Minedykkerkommandoen: –Ekstra årvåkenhet etter Nord Stream-sabotasjen

– I dette yrket kan en feil være nok, sier sjefen for for operasjoner i Minedykkerkommandoen (MDK) Claes. Han har bedt om at bare fornavnet brukes i denne artikkelen, på grunn av hans nåværende stilling.

Det er en sterk og sur vind som slår inn over kysten på Island når Forsvarets forum møter ham og et lag med minedykkere under den flernasjonale øvelsen Northern Challenge 2022.

Øvelsen finner sted i det geografiske hjertet av Nato; midt mellom Amerika og Europa, i tillegg treffer den en nerve i det sikkerhetspolitiske bildet.

– Eksplosjonene på gassledningene Nord Stream 1 og 2 er svært alvorlige, og blir nå etterforsket av Sverige og Danmark, med norsk assistanse, sa statsminister Jonas Gahr Støre under en pressekonferanse torsdag.

Han fortsatte:

– Vakt- og sikringshold er skjerpet på land og til havs. I Nordsjøen seiler Forsvaret sammen med våre allierte for å trygge norske olje- og gassinstallasjoner, og alle de som jobber der. Heimevernet er synlig tilstede ved installasjonene på land.

Under overflaten

Tilbake på Island legger øvelsen vekt på Nato-samarbeid innen håndtering av improviserte eksplosiver og undervannsoperasjoner.

Sjefen for operasjoner i MDK understreker viktigheten av å ikke ta noen forhastede konklusjoner i jobben som EOD-operatør. Det kan være fatalt. I ytterste konsekvens koster det deg livet.

Det er alltid et mål for operatørene å løse mest mulig på avstand, uten å selv måtte håndtere de improviserte eksplosivene. På denne måten utsetter de seg for minst mulig risiko. Til dette har de flere fremgangsmåter, blant annet en fjernstyrt robot.

Les også: Nammo utvikler granat til koreanske K2 Black Panther

Fra dekning styres roboten inn på målet, som i dette tilfellet er en stridsvognmine plassert ut for å ramme EOD-operatører. Den kan konfigureres til forskjellige formål som vil hjelpe operatørene å løse oppgaven. Den kan for eksempel klippe ledninger eller plassere ladninger.

For å uskadeliggjøre objektet brukes en vannladning. Vannladningen er effektiv nok til å gjøre jobben, men likevel skånsom mot omgivelsene rundt.

– Den hjelper oss også å bevare tekniske bevis, sammenlignet med om vi bruker sprengstoff der det meste vil bli ødelagt, forklarer Claes.

Det er ikke kjent hva som er årsaken til gasslekkasjene fra rørledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2 i Østersjøen, men statsminister Jonas Gahr Støre har sagt at det ser ut som en villet handling.

En video den svenske avisen Expressen har tatt, viser at minst 50 meter av Nord Stream 1 er borte, der den eksploderte 26. september, skriver NTB. På 80 meters dyp viser det seg store renner i sjøbunnen og biter som ser ut som ødelagte rørdeler.

Nord Stream 1 er konstruert av tolv meter lange seksjoner som er sveiset sammen. Den ytre diameteren er 1,4 meter, og rørledningen er omgitt av betongdekke som er opptil en desimeter tykt. Kraften fra eksplosjonen som rev røret i filler, var så sterk at den gjorde et utslag på 2,3 på seismologiske målinger.

Nyheter

Dette er reglene som gjelder i krig

Etter ødeleggelsen av gassrørene i Østersjøen har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet presisert at aktører i ekomsektoren, skal ha forhøyet oppmerksomhet rundt kritisk infrastruktur, og at det er rettet særlig oppmerksomhet rundt sjøfiberkabler.

For Minedykkerkommandoen betyr dette ekstra årvåkenhet.

– Vi har blitt brukt som militære rådgivere angående situasjonen i Østersjøen for sjef Sjøforsvaret, sier Claes.

– Foreløpig er det «business as usual» gjennom å delta i internasjonale øvelser og oppdrag, så vårt personell er så oppdatert som mulig. Men det er klart det er ekstra årvåkenhet nå om dagen etter hendelsen i Østersjøen, legger han til.

Minedykkerkommandoen skal være i stand til å gjennomføre skarpe oppdrag både nasjonalt og internasjonalt. Ved hendelser i Norge har de et tett samarbeid med bombegruppen til Politiet.

Det bekrefter kontreadmiral og sjef i Sjøforsvaret, Rune Andersen. I en e-post til Forsvarets forum skriver han følgende:

– I dagens situasjon med oppmerksomhet rundt sårbarheten til maritim infrastruktur er de tungt involvert, både som operatører og som rådgivere til en rekke sivile og militære beslutningstakere.

Nato skal doble sin tilstedeværelse i Nordsjøen

Tidligere denne måneden ble det kjent at Nato dobler sin tilstedeværelse i Nordsjøen og Østersjøen til over 30 fartøy. Formålet er å beskytte gassrørledninger og undersjøiske kabler.

Forsvaret samarbeider tett med sivile myndigheter og private operatører på sokkelen for å ivareta sikkerheten, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i en pressemelding. Han beskriver samarbeidet med Nato-styrkene som tett.

Les også: Sjøforsvaret, hva nå?

– Norske og allierte maritime styrker opererer nå i Nordsjøen, og det er tett samarbeid mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Natos maritime hovedkvarter, sier Gram.

Han sier at den russiske invasjonen har endret rammene for norsk, nordisk og europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

– Krigføringen har et omfang vi ikke har sett i Europa siden andre verdenskrig. Det er en sterk vilje blant allierte til å stå sammen i vår støtte til Ukraina slik at de fortsette sin kamp for frihet og selvstendighet.

«Funn!» melder en operatør som styrer en undervannsrobot via en skjerm under øvelsen på Island. Han bytter om fra det som kan minne om et sonarbilde til vanlig kamera og på skjermen vises tydelig en 155 mm artillerigranat som er koblet til en detonasjonslunte og plastisk sprengstoff.

Dette er trusselen minedykkerne kom for å uskadeliggjøre, men først måtte de ta seg av stridsvongminen - fellen som var lagt ut kun for å ramme dem.

– Denne granaten ville gjort stor skade på infrastruktur og eventuelle båter som hadde lagt til kai og alle i nærheten, sier Claes.