Forsvarskommisjonen legger frem sin rapport:
– Ekstraordinære tiltak og beslutninger må til

Onsdag overleverte Forsvarskommisjonen sin rapport til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp). I halvannet år har kommisjonen vurdert hvilke tiltak og prioriteringer som må til for å ivareta Norges sikkerhet de neste tiårene.

– Forsvaret vårt er lite og sårbart. Egenevnen er for svak og utholdenheten for lav, sa kommisjonens leder Knut Storberget i sin innledning.

– Manglene kan skyldes en politikk over flere år som er basert på økonomiske forhold og en mindre prekær sikkerhetssituasjon. Kommisjonen skriver at en slik politikk i dagens situasjon fremstår som direkte uansvarlig, fortsatte han.

Storberget glad for at regjeringen vil satse

Til Forsvarets forum sier Storberget at det er en videreføring av den politikken som ville vært uansvarlig.

– Og derfor er jeg glad for at regjeringen gjør det man gjør, både å kjøpe nye helikopter og stridsvogner og varsler økt satsing som man gjorde i går, sier Storberget.

Gram understreker at kommisjonen beskriver et behov for å bruke mer på forsvar, sikkerhet og beredskap.

– Det er jeg enig i. Det er jo regjeringens politikk. Vi har allerede begynt med det, og har store behov fremover, sier han til Forsvarets forum.

– Det er ikke noe tvil om at kommisjonen skisserer svært store behov, og det gir en stor utfordring for regjeringen og for det politiske miljøet å håndtere det og ta stilling til det.

Før sommeren får regjeringen flere innspill. Forsvarssjefen skal i løpet av mai måned komme med sitt fagmilitære råd, i tillegg til at Totalberedskapskommisjonen og Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal komme med sine rapporter.

Dette er reaksjonene på rapporten:

NOF: – Det vil kreve politisk mot å følge anbefalingene til Forsvarskommisjonen

Alle disse innspillene skal bidra til grunnlaget for neste års nye langtidsplan for forsvarssektoren, ifølge Gram.

– Så skal vi gjøre krevende avveininger mellom de behovene som beskrives i forsvarssektoren, og de behovene som er på andre områder i samfunnet.

Én god nyhet

Storberget sa i sin tale at kommisjonens rapport på mange måter «handler om dårlige nyheter», men også om én god nyhet:

– Vi har et godt utgangspunkt. Vi kan gjøre noe med det.

– Manglende forsvarsevne ikke betyr at vi ikke har svært flinke folk på post. Det har kommisjonen erfart. Vi har opplevd profesjonalitet og ærlighet.

Nå er det på tide med politisk mot og handlekraft sier Storberget.

– Den styrking av forsvarsevnen som er nødvendig er omfattende. Ikke blir det enkelt, ikke blir det billig, og ikke er det gjort i morgen.

– Ekstraordinære tiltak og beslutninger må til, ifølge Storberget.

– Har du noen konkrete tiltak som har blitt lagt særlig vekt på?

– Det aller viktigste konkrete tiltaket vi foreslår er at vi mener at dette er en såpass stor og fundamental satsing at vi bør ha et bredt politisk forlik. Det er det bare politikerne som kan initiere. En forsvarskommisjon kan jo ikke ta noe mer grep, forklarer han til Forsvarets forum.

– En av grunnene til at jeg ivrer litt for et sånt bredt politisk forlik er at det også over tid står seg best. Ved at du får langsiktighet og forutsigbarhet i det, at vi får sikret at det blir satt av nok penger.

Ifølge Storberget er det et problem i forsvarspolitikken at planer ikke alltid følges opp tilstrekkelig. Derfor mener han et politisk forlik er viktig.

– Så vil jeg også peke på at vi har en klar påpekning knyttet til organisasjon og ledelse i Forsvaret. Det synes jeg også er viktig. Og det siste er jo selvfølgelig det økonomiske momentet. Og det vil jo politikerne måtte ta til følge, sier han.

Foreslår tre løft

I rapporten kommer kommisjonen med flere konkrete tiltak for å sikre en langsiktig og helhetlig satsing på sikkerhet, forsvar og beredskap.

– Vi foreslår en ny ambisjon for forsvaret av Norge, som skal nås gjennom tre samtidige løft. Vi har dårlig tid, vi må starte løftene i dag, sier Storberget.

Les også:

Vil heve forsvarsbudsjettet med 30 milliarder kroner

Det første Storberget trekker frem er umiddelbare tiltak for å dekke kritiske sårbarheter og mangler, samt å forberede Forsvaret på et «høyere og mer krevende aktivitetsnivå».

– Vi må få de kapasitetene vi allerede har til å virke.

Han trekker også frem en nasjonal maritim satsing.

– Som involverer hele bredden av Forsvaret og forsvarssektoren, i samarbeid med samfunn og næringsliv. Store deler av våre og våre allierte verdier, interesser og sårbarheter er knyttet til det maritime.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er enig i at Norge «må satse betydelig» på forsvar i årene som kommer.

– Særlig merker jeg meg at kommisjonen er opptatt av maritim evne, evne til å forsvare oss mot lufttrusler og evne til å bekjempe mål på lange hold. I tillegg vil kommisjonen utbedre svakheter og øke volumet i Forsvaret. Alt dette virker godt tilpasset sikkerhetssituasjonen fremover, sier han til Forsvarets forum.

Forsvaret må bidra til at Norge tar større ansvar for egen og alliert sikkerhet i nord, til sjøs, i luften og på land, ifølge Storberget.

– Det tredje løftet er en helhetlig styrking av forsvarsevnen, ved å utvikle et gjennomgående større forsvar med dypere og tettere kobling til totalforsvaret, med sterk offentlig og privat involvering og felles løsninger i en nordisk og alliert ramme.

Gram: – Forsvaret må vokse

– Dagen i dag er en milepæl for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Det er mer enn 30 år siden sist vi hadde en forsvarskommisjon og den skrev sin rapport med et helt annet sikkerhetspolitisk bakteppe, sa forsvarsministeren i sin åpningstale.

I går offentliggjorde regjeringen at de ønsker å nå Natos toprosentmål i 2026.

– Endelig vil mange si, snart ti år etter at Nato-toppmøtet satt ambisjonen. Norge må ta sin del av byrdefordelingen, sa Gram onsdag.

– Forsvaret må vokse og beredskaps-Norge må bli sterkere, skriver kommisjonen i sin innledning.

Videre skriver kommisjonen at Norges evne til å forebygge, avverge og håndtere krise og krig må styrkes, og at dette haster.

– Våre sikkerhetspolitiske omgivelser er preget av hurtige endringer og langsom utvikling. Norsk sikkerhetspolitikk og interesser står overfor formidable utfordringer, men også muligheter, sa kommisjonens Storberget i sin innledning.

– Norge har enestående muligheter. Økonomisk, menneskelige og kapasitetsmessig til å gjøre verden så trygg den kan være, fortsatte han.

Trusler mot Norge

Forsvarskommisjonen ble oppnevnt av regjeringen i desember 2021 for å vurdere hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske prioriteringer Norge kan ta «for best å ivareta norsk sikkerhet i et 10–20 års perspektiv».

Det sikkerhetspolitiske klimaet i verden i dag er også et gjennomgående tema i rapporten. Blant annet er Russland og Kina nevnt henholdsvis 271 og 228 ganger.

– Både på kort og lengre sikt mener kommisjonen at Russland og Kina på hver sin måte, og i verste fall samlet, utgjør Norges største sikkerhetsutfordringer. Russland er den akutte, konkrete og nære trusselen, mens Kina er den langsiktige og systemiske, men også fjernere trusselen.

Kommisjonen består av 17 fageksperter, politikere og parter fra arbeidslivet. De skal gi innspill til hva som best ivaretar norsk sikkerhet i et 10-20 års perspektiv, fremme forslag til forsvarssektorens videre utvikling og den skal bidra til offentlig debatt og nytenkning. Tilbake i 2021 ble de bedt om å særlig vurdere syv hovedområder. Les hvilke i faktaboksen under.