– Forsvarskommisjonen har mye å finne ut av

Det var på høy tid at Stortinget kom til at vi trenger en ny forsvarskommisjon. Tiden er overmoden for å se grundig på småstaten Norges muligheter for å sikre den samfunnsform som vi setter så høyt inn i fremtiden.

Les også:

– Bedre sent enn aldri

Forsvarskommisjoner har bidratt til å skape og formidle hovedstrømningene i norsk forsvarspolitikk, skriver Magnus Håkenstad.

Vi er rystet over det vi har sett komme til overflaten i USA de siste fire år med en ustabil og direkte farlig person i Det hvite hus som utløsende kraft.

Oppgave nummer én for den nye forsvarskommisjonen – uansett mandatutformingen som helhet – bør bli å finne ut av hva som kan skje videre i USA.

Sammenvevd

Norge er blant de land som er skrudd dypest inn i USAs militære disposisjoner. Er vi dømt til å være en «puppet on the string» i spenningsfeltet mellom USA og Russland, eller kan vi på sikt skru oss gradvis ut av denne situasjonen samtidig som vi bygger et bedre fundament for landets sikkerhet?

Norge har muligheter for å bli en aktør som kan få diplomati til å svinge mer enn militære maktdemonstrasjoner i Arktis. Klimautfordringene står sentralt i Joe Bidens arbeidsprogram; det samme gjør de for viktige europeiske stater, primært Tyskland. Den norske regjering har nylig lagt frem en melding om nordområdene, den svenske regjeringen la frem sin i fjor og begge betoner viktigheten av koordinering og samarbeid.

Les om hvordan USAs neste president Joe Biden skal «redde amerikansk utenrikspolitikk etter Trump».

Nordisk samarbeid

De siste to årene har Norge også kastet seg inn i et tett samarbeid om sikkerhet og forsvar med Sverige og Finland - alle er medlemmer i Arktisk råd - og partene forplikter seg blant annet til å holde betydelige militære kapasiteter med høyt beredskap i nordområdene. Biden vil satse på diplomati, sier han, og vi kan bistå ham ved å legge til rette for videreutvikling og lansering av nye samarbeidsprosjekter i Arktis hvor Russland er med. Det kan bygge stabilitet og lavspenning i regionen. Dette er Norges viktigste strategiske satsingsområde i tiårene som kommer, og må være utgangspunktet for forsvarskommisjonens studier og drøftelser.

Norge bokser over sin vektklasse, sa USAs tidligere forsvarsminister, general James Mattis på Den norske atlanterhavskomités årskonferanse i februar i år, og hadde nok våre etterretningsenheter og spesialstyrker i tankene. Uavhengig av slik smiger må vi gjøre alt hva vi kan for at Joe Biden lykkes som president, både på hjemmebane og internasjonalt. Tanken på at «trumpismen» har tilhengere nok i 2024 til å løfte Trump tilbake inn i Det hvite hus er til å miste nattesøvnen av.

Tenker annerledes

Det er store endringer på gang i USAs prioriteringer mellom forsvarsgrenene og i stridstekniske konsepter. Vi har sett begynnelsen på det ved at US Marine Corps (USMC) trekker seg ut av faste stasjoneringer og over på fartøyer. USMC omstiller seg for å gjøre seg relevant i de stridsscenarioer de ser for seg i fremtiden. Fra sjøsiden skal de kunne komme i land med sine langtrekkende presisjonsvåpen, beskyttet av egne kampfly og med avansert elektronikk som utvisker enhetenes signatur og gjør dem vanskelig å detektere. «Vi er øyne og ører for de stridskrefter som kommer inn for å avgjøre striden», sa sjefen for USMC, general David Berger nylig.

Han regner ikke med økte budsjetter i årene som kommer, og kutter derfor i antall soldater, tar stridsvogner helt ut og reduserer tradisjonelt artilleri og andre våpen- og materielltyper for å kunne finansiere det nye.

På kort sikt gis muligheter for å samvirke med USMC i det nye konseptet og bygge kompetanse for vår egen bruk av langtrekkende presisjonsvåpen når slike introduseres. Gjør vi det sammen med andre Nato-lands og svenske og finske spesialstyrker blir det enda bedre.

Dette må den nye forsvarskommisjonen fange opp, og utrede videre.

Det fører for langt her å gå inn på hva som ytterligere bør gjøres for å styrke dette stridskonseptet og samtidig sikre vår lange kyst bedre enn det vi gjør i dag. Ingen beskriver disse utfordringer og hvordan de bør møtes bedre enn orlogskaptein Tor Ivar Strømmen, hovedlærer ved Sjøkrigsskolen og forsvarsanalytiker, flaggkommandør (P) Jacob Børresen. Begge har nylig skrevet om dette, bl.a. i Strategem.no, og mer vil nok komme fra det hold.

Kina som utfordrer

Kina er den store utfordrer for USA og Sør-Kina-havet vil bli arenaen hvor de to giganter skal måle krefter. Kina har som mål å bruke sin økonomiske vekst til å bli jevnbyrdige militært med USA innen 2035, og ha evne til å vinne i et militært oppgjør med USA innen 2050, sa general Mark Milley, lederen av Joint Chiefs of Staff, til Wall Street Journal 8. desember.

Les også:

Kinas ambassade til Forsvarets forum: – Vi er ikke en motstander

Skal USA ha som målsetting «to keep an edge over China», som er USAs erklærte politikk, vil det dra så store ressurser at motivasjonen vil øke for å avvikle «endeløse kriger» og tilstrebe fredelig sameksistens gjennom diplomatiske fremstøt og forhandlinger. Potensialet er der i Arktis.

Må lykkes

Vi må gjøre det vi kan for å hjelpe USAs neste president til å lykkes, slik at han eller en demokrat av samme støpning kan vinne valget i 2024. I tillegg til å «pakke inn» amerikansk tilstedeværelse med jevnlige fellesøvinger med svenske og finske enheter, både langs vår kyst, i nordområdet og i Østersjøen, bør vi påvirke og bistå presidenten og hans administrasjon med diplomatiske offensiver mer enn å flekse militære muskler, særlig i Arktis.

USAs forkjærlighet for null-sum spill – «winner takes it all» - bør være passé, og i Arktis er det godt håp om at den moderate og erfarne John Kelly, som Biden vil gi ansvaret for klimapolitikken, vil ta i mot bistand av dyktige norske diplomater og fagfolk.

Mange trusler

Fosvarskommisjonen må få et bredt mandat, som også omfatter de trusler vi allerede ser manifestere seg mot vårt samfunns politiske og økonomiske liv i form av spionasje, hacking av databaser og cyberbaserte angrep.

Les også:

DEN KALDE KLINSJEN

Bygger vi ikke robuste forsvarstiltak mot dette kan vi oppleve at den norske samfunnsform gradvis kan bli undergravet og at vitale samfunnsfunksjoner kan lammes uten at en eneste russisk soldat har satt foten på norsk jord.

Et grundig arbeid må gjøres på dette felt og kommisjonen bør gå langt i sine tilrådninger om så vel lov- og forskriftsunderlag som konkrete tiltak. Sivilt-militært samarbeid må bli en del av mandatet for kommisjonen. Cyberforsvaret vårt må for eksempel utvides til å dekke hele den offentlige sektor, ikke bare Forsvaret.

Og - det sier seg selv at de beste blant de beste må oppnevnes som kommisjonens medlemmer, både av politikere og fagfolk