Nyheter
REAGERER: Forbundsleder i NOF Torbjørn Bongo er usikker på om tiltakene for å beholde personell er gode nok.
Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret
Statsbudsjettet: NOF krever pensjonsløsning
Fagforbundene NOF og BFO er glade for en massiv økning til forsvar, men er bekymra for om personelltiltakene vil holde.
Økning i Forsvarets budsjett for 2025
- Regjeringen foreslår en økning på 19,2 milliarder kroner til Forsvaret i 2025, totalt 110,1 milliarder kroner.
- Omtrent fem milliarder kroner er planlagt for å forbedre effektiviteten og funksjonaliteten i det eksisterende Forsvaret.
- Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) presenterte budsjettet på Kjevik utenfor Kristiansand, understreker viktigheten av oppdateringer.
- Bekymringer uttrykkes av Torbjørn Bongo fra NOF om at driftsrammen kanskje ikke er tilstrekkelig for nødvendige seilinger og øvelser.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
Mandag la regjeringen fram statsbudsjettet for 2025. 110,1 milliarder er foreslått til Forsvaret neste år. Det er en økning på 19,2 milliarder kroner.
– I stort skal det gå om lag fem milliarder til å få det Forsvaret vi har i dag til å virke bedre, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) da han presenterte forsvarsbudsjettet på Kjevik utenfor Kristiansand mandag morgen.
Forbundsleder i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) Torbjørn Bongo mener at regjeringen viser at de følger opp de økonomiske rammene i langtidsplanen, men er bekymra for om driftsrammen er god nok, eller om dette kan gå ut over seiling og øving.
– Vi har vært gjennom noen måneder nå med usikkerhet i Hæren og Sjøforsvaret om de har nok penger til å seile og øve nå resten av inneværende år. Vi er litt bekymra for driftsbudsjettet og om man har nok penger til å seile og øve med tanke på styringsrammen for 2025, sier Bongo.
Spørsmålet er om 300 er nok
Bemanninga i Forsvaret skal økes med om lag 295 årsverk, om lag 400 vernepliktige og 655 reservister.
– Vi er litt usikre på om dette er tilstrekkelig, men er enige med departementet i at det blir utfordrende nok å få tak i de 300. Men i totalbildet er jeg usikker på om disse 300 er nok. Vi må også styrke støttestrukturen, og hvor mye har vi da igjen til å bemanne den spisse enden?
Leder i Befalets fellesorganisasjon Dag Stutlien er enig med Bongo:
– Vi har jo sett eksempler på at fartøy må ligge til kai, for eksempel. Det gjelder mangel på kompetanse innenfor noen områder fremfor mangel på driftsmidler. Det er lagt opp til en årsverkøkning nå på 300 ansatte, og spørsmålet er om det er nok. Det andre er om vi klarer å nå en vekst på 300 når vi ser antallet som slutter og går av med pensjon, sier Stutlien.
Han håper man følger opp det som er i lønns- og insentivprosjektet, ligger mange muligheter til rekruttering og ikke minst beholde personell.
– Behovet er nok større
Utdanningskapasiteten på grunnleggende befalsutdanning skal økes med om lag 50 elevplasser. Bongo stiller også spørsmål ved utdanningskapasiteten.
– Vi får se om vi klarer å øke den nok med tanke på det vi har behov for. Behovet er nok større, men ville vi klart det om vi hadde sagt 100? Jeg skal være enig med departementets side om at vi ikke nødvendigvis ville klart det, men det er tydelig at vi ikke klarer å vokse kjempefort.
Regjeringen foreslår også å bruke om lag 680 millioner kroner til personellopptrappingen som er planlagt i forsvarssektoren, og setter av 460 millioner kroner til tiltak for å rekruttere og beholde folk i Forsvaret.
Dette er Bongo usikker på om holder.
– Jeg er usikker på hvor mye penger de skal bruke på lønnsprosjektet. Nå er det budsjettert på litt over 400 millioner kroner for å rekruttere og beholde, og det er bra, men isolert sett er jeg usikker på om vi bruker penger på de riktige tiltakene.
– Dette går tilbake til pensjon. Vi krever at vi må bruke noen av disse pengene på å fikse pensjonsutfordringa. Det har veldig liten hensikt å bruke penger på andre tiltak hvis vi ikke har løst pensjonen, sier han.
Det er imidlertid ikke Forsvarsdepartementet som kan gå inn og løse pensjonstvisten, men Bongo sier tiltakene som kommer må sees i sammenheng med arbeids- og inkluderingsdepartementets håndtering av pensjonssaken.
Eiendom, bygg og anlegg
I forsvarssjefens fagmilitære råd står det at:
«Personell- og kompetansesituasjonen er den største risikofaktoren for utviklingen av Forsvaret. Forutsatt at det ikke iverksettes tiltak, vil sektoren i 2028 risikere å mangle om lag 1000 offiserer og 1700 befal. Forsvaret rekrutterer godt, men det er en trend at erfarent personell forlater Forsvaret til fordel for en sivil karriere.»
BFO-leder Dag Stutlien sier det er viktig at personellet ser at det skjer ting som er positivt.
– Generelt er det viktig at man følger opp det man sier med at personell og kompetanse er det viktigste. Det krever ressurser, men også handling.
I budsjettet står det også blant annet at man skal bedre tilstanden på personellrelatert eiendom, bygg og anlegg. Regjeringen vil bruke 2,3 milliarder kroner på eiendom bygg og anlegg i Forsvaret. Det skal gå til både å pusse opp og å bygge nytt.
Stutlien sier han er spent på året som kommer.
– Det er såpass vidt og mye som må på plass, hadde det bare vært én ting hadde det vært enkelt. Det som går på personlig eiendom, bygg og anlegg, er bra at man nå tar tak i. Det blir interessant å se når gjennomføringsplanen kommer til langtidsplanen. Da vil man i større grad se hvordan tiltakene vil følges opp, sier Stutlien.
