Nyheter

TRE KONKRETE LØFT: Forsvarskommisjonen foreslår «tre samtidige løft» i sin nye rapport. Leder for kommisjonen, Knut Storberget, var onsdag tydelig på at dette vil koste.

Ønsker en omfattende styrking av forsvarsevnen – foreslår kraftig økning av forsvarsbudsjettet

Forsvarskommisjonen foreslår å øke forsvarsbudsjettet med 30 milliarder kroner, og at det i en tiårsperiode skal settes av 40 milliarder i ekstrabevilgninger.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Onsdag overleverte Forsvarskommisjonen sin rapport til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp). Der var Knut Storberget, leder av kommisjonen, tydelig i sin tale rundt både økonomi og konkrete tiltak kommisjonen mener er avgjørende for framtidig norsk forsvarspolitikk.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

– Forsvarsbudsjettet bør hurtigst mulig heves permanent med 30 milliarder over gjeldende budsjettbane, sa han under pressekonferansen. For det andre foreslår kommisjonen at det settes av ekstrabevilgninger til sikkerhet, forsvar og beredskap gjennom avsetninger i en tiårsperiode på 40 milliarder kroner per år, sier Storberget under pressekonferansen, og fortsatte:

– For det tredje må det tilføres mer driftsmidler på sikt gjennom ytterligere heving av budsjettet, med ti milliarder kroner når perioden med ekstrabevilgninger er over.

Dette sier Storberget er for å unngå en av de store ubalansene det norske Forsvaret har vært i, at man ikke har nivellert opp investeringer og drift.

Gram: Regjeringen må jobbe med helheten

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) vil ikke vurdere kommisjonens konkrete forslag, men sier til Forsvarets forum at forslaget om en voldsom budsjettøkning er utfordrende for det politiske miljøet.

– Det er ingen tvil om at det er svært store tall og at det utfordrer det politiske miljøet, med tanke på hvordan vi skal ta stilling til dette, sier han.

– Men vi må jobbe mer med helheten i kommisjonsrapporten, og de andre rådene vi vil motta fremover, for å gjøre beslutninger om hvordan vi vil utvikle Forsvaret videre.

Ifølge Gram er flere av tingene Storberget trekker frem, områder som regjeringen allerede har prioritert.

– Vi har både gjort omprioriteringer og tilført økte bevilgninger for å styrke driftssituasjonen i Forsvaret, altså at Forsvaret skal virke her og nå og at vi skal seile, øve, ha tilstedeværelse og situasjonsforståelse.

– En ting er å øke bevilgningene, det er jeg enig i at vi må gjøre, så kan vi komme tilbake til nivået. Men vi har også behov for å bli bedre på å få mer ut av ressursene vi har i sektoren. Vi må forvalte midlene klokt og sørge for at vi har en effektiv og god drift. Her har vi fortsatt mer å gå på.

Nasjonal maritim satsing

I halvannet år har kommisjonen vurdert hvilke tiltak og prioriteringer som må til for å ivareta Norges sikkerhet de neste tiårene.

Kommisjonens leder Knut Storberget sa på pressekonferansen at kommisjonen blant annet foreslår en ny ambisjon for Forsvaret, som skal nås gjennom «tre samtidige løft».

Et av disse løftene er en nasjonal maritim satsing, sa Storberget.

– Som involverer hele bredden av Forsvaret og forsvarssektoren, i samarbeid med samfunn og næringsliv. Store deler av våre og våre allierte verdier, interesser og sårbarheter er knyttet til det maritime.

Omfattende satsing på luftvern

De to andre store løftene er umiddelbare tiltak for å dekke kritiske sårbarheter og mangler for å forberede Forsvaret på et høyere og mer krevende aktivitetsnivå, samt en helhetlig styrking av forsvarsevnen.

Det skal gjøres ved å utvikle «et gjennomgående større forsvar med dypere og tettere kobling til totalforsvaret, med sterk offentlig og privat involvering og felles løsninger i en nordisk og alliert ramme».

– Det er behov for en snarlig og framsynt beslutning om ny overflatestruktur, en omfattende satsing på luftvern med beskyttelse for ikke bare Forsvaret, men helt sentrale befolkningssentra, infrastruktur og en sterkere landmakt i hele landet. Våre forpliktelser knyttet til allierte, og særlig Nato, gjør dette svært relevant, sa Storberget, og fulgte opp med:

– Dette løftet for forsvarsevnen vil koste, og det haster.

Vil ha inn flere unge

Storberget sa også at Forsvaret må få inn mer personell.

– Flere unge må inn i førstegangstjeneste og en bredere del av ungdomskullene må få kjennskap til sikkerhet og forsvar og beredskap i og utenfor skolen.

– Forsvarets avhengighet av det sivile samfunn må øke. Slik kan vi dra nytte av ressursene i hele krisespekteret. Det forutsetter felles planforutsetninger for sivile og militært beredskap. Kampen om folk og kompetanse vil tilspisse seg, også for forsvarssektoren.

Powered by Labrador CMS