Nyheter
Regjeringen vil prioritere tilfluktsrom i utsatte områder
Solberg-regjeringen foreslo å avvikle flere tilfluktsrom i 2020. Nå vurderer Sivilforsvaret alternativene.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Regjeringen er opptatt av at befolkningen skal ha tilgang på gode sivile beskyttelsestiltak over hele landet.
Det skriver statssekretær i Justis- og beredsskapsdepartementet Hans-Petter Aasen (Sp) til Forsvarets forum.
Han viser til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har fått i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt om sivile beskyttelsestiltak.
Det inkluderer blant annet å foreslå kriterier for trygge oppholdssteder for befolkningen ved evakuering.
– Som del av dette arbeidet skal det særskilt vurderes å videreføre tilfluktsrom med høy beskyttelsesevne i spesielt utsatte områder, samt også hvordan eksisterende tilfluktsrom i større grad kan benyttes slik at de holdes i stand samt inngår som en del av den nasjonale beredskapen i forbindelse med for eksempel migrasjon, pandemi eller forsyningskrise, skriver Aasen.
Ville kvitte seg med tilfluktsrom
I 2020 la regjeringen Solberg frem stortingsmeldingen «Samfunnssikkerhet i en usikker verden», der regjeringen foreslo å avvikle flere tilfluktsrom, og erstatte dem med såkalte «trygge oppholdssteder».
– Regjeringen har besluttet at tilfluktsromordningen i sin nåværende form skal avvikles når det er etablert ny ordning for trygge oppholdssteder for befolkningen ved evakuering i hele krisespekteret, skrev kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet Andreas Bondevik til Forsvarets forum i mars.
Sjef for Sivilforsvaret Øistein Knudsen, Jr. sier at regjeringen nå har gitt dem oppdraget å vurdere og foreslå kriterier for trygge oppholdssteder for befolkningen ved evakuering.
Forprosjektet, som skal leveres i løpet av 2022, vurderer blant annet hvilke scenarioer som skal ligge til grunn. Etatssjefen i Sivilforsvaret, som ligger under DSB, sier at de vil vurdere hele «krisespekteret» – fra naturkatastrofer til krig.
Han kan ikke si hvordan det vil påvirke dagens dekningsgrad der under halve Norges befolkning kan søke dekning i et tilfluktsrom.
Les også: Krigen i Ukraina har ført til tilfluktsrom-bonanza
– Vi skal vurdere tilfluktsromordningen og vi skal levere forprosjektet i løpet av året. Det er likevel for tidlig å konkludere hva resultatet vil bli. Men selv på høyden av den kalde krigen var dekningsgraden på tilfluktsrom cirka 50 prosent av befolkningen på landsbasis, sier Knudsen til Forsvarets forum.
Ulik beskyttelse
Ifølge Stortingsmelding «Samfunnssikkerhet i en usikker verden», har Norge har i dag i underkant av 20 000 tilfluktsrom med plass til ca. 2,5 mill. personer.
Det er fordelt på rundt 600 offentlige tilfluktsrom med plass til om lag 300.000 personer. Brorparten av dagens tilfluktsrom 19.200, er private tilfluktsrom med plass til cirka 2,2 millioner personer.
Tilfluktsrommene har også ulik grad av beskyttelse. Noen er beregnet til å kunne motstå konvensjonelle angrep, mens andre igjen kan beskytte i tilfelle gass eller radioaktivitet i forbindelse med bruk av atomvåpen.
Alle kan brukes
Forsvarets forum har tidligere skrevet om tilfluktsrom der tilstanden på rommene varierer kraftig, som følge av varierende grad av vedlikehold og tilsyn.
Knudsen sier at det også er status i dag.
– Det er klart at tilstanden på tilfluktsrommene varierer. I tilfluktsrom som er disponert av for eksempel idrettslag og der lyset har stått på, er det ofte bedre enn de som ikke har vært i bruk.
– Men om nødvendig skal alle tilfluktsrom kunne tas i bruk, sier Knudsen.
Han legger til at Norge har en «grunnmur» av sivile beskyttelsestiltak som blant annet et sivilforsvar som er tilstede i hele landet og kommer med anbefalinger om egenberedskap, tilfluktsrom og varslingsanlegg.
