Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
For omtrent fem år siden fikk Forsvarets høgskole (FHS) i oppdrag å etablere en felles befalsskole for hele Forsvaret, i rammen av utdanningsreformen (URE). Modellen for befalsutdanning ble kraftig revidert i lys av det endrede utdanningsbehovet som kom med den nye ordningen for militært tilsatte (OMT). Mange har bestemte assosiasjoner knyttet til begrepene «befalsutdanning» og «befalsskole».
Det har ført til noe uklarhet omkring hva dagens felles Befalsskole (BS) bringer til torgs. Dette innlegget klargjør hva dagens befalsutdanning er, hvorfor den er som den er, hvordan den gjennomføres og planer for videreutvikling.
Skolen ble plassert på Sessvollmoen og første kull startet opp i januar 2019. Det har fra dette tidspunktet blitt uteksaminert tre kull årlig. Elevtallet var 70 elever per kull frem til 2022 da kvotene økte til 112 elever pr kull. Skolen gir nivådannende profesjonsutdanning for spesialister som skal bli ledere på OR5 nivå, og er et krav for fast tilsetning som sersjant eller kvartermester.
Etablering av en felles befalsskole for spesialister har vært et prosjekt med flere utfordringer, spesielt knyttet til felles enighet om hva som skal være hovedfokus på skolen.
I «jungelen» av meninger har skillet mellom fagutdanning og profesjonsutdanning vært uklart og skapt misforståelser.
Dagens befalselev er spesialist
Spesialisten skal være dyktig i sitt fag, så hvorfor sende hen på en felles befalsskole?
For å svare på dette spørsmålet må vi først og fremst se på elevenes erfaringsgrunnlag. Tidligere var befalsskolen for de aller fleste første stopp i Forsvaret. Man måtte tilføre helt grunnleggende militære ferdigheter, faglige ferdigheter, og det var først når dette var på plass at man kunne fokusere på utvikling av lederen og instruktøren.
Dagens befalselev er spesialist med både grunnleggende ferdigheter på plass og utdanning, kunnskap og erfaring innenfor eget fagfelt. Elevene har i gjennomsnitt fire til fem års tjeneste før befalsskolen, i motsetning til tidligere, der de aller fleste kom fra sivil skolegang eller ble rekruttert fra førstegangstjenesten.
Behovet i dag er å tilføre det som er nytt i overgangen fra graden OR4 til OR5, som er den første befalsgraden. Det er så mye mer enn kun å være god i eget fag.
Hva innebærer egentlig rollen som befal, når det gjelder ansvar, myndighet og plikter?
Her ligger det noe mer enn det fagspesifikke, og med bakgrunn i vår profesjon og rollen som leder og instruktør, er det en rekke ferdigheter utover eget spesialistfelt som må tilføres før man trer inn i befalets rekker.
Befalsskolens reise fra oppstart til i dag har vært krevende, spesielt med tanke på å utvikle gode læringsutbytter og praksisarenaer som treffer alle. COVID og personellutfordringer har heller ikke gjort reisen noe enklere.
I 2021 ble en arbeidsgruppe med medlemmer fra hele Forsvaret satt ned for å revidere studieplanen, der man tok med erfaringene fra de to første årene. Dette arbeidet ble bygget videre på i 2022 da man gjennomførte en helhetlig gjennomgang av befalsutdanning ved FHS – fra befalsskolen og gjennom de tre videregående nivåene (VBU1-3).
Resultatet for befalsskolens del var at oppdraget ble verifisert og at forsvarsgrenene var fornøyde, og vi fikk dermed bekreftet at vi er på rett vei. Fokuset siste året har derfor kunne vært å etablere et fast og varig program for befalsskolen med økt fokus på effekt i innhold og gjennomføring. Elevtilbakemeldinger blir stadig bedre, og viser at vi har lykkes og nå har funnet vår innretning.
Utvikling av lederskap er den røde tråden
Så hva gjør vi egentlig på dagens befalsskole, og hva er effektene av å ha felles OR5 utdanning her?
Befalseleven som leder og utvikling av hens lederskap er den røde tråden igjennom vår utdanning.
Her tilføres teori, ledelsesverktøy og mye praktisk ledertrening. I snitt får elevene 10-12 føringsroller som leder, og det settes av god til tilbakemeldinger og refleksjon. Elevene får trening i å motta oppdrag, utvikle en plan, kommunisere denne i en ordre, gjennomføre oppdraget med debriefing, tilbakemeldinger og refleksjon rundt utøvd lederskap.
Hvordan egen adferd og eget lederskap påvirker andre og hvordan man fungerer i et team, er noe man får god tid til å få tilbakemeldinger på og reflektere over.
Praksisarenaene våre kan være i felt, i simulator eller på Haakonsvern i brann- eller havaritrener, der mange får prøvd seg på helt nye arenaer. Mestring og evnen til å tilpasse sitt lederskap i ukjente situasjoner gir verdifull trening. Oppdragene og casene som løses inneholder ofte moralske og etiske dilemmaer, der elevene også får anvendt teori fra fag innenfor maktanvendelse og krigens folkerett.
Elevene får også både teori og praktisk trening som instruktører, som også er en felles ferdighet alt befal må mestre. Videre får elevene kursing i treningslære, og vil fremover kunne akkrediteres som militær fysisk trener (MFT-1). Hensikten er at alt befal på OR5-nivå skal være i stand til å lede militær fysisk trening med gode basiskunnskaper, som kan bygges videre med spesifikke arbeidskrav fra egen avdeling.
En felles befalsskole gir en del svært positive effekter. Mangfoldet og fellesskapet må trekkes frem, og det å stå skulder mot skulder med kollegaer fra andre grener, andre bransjer, og løse militære problem sammen er en stor styrke for dagens løsning.
Praksisarenaene våre gir innblikk i hvordan andre grener opererer og løser sine oppdrag, kulturer, ulikheter, men gir også en klar oppfatning av at vi på mange måter er mer lik enn ulik.
Økt forståelse og økt respekt
Elevene får også diskutert mobbing og seksuell trakassering (MOST), ordning for militært tilsatte (OMT), OR/OF, rollemodeller og andre tema, der vi ser stor merverdi av erfaringsdelingen som skjer mellom elevene.
Mangfoldet i elevmassen gir høy grad av erfaringsoverføring, og på BS får man tid til å diskutere og jobbe med viktige tema rundt ansvaret som leder, og alle aspektene rundt dette, utover det rent faglige.
En viktig effekt er at dette gir økt forståelse og økt respekt for andres fagfelt, kunnskaper og ferdigheter. Dette igjen skaper samhold, gir grunnlag for å bygge team og gjør oss i stand til å løse oppdrag sammen, slik militære operasjoner alltid er. Vi er avhengige av alle, og vi er avhengig av å virke sammen.
Lederutvikling er som nevnt en sentral del av skolen, men den stopper ikke etter 12 uker. Tvert imot, det er da den starter for alvor, i ny stilling med nytt ansvar som befal.
Befalsskolen ønsker å videreutvikle et konsept for befalsutvikling, som syr sammen de nivådannende kursene og erfaringer som gjøres ute i tjenesten. Derfor tilfører befalsskolen en rekke verktøy som elevene kan bruke videre i sin utvikling, og kan bygge videre på når de møter på videregående befalsutdanning etter noen års tjeneste. Ett eksempel er personlige handlingsplaner med utviklingsmål, som vi ønsker å tilgjengeliggjøre for linjeledere som kan bruke dette som et verktøy i medarbeidersamtaler etter befalsskolen.
Dagens befalsskoleløsning er en kosteffektiv måte å gi spesialister en felles lederutdanning sammen med dyktige kollegaer fra hele Forsvaret.
Her tilføres viktige felles profesjonsfag som kommer i tillegg til egen fagutdanning, og som danner et godt grunnlag for befalsrollen. Skolen gir også en unik mulighet til erfaringsoverføring, samhold og kunnskap på tvers av forsvarsgrenene.
At dagens befal, som skal være kompetansebærere og utøvende ledd i grunnmuren av vårt forsvar, tidlig bygger gjensidig respekt og utvikler felles yrkesstolthet sammen med andre – er rett og slett ingen dum idé.
