Gram: - Norge skal gi vinterbekledning og utstyr til Ukraina

Regjeringen kalte torsdag morgen inn til pressekonferanse knyttet til krigen i Ukraina. Statsministeren innledet med å si at krigen de siste ukene er blitt mer alvorlig. Han nevnte spesielt selvmordsdroner, terrorbombing mot sivile mål og at 30 prosent av ukrainske kraftverk er ødelagt av Russland i løpet av en uke- med vinteren i anmarsj.

Statsministeren sa at det russiske regimet fremstiller Nato og Vesten som en fiende, men at det ikke er noen militær trussel mot Russland, og at Nato er en forsvarsallianse.

– Vi ser ikke en direkte militær trussel mot Norge, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

46 beredskapstiltak i forsvarssektoren

Han nevnte at Forsvaret allerede i desember i fjor gikk gjennom planene da de så en militær kraftsamling fra russisk side på Ukrainas grenser. Det tok også forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) opp da han talte.

– Det er i dag iverksatt til sammen 46 beredskapstiltak i forsvarssektoren, sa Gram. Og nevnte blant annet at planverkene er gjennomgått, at de har jobbet med bemanning, at installasjoner er sikret og at det er iverksatt et samarbeid med sokkelen.

– Sammen med forsvarssjefen vurderer jeg fortløpende ytterligere tiltak, sa Gram.

– Trusselbildet krever samhandling på tvers av sektorer, fortsatte han.

Konkret sier han at det innebærer at det er utplassert liasoner mellom ulike aktører, slik at de kan sitte sammen og dele kunnskap.

– Det er naturlig å føle uro, men vi skal ikke la oss skremme, sa Gram videre.

Vinterbekledning

1. april i år erklærte regjeringen at de ønsket å styrke forsvarssektoren med tre milliarder i 2022.

– Kan du si noe om hva man har fått ut av pengene?

– De har gått til en rekke tiltak for å øke aktivitet og tilstedeværelse, med seiling, mer trening og øving, for eksempel med Heimevernet. Pengene har gått til å anskaffe lagerbeholdning, styrke etterretningstjenesten, investere i fysisk infrastruktur for å motta allierte forsterkninger, sa Gram til Forsvarets forum.

– Det aller meste vil bli brukt opp, omlag 90 prosent. Og noe vil nok gli over i 2023. Det avhenger litt av kontraktsfohold og leveranseprosesser.

– Norge har kompetanse på vinterkrig. Er det noe vi deler med Ukraina nå?

– Det vi konkret jobber med er en donasjon av vinterbekleding og utstyr til Ukraina, et betydelig bidrag knyttet til det, sa Gram til Forsvarets forum.

Kan bli flere dronepågripelser

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) snakket mye om droner på pressekonferansen.

– Det er et styrket samarbeid mellom politi og forsvar. Økt tilstedeværelse og synlighet til hav, og i områdene rundt olje- og gassinstallasjoner, sa Mehl.

De siste dagene har vært preget av droneobservasjoner rundt viktig norsk infrastruktur. Onsdag morgen ble det observert droner ved Bergen lufthavn Flesland og marinebasen Haakonsvern.

– Vi skal ikke bli overrasket hvis det blir flere slike pågripelser i tiden framover, sa Støre, ifølge NTB.

Han peker på at russiske trusler om atomvåpen også kan skape usikkerhet, mens Russland også har kuttet gassleveransene til Europa.

– Det er et russisk ønske om å skape splid og usikkerhet som igjen skal bidra til å redusere og stanse den støtten vi gir til Ukraina, sa Støre.

– Vi må være forberedte på at vi i tiden framover vil se nye og ukjente forsøk på å skape uro, også her hjemme. La meg være helt tydelig. Vi lar oss ikke skremme. Vi vil fortsatt støtte Ukraina.

Justis- og beredskapsminister Mehl sa under pressekonferansen at politiet har fått i oppdrag å skaffe antidrone-utstyr for 57 millioner kroner.

Etter droneobservasjonene onsdag, spurte Forsvarets forum Forsvaret om det har kapasiteter som for eksempel «jamming» for å hindre droner i å ta seg inn i luftrom over Haakonsvern og andre militære områder.

– Per i dag har Forsvaret en viss kapasitet til å stanse og uskadeliggjøre uønskede droner. Disse kapasitetene er mobile og deployerbare. Vi kommenterer ikke kapasiteter eller prosedyrer ut over dette, sa oberstløytnant Vegard Finberg ved Forsvarets kommunikasjonsenhet.