Reaksjoner etter rapporten:
Gapet mellom kommisjonen og regjeringen er urovekkende, mener ekspert

I Forsvarskommisjonens rapport foreslår kommisjonen blant annet å øke forsvarsbudsjettet med 30 milliarder kroner, og at det i en tiårsperiode skal settes av ytterligere 40 milliarder i ekstrabevilgninger.

Ifølge direktør i UTSYN, senter for totalforsvar og sikkerhet, Hedda Langemyr, ser man et enormt gap mellom regjeringens ambisjonsnivå og kommisjonens forslag for å møte fremtidens sikkerhetsutfordringer.

– Dette er ikke noe nytt, sier Langemyr og trekker frem Haakon Bruun-Hanssens fagmilitære råd i 2019.

Den daværende forsvarssjefen la frem fire ulike alternativer for å møte den fremtidige sikkerhetspolitiske situasjonen og det moderne trusselbildet.

– Politikerne valgte å gå for et alternativ som lå godt under den laveste prioriteringen fra fagmilitært råd.

– Gapet mellom hva regjeringen ser for seg at trengs og det kommisjonen legger frem er urovekkende, sier Langemyr.

Hun peker også på at det er behov for strengere økonomiske prioriteringer i samfunnet ellers. Når vi nå går gjennom en dyrtid, det er krig i Ukraina og sosiale forskjeller øker, blir bildet ekstra krevende, sier hun.

– Når man er ute i siste liten blir alt dyrere, og det er stadig flere som kjemper om de samme ressursene. Dette kan gjøre at det føles vanskeligere politisk å besørge Forsvaret med en sterk økning, men det er likefullt en riktig prioritering, konkluderer Langemyr.

Bakgrunn:

Forsvarskommisjonens rapport:
– Ekstraordinære tiltak og beslutninger må til

Til Forsvarets forum sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) at summene som foreslås av Forsvarskommisjonen er utfordrende.

– Det er ingen tvil om at det er svært store tall og at det utfordrer det politiske miljøet, med tanke på hvordan vi skal ta stilling til dette, sier han.

– En ting er å øke bevilgningene, det er jeg enig i at vi må gjøre, så kan vi komme tilbake til nivået. Men vi har også behov for å bli bedre på å få mer ut av ressursene vi har i sektoren. Vi må forvalte midlene klokt og sørge for at vi har en effektiv og god drift. Her har vi fortsatt mer å gå på.

– Vi må erkjenne at trygghet koster

I sin tale i forbindelse med fremleggelsen av rapporten, sa kommisjonens leder Knut Storberget at Forsvaret er lite og sårbart, men den gode nyheten er at Norge har et godt utgangspunkt.

Noen av forslagene som Storberget var inne på, gjelder umiddelbare tiltak for å dekke kritiske sårbarheter og mangler, en nasjonal maritim satsing og å utvikle et større forsvar, blant annet ved at flere unge må avtjene verneplikten.

– Nå må vi ta alvoret inn over oss, vi må erkjenne at trygghet koster, og at vi må ta kostnaden, før det er for sent, slår Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) fast i en pressemelding.

– Forsvarskommisjonen har påvist Forsvarets svakheter. Russlands overfall på Ukraina har vist oss krigens brutalitet.

Forbundsleder Torbjørn Bongo uttaler at kommisjonen fører et direkte språk, uten å sminke sannheten.

– Det skal vi alle være svært glade for. Alt for lenge, fra ulike regjeringer, har vi fått høre at Forsvaret et bra, at ting er på stell.

– Ja, det er godt, men det er for lite, og det har store mangler.

Han mener det vil ta tid å tette hullene, og at det vil koste mye.

Forventer at Støre og Vedum viser mot

Bongo mener at Stortinget ikke lenger kan ta risikoen med fortsatt underfinansiering og underbemanning.

– Det vil kreve politisk mot å følge anbefalingene til Forsvarskommisjonen, sier han.

– Jeg forventer at Regjeringen anført av statsminister Støre og finansminister Vedum viser et sånt mot når den neste langtidsplanen skal lages og vedtas. Forsvarsministeren skal få all vår støtte i arbeidet mot å lage en så god plan som mulig.

Forbundslederen viser til kommisjonens anslag «Det er igjen krig i Europa».

Nå er det alvor, ifølge Bongo.

– 9. april vil ikke gjenta seg. Men krig er en reell og dyster mulighet, også i Norge. Vi har ikke råd til å gjenta feilene fra 30-åra, fastslår han.

Sjef for Sjøforsvaret: – Kjenner meg igjen i beskrivelsen

Sjef for Sjøforsvaret Rune Andersen sier til Forsvarets forum at han syntes Forsvarskommisjonens presentasjon var sterk.

Ifølge Andersen har rapporten ekstra tyngde, da den kommer fra en bredt sammensatt kommisjon og ikke bare Forsvaret selv.

– Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen av status og overordnet sett behovene for å styrke Forsvaret. Jeg tenker at alle de tiårene med reduksjon i Forsvaret krever innsats over tid.

Andersen mener det er bra at Storberget vektlegger kompetansen som er i Forsvaret, noe han selv er helt enig i.

– Vi skal klare å realisere en styrke med de folkene vi har, og den kompetansen Forsvaret har, det er et viktig poeng. Vi skal brette opp ermene og klare det.

Høyre ber regjeringen invitere til politisk forlik

Forsvarspolitisk talsperson i Høyre, Hårek Elvenes, beskriver rapporten som «solid, alvorstung og omfattende» og med grundige analyser.

– Analysene er i tråd med bildet av Forsvaret som vi avdekket da vi kom i regjering, og som var grunnlaget for den snuoperasjonen og opptrappingen som startet i 2014, skriver Elvenes i en e-post til Forsvarets forum.

– Vi merker oss at kommisjonen mener det trengs 30 milliarder kroner mer frem til 2026, mens regjeringen i går mente at det trengs 11 milliarder i samme tidsperiode.

Ifølge Høyre må regjeringen nå invitere til et bredt politisk forlik om den fremtidige satsingen på Forsvaret.

– Det vil være helt nødvendig for at forpliktelsen skal stå seg over tid. Kommisjonen omtaler mange av de utfordringene knyttet til dagens forsvar som Høyre signaliserte på forhånd måtte omtales, blant annet nødvendig styrking av Sjøforsvaret.

– Klare, faglige tilrådninger

Ifølge forsvarspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Nils-Ole Foshaug, belyser rapporten bekymringer som forsvarsansatte og -interesserte har sittet med i flere år.

– Nemlig at vi ikke er godt nok forberedt på krise og krig.

– Det positive med Forsvarskommisjonen er at den kommer med klare, faglige tilrådninger om hva som bør endres og forbedres.

Ifølge Foshaug er forsvarskommisjonens anbefalinger tydelige, og noe politikerne må ta på største alvor.

– Å sikre trygghet og frihet for folket er vår viktigste oppgave. Sikkerhet er fundamentet som alle andre samfunnsoppgaver hviler på. I lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det ingen tvil om at forsvarssektoren må styrkes og videreutvikles.

– Må prioritere økte bevilgninger

Foshaug peker også på Russlands ulovlige angrepskrig i Ukraina. Han skriver at krigen har gjort det ettertrykkelig klart at vi har et naboland med «få skrupler» når det gjelder evne og vilje til maktbruk.

– Det betyr at vi må prioritere økte bevilgninger til Forsvaret, selv om det vil kunne ha innvirkning på andre satsingsområder, skriver han.

– Det vil være viktig å sørge for at forsvarssektoren får nødvendig forutsigbarhet til å kunne foreta kloke og ressurseffektive investeringer som sikrer balanse mellom ambisjoner, struktur og økonomi, ifølge Foshaug.