Nyheter:

I dekning for krigen

I tiår har tanken om at tilfluktsrom skal redde sivile i krig, ligget brakk, mener eksperter. Det har ført til svakheter ved den tekniske tilstanden og rutiner for bruk.

Publisert Sist oppdatert

Tenk deg en situasjon der Norge er under et større militært angrep. Hvor vil du helst være: i kjelleren, flykte til skogs eller bli der du er? Utenfor en ståldør i Ullevålsveien i Oslo, står et lite skilt som gir et hint om hvor du bør søke ly:

«Tilfluktsrom».

Det anonyme skiltet ved den nedtaggete fasaden er ett av 17 tilfluktsrom i offentlig eie i Oslo. Tilfluktsrommet på St. Hanshaugen er et av de største og trolig blant de best vedlikeholdte i hovedstaden.

Bak en flere tonn tung dør i armert betong, skal det være mulig å stenge krigen ute, og overleve et bombe- eller missilangrep på Oslo.

– Rommet er ikke ment til at det skal brukes til noe annet.

– Det skal fange opp de som beveger seg fra «A til B», sier Rune Larsen.


Bomber og missiler

Rune Larsen fra Sivilforsvaret og Sverre Bakkeli i Oslo kommune skal vise Forsvarets forum hva som skjuler seg bak bergveggen.

– Heldigvis har vi ikke orkaner i Norge. Terrorangrep er umiddelbare, og du vil heller ikke ha folk løpende rundt for å finne nærmeste tilfluktsrom under et jordskjelv.

– Da kan det være like greit å gå ned i kjelleren, sier Bakkeli som sluttet i Forsvaret i 2008.


Ikke godt nok


– Tilfluktsrom er et svært viktig tiltak for å kunne oppfylle våre forpliktelser om beskyttelse av sivilbefolkningen i krigstid i henhold til Genèvekonvensjonen.

– Vi har ingen fullverdige gode tiltak som kan erstatte funksjonen til tilfluktsrom.

Hun ledet en utredning der FFI i følge med Sivilforsvaret, besøkte tilfluktsrom for å få oversikt over tilstanden i tilfluktsrom. Grunnan forteller at hun besøkte flere tilfluktsrom – fra de godt vedlikeholdte til de mindre bra – i løpet av 2015. Det ledet fram til en rapport som konkluderte med at tilfluktsrom fortsatt er det viktigste beskyttelsestiltak for sivile i væpnet konflikt, i tillegg til varslingsanlegg og gode evakueringsplaner.

«Tiltakene (varsling, evakuering og tilfluktsrom, journ. anm.) utgjør den eneste troverdige beskyttelsen som sivilbefolkningen har krav på under en væpnet konflikt, gitt tilstrekkelig varslingstid. Det finnes ingen andre alternativer som kan erstatte de nåværende tiltakene og samtidig gi en tilsvarende grad av beskyttelse. Forfatningen til dagens beskyttelsestiltak er imidlertid slik at de ikke vil være tilstrekkelig i stand til å beskytte sivilbefolkningen», heter det i rapporten.

– Vi har ingen fullverdige gode tiltak som kan erstatte funksjonen til tilfluktsrom (Tonje Grunnan, seniorforsker ved FFI).

Den samme konklusjonen kan man lese i en rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Der ble det pekt på svakheter ved tilstanden og rutinene ved bruk av tilfluktsrom om behovet skulle oppstå (se faktaboks og les intervju i bunn).


Er det grunn til å tro at tilstanden til tilfluktsrom er vesentlig endret siden dere gjennomførte undersøkelsen?

– Nei. Likevel har jeg et inntrykk at dette har blitt, og blir, tatt tak i, blant annet fra Sivilforsvarets side. Det er positivt, sier Grunnan.


Ned i jorda

Under bakken der tusenvis av Oslo-borgere griller og soler seg om sommeren, er det boret fram en 70 meter lang vei inn i fjellmassivet. Store åpne rom avdekker seg, og ganger forgreiner seg under bakken. På det dypeste er det 18 meter til den gresskledde bakken over oss. På en vegg henger et laminert ark fra 1975. Den forteller om klargjøring, vedlikhold og bruk av tilfluktsrommet.

– Det er viktig å ha en drifts- og klargjøringsinstruks som sier nøyaktig hva du skal gjøre med «rommet» for å få det i operativ drift, sier Rune Larsen

Det nærmeste halvåret skal han jobbe med et prosjekt som ser på tiltak for å beskytte sivilbefolkningen.

En plastduk er kledd over bergveggen. Det er for å forhindre fuktighet, forklarer Larsen fra Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt. Ventilasjonsanlegget avgir en summende bakgrunnslyd, og et aggregat sørger for strømforsyningen. Det skal fungere hvis elektrisiteten eller vannforsyningen utenfor tilfluktsrommet forsvinner.

– I utgangspunktet skal alle tilfluktsrom være ok (Rune Larsen, Sivilforsvaret).

Sammen med Sverre Bakkeli, skal den tidligere brannmannen kontrollere og etterse tilfluktsrom i Oslo og påse at de er i tilfredsstillende stand. Nå står hundrevis av bysykler parkert i fjellet. Uten at Bakkeli har tall på det, tjener Oslo kommune gode penger på utleie av tilfluktsrommet. Det sikrer også at det er lettere å finne penger til vedlikehold etter behov.

– De skal kunne flyttes innen 72 timer, forsikrer Bakkeli.

– Det er varslingstiden for at vi skal kunne ta i bruk tilfluktsrommet, sier han.

Heldigvis har det ikke vært behov for å flykte ned under bakken i tilfluktsrommet som kan huse i overkant 1100 personer.

Da blir det trangt, hvor hver enkelt må stå skulder-til-skulder på en knapp kvadratmeter.

Seniorforsker ved FFI, Tonje Grunnan (Foto: FFI). 
Seniorforsker ved FFI, Tonje Grunnan (Foto: FFI). 

– På 60-tallet ble det plassert 287 soldater her. De oppholdt seg tre-fire timer i tilfluktsrommet. Da gikk temperaturen opp seks grader og luftfuktighetene steg til over 70 prosent. Da kan du tenke deg situasjonen hvis det står 11-1200 mann her inne, sier Bakkeli og sikter til makskapasiteten på tilfluktsrommet.

– Jeg hadde ikke likt meg her inne da.

Ingen nye tilfluktsrom

Etter 1998 har det ikke blitt oppført nye tilfluktsrom, ifølge Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap. Bygninger på over 1000 kvadratmeter må likevel søke om dispensasjon fra kravet om å oppføre tilfluktsrom. Men det er ikke som tidligere der man måtte kjøpe seg fri fra kravet, forteller Rune Larsen. Det er ikke lenger et økonomisk «pressmiddel» som fører penger tilbake til vedlikehold eller bygging av tilfluktsrom.

Har det befestet seg en tanke om at det ikke kommer til å være bruk for tilfluktsrom?

– Ja, det tror jeg. Det er tiår hvor dette har ligget brakk, sier Bakkeli.

– Det har vært «limbo», sier avdelingssjefen som forteller at det har vært stor usikkerhet i kommunen knyttet til hvilke krav som stilles.

Oslo kommune har gått til det private for å gjennomføre tilstandsrapporter. Det er lite kunnskap om hvilke regler som gjelder, selv om interessen fra det offentlige er i ferd med å bli større.

På 60-tallet ble det plassert 287 soldater her. Da gikk temperaturen opp seks grader
(Sverre Bakkeli, Oslo kommune).


– Det handler ikke om vilje, men det har ikke vært noen liste over prioriteringer om hva som må tas tak i, sier Bakkeli.

– Det er viktig å huske at Stortinget har bestemt at eksisterende tilfluktsrom skal opprettholdes. Eieren har en plikt til å vedlikeholde dem, tilføyer Rune Larsen fra Sivilforsvaret.

– I utgangspunktet skal alle tilfluktsrom være ok.

Private tilfluktsrom

I et garasjeanlegg like i nærheten av Rådhuset, midt i Oslo-sentrum, blir vi vist gjennom en gass-sluse. Bak en dør og gjennom en kort gang skal verken radioaktive, biologiske eller kjemiske giftstoffer kunne trenge gjennom. Et luftfiltreringssystem skal sørge for at det holder seg på utsiden. På Victoria hotell kan gjestene søke dekning om nødvendig. I løpet av 72 timer, skal det være mulig å rydde bort det som blir lagret her: alt fra reoler, hundrevis av håndklær til bruksartikler for hotellet. Rutinene for bruk må være på plass, ifølge Rune Larsen fra Sivilforsvaret som er på inspeksjon.

– Det skal være et overtrykk til tilfluktsrommene slik at du ikke får den luften inn her, forklarer Rune Larsen som sikter til luftfiltreringssystemet.

– Vi skriver tilstandsrapporter de er forpliktet til å følge opp.

Tåler en trøkk

Ifølge vaktmester på hotellet, Mariwan Said, har de gode rutiner for kontroll av tilfluktsrommet som kan huse opp til 314 personer. Det er først og fremst hotellets gjester og ansatte som har krav på plass bak murveggene.

– Vi sjekker alt! Du må passe å lukke dørene etter deg sånn at vi ikke får giftig luft her, sier Said og sikter til betongdøren som skiller hotellets garasjeanlegg fra tilfluktsrommet.


– Hvis du får kjemikalier på deg, da dusjer vi deg her, fortsetter norskirakeren og peker på et dusjhode i gasslusen.

Kan jeg komme inn tilfluktsrommet hvis jeg ikke er gjest på hotellet?

– Ja, det tror jeg skal gå greit, sier Said og smiler.

– Hotellet er bygget for lenge siden. Det er lagd med tanke på å kunne tåle mye.

***

– Eier må betale for tilfluktsrom


Siste omfattende statlige undersøkelse av tilfluktsrom var i 2012.

– De fleste kontrollerte rom er mulig å oppgradere til forsvarlig standard. For samtlige kontrollerte rom er det utarbeidet en kostnadsvurdering. Mangler gjaldt både mekanisk og fysisk tilstand. Rom som er i daglig bruk er gjennomgående i bedre forfatning enn avlåste rom med kun sporadisk tilsyn, skriver Arnstein Pedersen i Sivilforsvaret til Forsvarets forum.

Har dere et estimat for hvor mye det vil koste å ruste opp de eksisterende tilfluktsrommene?

– Dette skal vi beregne i det pågående oppdraget fra Justis- og beredskapsdepartementet, som blant annet inkluderer å lage en kostnads- og konsekvensanalyse av de sivile beskyttelsestiltakene.

Hvem skal betale for vedlikehold eller utbedringer?

– I henhold til sivilforsvarsloven § 21: «Eier og bruker av offentlige eller private tilfluktsrom plikter å holde tilfluktsrommet i forsvarlig stand». Det vil si at det er eier og bruker som skal ruste opp tilfluktsrommet, dersom manglene er forårsaket av dårlig vedlikehold.


Arnstein Pedersen (Foto: DSB). 
Arnstein Pedersen (Foto: DSB).