Den tidligere NVIO-presidenten mener det er viktig å være raus med veteranbegrepet

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Det varierer fra dag til dag, og sjelden før jeg har fått kaffe på sengen. Jeg er A-menneske, men benytter meg ikke av det.

Hva er det første du gjør?

– Først løper jeg en 8 km, så våkner jeg igjen og tenker «hvilket mareritt». Da er det på tide med frokost.

Når starter arbeidet?

– Som pensjonist er det fleksitid alt etter pågående prosjekter. Jeg fungerer best fra kl.10:00 og utover.

Pensko eller feltstøvler?

– På tavlen over pulten min henger posteren som gir svaret. «Any girl can wear heels but it take a woman to wear combat boots»

– Feltstøvler eller dets like er stødig. Jeg var i konfirmasjon sist helg, og skjønner at jeg må trene på å bruke høye hæler etter pandemien. Jeg ble observert med ustødig gange.

Pumpe jern eller løpe maraton?

– Maraton og ultraløp, som jeg delegerer det til min lillesøster Marit på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Jeg holder meg til min turveteran, vi har gått distansen fra Oslo til Mo i Rana i år.

Beste triks for velferd på øvelse?

– Før i tiden var det tre til fire dråper med Bergensk brystbalsam i kaffen etter lange vakter. Da var det fest. Forklaringen ligger kanskje i at jeg er trønder født like utenfor gjerdet på Steinkjersannan, og gikk utskrevet sersjantkurs der 21 år senere.

Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Siden jeg betrakter øvelser som operasjoner, må det bli en opplevelse fra Irak i forlengelsen av Desert Storm. Ikke rareste, men beste kulturopplevelse.

– Brigader Akbar fra Pakistan var betraktet som en særdeles autoritær leder. Da jeg etter vel en måned i stillingen som sjef for sanitetsavdelingen ble innkalt til hans kontor, var jeg forberedt på en strekk. På pulten hans lå imidlertid en flott innpakket gave. Han presiserte gjentatte ganger at gaven var fra hans kone, til den eneste kvinnelige avdelingssjefen i UNIKOM (United Nations Iraq-Kuwait Observation Mission). Han hadde absolutt ikke noe med den å gjøre.

– Den nydelige broderte silkevesten viste en annen virkelighet enn den jeg var forberedt på. I utgangspunktet trodde jeg ikke en gang han ville håndhilse på meg. Så feil kan man ta.

Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Doktor Tone Danielsen. Vi skulle snakket om avdøde Sigrid Green, en ung britisk SOE-agent med norsk mor, som snakket flytende norsk.

– Hun kom til Norge med ubåt, utkledd som gutt, og utlånt til den norske motstandsbevegelsen. Hun innhentet avgjørende og kritiske etterretninger om fabrikken og ikke minst området rundt, for planleggingen og gjennomføringen av Tungtvannsaksjonen i 1943. En aksjon som er godt kjent, i motsetning til Sigrid.

– Etter oppdraget i Norge, ble hun ansatt ved Bletchley Park hvor hun ble kodeknekker ved hjelp av Enigma. Sigrid fikk ingen medalje, men i 2010 mottok hun en pin og et diplom av statsminister David Cameron. Hun døde året etter. Doktor Tone Danielsen har skrevet om henne. Tone har omtalt henne i kapittel 10 i boken «Risk & Decision-making»

Brestrup har selv skrevet bok om motstandskvinnen Solveig Lystad. Les mer her!

Smartklokke – yay or nay?

– Nay. Enten har man Rolex, ellers har man det ikke!

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Sirkelen er fortsatt rund. På den ene siden må beslutningstakerne fortelle hva Forsvaret skal brukes til og hva de ønsker å oppnå. Utfordringen er å formidle hva som skal til for å forsvare landet, og hvordan styrke den operative evne med mangfold. I dette ligger mange forskningsoppdrag til Forsvaret høgskole.

– Videre er det viktig å være raus med veteranbegrepet. Det er måten vi behandler og definerer veteranene på som skal gi god rekruttering i fremtiden.