Vi har fått en mer farlig og uforutsigbar vår nabo i øst, og det er vi nødt til å ta på det største alvor.
