Meninger
BIFROST: Beredskap koster, men det kan koste enda mer hvis man ikke er villig til å investere i det, mener Simon Fjeldavli. Bildet er fra beredskapsøvelsen Bifrost, med Heimevernet og Hæren i Troms og Finnmark 16. oktober 2015.
Foto: Winnefride Steen/Forsvaret
Beredskap versus «Just in time»
Etter flere artikler i Forsvarets forum rundt manglende leveransesikkerhet på materiell og forsyninger i Forsvaret, så skal jeg i påfølgende artikkel sette ord på noen refleksjoner rundt tematikken.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
I det store bildet defineres beredskap i utgangspunktet som å være forberedt. Å være klar til å løse et oppdrag eller en uforutsett hendelse innenfor et gitt tidskrav. Gjennom beredskapsplanlegging og de erfaringene man tilegner seg, så iverksetter man et eller flere tiltak som har til hensikt å unngå, begrense eller håndtere en uforutsett situasjon.
I Forsvaret er det 13 driftsenheter med forskjellige oppgaver, ledet av Forsvarssjefen og Forsvarsstaben. Driftsenhetene løser forskjellige oppgaver og oppdrag, og således er kravene til beredskap ulike i Forsvaret i rammen av totalforsvaret.
Les også: Forsvaret mangler sko.
Har vi tatt lærdom av COVID-19?
Covid-19 har virkelig fått frem sårbarhetene i den globale forsyningskjeden og således vist viktigheten av å ha beredskaps- og forhåndslagre. Alt fra råvaremangel, redusert produksjon av varer til tjenester som reduseres eller øker betydelig i kostnad. For Forsvaret har Covid-19 medført manglende leveranser innen forsyninger og høye transportkostnader som kan få operative konsekvenser på kort og lang sikt.
Det er lett å være etterpåklok, men vi må evne å ta lærdom for å utvikle oss videre.
Et tidsriktig spørsmål å stille er om Forsvaret var eller er forberedt på det uforutsette? Det er lett å være etterpåklok, men vi må evne å ta lærdom for å utvikle oss videre.
Oppskriften på en perfekt storm
Marianne Jahre, Professor ved BI, skriver i sin artikkel «Hvordan sikre forsyninger mot neste krise», om forskning innen nødhjelp-logistikk. Denne forskningen viser at 1 krone brukt på beredskap, tilsvarer 7 kroner i responsen fordi logistikktjenester, -utstyr og annet stiger i pris når krisen har inntruffet. Eksempelvis økte prisen for smittevernutstyr med tigangeren under Covid-19, fordi den globale forsyningskjeden ble svekket.
Økt etterspørsel av varer og tjenester samtidig som at produksjonen reduseres, er oppskriften på den perfekte storm. Derfor er det viktig at beslutningsprosesser for fremtidige anskaffelser i Forsvaret, gjennomfører sårbarhetsanalyser av forsyningskjeden på lik linje som vi gjør med fienden (fra soldaten og ned til råvaren). Hensikten er å gi et troverdig beslutningsgrunnlag for valg av handlemåte.
Må ha lengre perspektiv
Grunnen til at jeg sier det, er fordi den økonomiske situasjonen Forsvaret står i, tvinger oss til at kortsiktige anskaffelser i stor grad kun blir vurdert utfra kroner og øre. Noe som medfører at vi ikke kan kjøpe i større kvanta under bedre vilkår, som både kunne ha sikret troverdig beredskap og redusert kostnader i et langtidsperspektiv.
Et aldri så lite paradoks. Målsetningen må derfor være å ha et lengre perspektiv på anskaffelser, spesielt innen ammunisjon og andre viktige forsyninger.
Med andre ord så bør sluttilstanden være at Forsvaret har beredskaps- og forhåndslagre i Norge for å sikre en troverdig grunnberedskap og dermed gi beslutningstagere fleksibilitet.
Beredskap koster, men det kan koste enda mer hvis man ikke er villig til å investere i det. Det har Covid-19 lært oss og etterdønningene er på ingen måte ferdig enda.
Historien har vist oss at uforutsette hendelser skjer, har vi tatt lærdom?
