Nyheter:

Før hadde Forsvaret større forsyningslagre, som dette i Trøndelag. Nå er beredskapen i større grad basert på avtaler med sivile leverandører.
Før hadde Forsvaret større forsyningslagre, som dette i Trøndelag. Nå er beredskapen i større grad basert på avtaler med sivile leverandører.

Forsvaret skal bistå i krise og krig. Men en klausul kan stoppe flere leveranser.

«Force majeure»-klausulen kan hindre leveranser til Forsvaret under ekstraordinære omstendigheter. - Krisen har vist at det gir oss noen utfordringer, sier kommunikasjonssjefen i FLO.

Publisert Sist oppdatert

Det er Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) som inngår rammeavtaler og forvalter kontrakter med sivile leverandører. I dag har FLO rammeavtaler innen alle typer forsyninger, inkludert sanitetsmateriell som Antibac, medisiner, og forbruksmateriell til elektromedisinsk materiell som for eksempel respiratorer.

Kommunikasjonssjef i FLO, Hans Meisingset, opplyser til Forsvarets forum at det i deres standard rammeavtaler er inntatt en såkalt «force majeure»-klausul. Det betyr at det ikke er leveringsgaranti ved ekstraordinære omstendigheter.

– Så langt har vi registrert leveranseutfordringer for varer som er nødvendige i en pandemisituasjon, samt varer som produseres der pandemien tidlig ble omfattende. For eksempel ble det tidlig leveransesvikt på enkelte varer som produseres i Kina, sier han.

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på [email protected].

Har påberopt seg «force majeure»

Meisingset opplyser at enkelte leverandører har påberopt seg force majeure under koronavirusutbruddet, fordi de ikke får inn eller får produsert varer som Forsvaret har bestilt.

FLO vil ikke gi ut konkret informasjon om hvilke leverandører som har påberopt seg force majeure og hva slags varer det omfatter, fordi man da kommer inn på forhold som kan si noe om Forsvarets operative evne. Men Forsvarets forum får opplyst at det er en standard rammeavtale på smittevernutstyr, og at disse da i utgangspunktet har en force majeure klausul innlemmet.

Hans Meisingset, kommunikasjonssjef i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Hans Meisingset, kommunikasjonssjef i Forsvarets logistikkorganisasjon.

– Er det ikke nettopp ved ekstraordinære omstendigheter at Forsvaret trenger leveringsgaranti?

– Forsvaret trenger de varer og tjenester Forsvaret bestiller. Dette gjelder ikke bare i krise, sier Meisingset og fortsetter:

– Men noen varer er mer kritiske enn andre, avhengig av situasjonen. Det er flere måter å sikre seg en vare på, f.eks. å ha et lager, ha flere leverandører eller sikre seg prioritet på leveranser. Felles for alle disse er forutsetningen om at det er mulig å skaffe varen.

Forsvarets logistikksystem er myntet på krise og krig, forklarer Meisingset, og ikke primært en helsekrise som denne. Medisinsk materiell, utstyr og medisiner er likevel viktige forsyningsartikler for Forsvaret. Hvorvidt FLO har «sikret seg» disse varene under koronapandemien, får Forsvarets forum ikke et tydelig svar på, men Meisingset opplyser at det jobbes med å vurdere behovet for flere eller andre leverandører.

Og hvorvidt forsyningssikkerheten til Forsvaret og andre samfunnskritiske institusjoner er god nok, både i Norge og internasjonalt, kan bli et diskusjonstema når støvet legger seg.

– Her må det nok tas en diskusjon etterpå om hvordan vi skal sikre oss leveranser generelt i samfunnet, sier Meisingset.

Beredskap sikret med strategiske samarbeidspartnere

Noen av avtalene Forsvaret har inngått med strategiske samarbeidspartnere har bygget inn i seg en «beredskapsklausul», som skal sikre leveranser og sørge for at nødvendig logistikkstøtte kan bestilles og leveres på kort varsel - til tross for ekstraordinære omstendigheter. Et særpreg ved strategiske partnere er at de er knyttet tettere til Forsvaret også i daglig drift, og de inngår etter behov i Forsvarets planlegging av operasjoner.

– Standarden er force majeure-mulighet hos leverandør, men for å sikre leveranser i en krig har vi etablert beredskapsklausuler i utvalgte avtaler. Denne klausulen innebærer at selv om det blir krig og pandemi, så er våre strategiske samarbeidspartnere forpliktet til å levere, forteller Meisingset.

Et eksempel på en strategisk samarbeidspartner er WilNor Governmental Services (WilNor)– som kan bidra med infrastruktur i vid forstand, som for eksempel havnetjenester og bygg av midlertidige camper. De bidrar inn i Forsvarets totale logistikksystem, og i avtalen mellom Forsvaret og WilNor er det innlemmet en beredskapsklausul.

– Burde det ikke være standard med en beredskapsklausul - og ikke force majeure - i avtaler mellom sivile aktører og en beredskapsorganisasjon?

– Kanskje, men jeg skal ikke mene det ene eller andre om dette. Vi må utfordre innkjøpsorganisasjonene på det, sier Meisingset.

WilNor er en sivil aktør som forsvaret leier til å bidra med operativ logistikk. På bildet; en mobil WilNor telt-leir, satt opp på kort tid.
WilNor er en sivil aktør som forsvaret leier til å bidra med operativ logistikk. På bildet; en mobil WilNor telt-leir, satt opp på kort tid.

Også avtaler som har beredskapsklausul, kan være utsatt.

– Det er bygget inn en beredskapsklausul i avtalene for å sikre leveranser til Forsvaret. Likevel må dette sees opp mot samfunnets totale behov, noe dagens situasjon med smittevernutstyr er et godt eksempel på.

Han understreker at de aller fleste leveranser til Forsvaret foreløpig foregår upåvirket av situasjonen, uavhengig av om kontrakten er med eller uten beredskapsklausul.

– Forsvaret overvåker situasjonen fortløpende og har kontaktet enkelte leverandører for å få en status hos dem. Det arbeides samtidig med alternative forsyningskilder for leveranser hvor dette vurderes å bli kunne bli nødvendig. Noen er allerede etablert.

Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.

Kuttet lagerkapasitet i langtidsplanen

De siste årene har det vært kuttet ned på Forsvarets lagerkapasitet, og mer av beredskapen har blitt basert på samarbeid med sivile aktører. Man har kunne lese overskrifter om at Forsvaret har inngått beredskapsavtaler med for eksempel matvaregrossistene NorgesGruppen, Coop, Rema og Servicegrossistene, selskapet Bertel O. Steen og legemiddelprodusenten Curida AS.

I den inneværende langtidsplanen (LTP) for forsvarssektoren, Prop. 151S, står det at Forsvarets lagerstruktur er planlagt halvert. FD peker på at Forsvaret skal gå over fra stasjonære lagerbeholdninger til materiellflyt i kombinasjon med beredskapslagre der det fortsatt er nødvendig.

«Det innebærer at spesielt for materiell som er kommersielt tilgjengelig, vil Forsvarets beredskap i større grad enn i dag baseres på beredskapsavtaler enn beredskapslagre, noe som har et betydelig gevinstpotensial», fortsetter det i meldingen.

– Men det har en pris i et beredskapsperspektiv, sier Meisingset om innholdet i langtidsplanen når Forsvarets forum leser det opp for ham.

– Har vi nok på lager til å sikre en jevn forsyning også ved en eventuell forsyningssvikt hos internasjonale og sivile aktører?

– Forsvaret satser på bygging av beredskap. Vurderingen av lagerhold eller andre måter å sikre forsyninger på blir behandlet case by case. Vurdering av lagernivåer med hensyn til forsyningssikkerhet er informasjon vi ikke går ut med, sier Meisingset.

Han sier sikkerhetssituasjonen og dermed fokus på beredskapsbygging var annerledes da forrige LTP ble lagt frem. Da var fokuset blant annet på at Norge må være i stand til å ta større ansvar for egen sikkerhet. Forsvarets operative evne måtte styrkes. Hvis man ser på det fagmilitære rådet som ble lagt frem i oktober og som er del av grunnlaget for den nye langtidsplanen, beskrives sikkerhetssituasjonen som uforutsigbar og tilspisset. På toppen av det hele har det oppstått en global pandemi.

Ikke alt som ble anbefalt i forrige LTP ble utført som planlagt. For eksempel var det besluttet at lageret på Hovemoen skulle legges ned, men dette er ikke gjennomført, opplyser Meisingset. Hvilke justeringer som vil komme som følge av den nye langtidsplanen, blir snart kjent.

Illustrasjonsfoto av rapporten Forsvarssjefens Fagmilitære råd 2019.
Illustrasjonsfoto av rapporten Forsvarssjefens Fagmilitære råd 2019.

– Det er en balanse mellom hva som er formålstjenlig å ha på lager, som for eksempel militære artikler det ikke finnes store sivile lagre av, og artikler eller tjenester som er tilgjengelige i det sivile systemet, som transport. I den forrige langtidsplanen var det vurdert at det var klokt å ha avtaler på disse.

– Men så stopper leveransene i krise. Må dere revurdere hva som er klokt å ha på lager?

– Det er nok klokt å ta en diskusjon på om måten vi har laget avtaler på nå tilfredsstiller behovene våre. Krisen har vist at det gir oss noen utfordringer.

– Hva slags samtale må man ha om dette?

– Det er mange som har sagt dette: At krisen må vi ta lærdom av, og for oss i Forsvaret som driver med forsyning av artikler så må vi vurdere forsyningskildene våre. Man kan tenke seg større samarbeid innenfor alle typer etterforsyning.

Meisingset sier at sentrallagring (fremfor lokale lagre, journ. anm) er god bedriftsøkonomi, og brukes av mange aktører.

– Det går bra i fredstid. Men det funker ikke nødvendigvis i krise og krig, sier han.

Forsvarets forum har stilt Forsvarsdepartementet (FD) flere av de samme spørsmålene som Meisingset har svart på. Blant annet hvorvidt Forsvaret trenger leveringsgaranti nettopp ved ekstraordinære omstendigheter; hva de tenker om at lagerstrukturen er planlagt halvert, gitt dagens situasjon; hvorvidt beredskapsklausuler bør være standard i rammeavtaler mellom sivile aktører og Forsvaret; og hvorvidt de er enige i at det bør tas en diskusjon om Forsvarets avtalestrukturer.

FD har foreløpig ikke har besvart henvendelsen.