Må vi begynne å planlegge for krigsutflytting av Øst- Finnmark?

Øst-Finnmark har en unik og krevende sikkerhetssituasjon. Vi har 25.000 innbyggere, men det finnes ingen konkret plan for hvordan de skal evakueres dersom en sikkerhetspolitisk krise oppstår. 

Årets Forsvarsanalyse, som kom forrige uke, er i likhet med fjorårets Forsvarsanalyse kritisk til denne mangelen på en evakueringsplan for Øst-Finnmark.

Norge har styrket sitt militære nærvær i Finnmark, men de viktigste forsvarsressursene ligger fortsatt vest for oss. Det betyr at sivilbefolkningen i Øst-Finnmark kan befinne seg i en utsatt situasjon i en krise. 

Samtidig vet vi at veier, havner og annen infrastruktur raskt kan bli utilgjengelige dersom en konflikt eller annen krise skulle oppstå.

Historien har vist oss hva som kan skje

Øst-Finnmark har erfaring med hva det vil si å stå i en sikkerhetspolitisk krise. Under andre verdenskrig ble hele regionen brent ned da tyskerne trakk seg tilbake i 1944. 

NORGE

Krigsfrykten har økt

Sivilbefolkningen ble enten evakuert sørover eller tvunget til å overleve under ekstreme forhold uten hjelp fra myndighetene. Etter krigen tok det måneder før hjelpen kom, og folk måtte i stor grad klare seg selv.

Under den kalde krigen var Finnmark en av de mest overvåkede regionene i Norge, med forsvarsplaner tilpasset et mulig angrep. Nå ser vi igjen en sikkerhetssituasjon hvor Øst-Finnmark kan bli et geopolitisk brennpunkt.

Hva kan vi lære av Ukraina?

Krigen i Ukraina har vist oss hvordan en militær konflikt raskt kan føre til at sivilbefolkningen mister tilgang til grunnleggende tjenester. Strøm, vann og medisiner forsvinner, forsyningslinjer brytes, og mennesker må forlate hjemmene sine på kort varsel. 

I de hardest rammede områdene har sivil infrastruktur blitt mål for angrep, og myndighetene har stått overfor enorme utfordringer med å evakuere og beskytte befolkningen.

Denne erfaringen viser at beredskap må være på plass før en krise oppstår. Dersom en alvorlig situasjon skulle oppstå i Øst-Finnmark, må vi være sikre på at det finnes en plan for hvor folk skal evakueres, hvordan det skal skje, og hvem som har ansvaret

Hva er gjort – og hvorfor er det ikke nok?

Norge har et totalforsvarskonsept som skal sikre samarbeid mellom Forsvaret og sivilsamfunnet i en krisesituasjon. Sivilforsvaret har et nærvær i Finnmark, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har en nasjonal strategi for sivil beredskap.

TRE ÅR MED FULLSKALA KRIG

Ukrainas dystre utsikter

Problemet er at detaljene i evakueringsplanene er uklare. Hvem har ansvaret for evakueringen av Øst-Finnmark? Hvordan skal det gjennomføres? Hvor skal folk evakueres til?

Regjeringens Totalberedskapsmelding erkjenner behovet for oppdatert planverk, men hittil har det ikke vært noen konkret strategi for hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Kommunene i Øst-Finnmark har ansvar for lokal beredskap, men en omfattende evakuering krever nasjonal koordinering og ressurser.

Sivil beredskap vil koste

Den militære opprustningen i Finnmark er betydelig og viktig, men det er fortsatt ingen konkret plan for hvordan sivilbefolkningen skal håndteres i en krigssituasjon. Uten en slik plan risikerer vi at kommunene blir overlatt til seg selv i en krise, uten tydelige retningslinjer for hvordan evakuering og sivil beskyttelse skal foregå.

For å sikre en helhetlig beredskapsstrategi må en strategi for Øst-Finnmark inneholde:

• En konkret evakueringsplan for sivilbefolkningen i de syv kommunene i Øst-Finnmark.

• Etablering av lokale beredskapslagre for å redusere avhengigheten av forsyningslinjer sørfra.

• Økonomiske rammer for sivil beredskap på linje med militære investeringer.

Kommunene kan ikke klare dette alene

Nesseby kommune tar sitt ansvar for innbyggerne på alvor, men vi kan ikke håndtere en omfattende evakuering alene. Uten en nasjonal strategi risikerer vi at ansvaret pulveriseres, og at beredskapen blir ulik fra kommune til kommune.

Dersom staten ikke tar ledelsen i dette arbeidet, vil vi stå i en situasjon hvor de med mest ressurser kommer seg unna, mens eldre, syke og de uten økonomiske muligheter blir igjen.

Vi trenger koordinering, ressurser og tydelige retningslinjer fra staten for å ivareta befolkningens sikkerhet – ikke bare veiledning og tilsyn.

Tid for handling

Langtidsplanen for Forsvaret må forsterkes og forseres. Den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at vi ikke har tid til å vente til 2036. 

Totalforsvarsmeldingen må følges opp med mer konkrete tiltak for sivil beredskap, særlig for krigsutflytting og beskyttelse av sivilbefolkningen i Øst-Finnmark.

Men dette krever politisk vilje til å investere. Forsvaret får store summer for å ruste opp i Finnmark, men uten en tilsvarende satsing på sivil beredskap vil sivilbefolkningen fortsatt stå uten beskyttelse.

Øst-Finnmark må ikke overlates til seg selv – vi må handle nå.

LES OGSÅ:

UKRAINA

Ukrainsk brigade skal trenes opp av Norge

PORTRETTET

Den nye gutten i klassen

NORGE

Kjøper ukrainsk forsvarsmateriell for 3,5 milliarder