Kronikk
– Nå er det lik konkurranse, gutta!
Vi ser ikke samme engasjementet omkring andre kompetanseområder som er minst like viktige som det fysiske, skriver Henning-A. Frantzen.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
«Er ikke operativ evne viktigere enn politisk korrekthet som likestilling og mangfold»?
Omtrent slik ble spørsmålet stilt under den nylig avholdte likestillings- og mangfoldskonferansen i Forsvaret.
Les også: Oberstløytnant Birgith Andreassen ble tildelt likestillingsprisen under Forsvarets likestillings- og mangfoldskonferanse.
Det er på den ene siden noe trist og gammelmodig ved at den typen spørsmål fortsatt stilles. På den andre siden gir det en anledning til å reflektere omkring sammenhengen mellom mangfold, verdier, kultur, kompetanse og operativ evne.
Flere krav
...den historiske stereotypien av en soldat særlig er knyttet til det å gå langt og bære tungt.
For det første stiller Forsvaret en rekke krav, både til intellektuelle og fysiske evner, samt til holdninger og skikkethet. Det er fortsatt mange funksjoner der fysikk er viktig. Det stilles både allmenne krav, og særlige krav til visse typer stillinger. I debatten om disse spørsmålene får de fysiske kravene uforholdsmessig stor plass. Det er antakelig fordi den historiske stereotypien av en soldat særlig er knyttet til det å gå langt og bære tungt.
Og for mange avdelinger og enheter er dette fortsatt sentralt.
Men det er altså ikke slik at Forsvaret tar inn personell som ikke tilfredsstiller kravene. Som en digresjon kan nevnes at beste kadett i skyting og militær idrett på Krigsskolens ingeniørstudie i 2020 var en kvinne.
Hun hadde brukt juleferien på å gå sabotørmarsjen på ski til Sverige. Alene. På Sjøkrigsskolen gikk to av tre bestemannspremier til kvinner. De beste menn er altså kvinner.
Fysisk kapasitet er trenbart.
Kommer i skyggen
Vi ser ikke samme engasjementet omkring andre kompetanseområder, og som er minst like viktige. Analytiske evner, evnen til å resonnere raskt i krevende situasjoner og ta gode beslutninger. Evnen til å raskt lære nye ting. Teknisk innsikt. Realfagskunnskap. Ulike yrkesfag og håndverksferdigheter.
Kanskje er det viktigste vi ser etter motivasjonen og viljen til å forsvare Norge og våre interesser.
Viljen til å gjøre det som kreves – når det kreves. Sistnevnte er nok den viktigste soldatkompetansen. De ulike kravene er der, men de fleste kommer i skyggen av en debatt om medisinballstøt og stille lengde.
Forsvaret har et bredt kompetansebehov.
Den teknologiske utviklingen skaper nye muligheter og sårbarheter. Og derfor behov for ny kompetanse. Forsvarets viktigste utstyr er høyteknologisk. Særlig sentralt står viktigheten av cybersikkerheter som en forutsetning for at resten av Forsvaret skal virke. Fjernstyrte systemer får større utbredelse. Teknologi som muliggjør samhandling og effektiv ledelse i fred, krise og krig. For Forsvaret er det krevende å henge med i det teknologiske kappløpet. Utviklingen skjer raskere på sivil side. Kan det ha noe med kompetanse å gjøre?
Svendsen-utvalget mener det. Da er det synd at spørsmålet om hvordan Forsvaret kan styrke kompetansen degenererer i en misvisende diskusjon om sivil kompetanse har noe i Forsvaret å gjøre.
Vel, under 2. verdenskrig knakk britiske matematikere, kryptografer, sjakk- og bridgespillere Enigma-koden. Noe som hadde stor påvirkning i utfallet av 2. verdenskrig. De ble heldigvis ikke stanset av en diskusjon om de burde vært uniformerte, hatt befalsutdanning og løpt 3000-metertest.
Kanskje er det viktigste vi ser etter motivasjonen og viljen til å forsvare Norge og våre interesser.
Et ensidig fokus
Det foregår store endringer i samfunnet. På mange høyere studier er andelen kvinner over 70 prosent. På enkelte over 80 prosent. Vi hører at mange unge med annen kulturell bakgrunn har foreldre som kommer fra land der Forsvaret nødvendigvis ikke har høy status.
De velger andre studier i stedet.
Skal Forsvaret lykkes i å tiltrekke seg det nødvendige kompetansemangfold, må vi også lykkes med å tiltrekke oss de beste blant de som ønsker høyere utdanning. Da må vi overbevise disse menneskene om at Forsvaret har noe å tilby dem.
Ensidig fokus på pushups, 3000-meter og bilder av soldater i gjørma bærende på tømmerstokker er ikke nødvendigvis det som appellerer til alle.
Skal Forsvaret lykkes i å tiltrekke seg det nødvendige kompetansemangfold, må vi også lykkes med å tiltrekke oss de beste blant de som ønsker høyere utdanning.
Lovfestet kvotering av menn
Allmenn verneplikt er et viktig grep for å rekruttere blant de beste. Det ble innført i 2015. Det fokuseres gjerne på at dette vil endre Forsvaret ved at kvinneandelen øker. Og det gjør den. Men kanskje viktigere er at denne endringen av en institusjon også vil endre samfunnet.
Fordi verneplikten nå er en juridisk plikt for alle, vil også alle unge kvinner måtte forholde seg til Forsvaret og militærtjeneste. Det blir ikke lenger et sært valg for noen få.
Verneplikt for kvinner gjorde slutt på en lovfestet kvotering av menn til Forsvaret.
Nå er det lik konkurranse, gutta. Tygg på den.
Over tid vil samfunnet betrakte militærtjeneste og utdanning i Forsvaret som et normalt valg også for kvinner. På linje med andre utdanninger. Over tid vil dette bidra til at kvinnerepresentasjon og mangfold ikke sees på som politisk korrekthet, men noe som styrker Forsvarets kompetanse og operative evne.