Forsvaret vil få bukt med mobbing og seksuell trakassering i egne rekker. Mye av ansvaret hviler på de unge lederne.

– Hvordan vil du være som leder? Hvordan vil du ikke være? Tenk på det i fem minutter, så tar vi runden.

Klokken er litt over 19, og åtte soldater har samlet seg i teltet sitt på̊ Terningmoen for den faste samtalen om lederutvikling. Utenfor er det minusgrader i januarluften, og mørket har senket seg. Det røde lyset fra hodelyktene skinner svakt. Deltakerne på̊ lagførerkurset sitter tett inntil hverandre med ullsokker på̊ beina og små̊ notatbøker på̊ fanget. De noterer stille.

– Tillit er viktig, svarer en av soldatene.

Førstelinje

I løpet av det ti uker lange kurset skal neste generasjons ledere i Hæren skapes. Det viktigste de skal ta med seg, er gode holdninger overfor materiell og overfor hverandre. Mangel på gode holdninger, er det folk oftest ryker ut av kurset på̊.

Etter kunnskapsprøver, føringer som lagfører, instruktørføringer og en mestringsøvelse, skal de kunne løse oppdraget sitt og ta vare på̊ soldatene sine. De skal etter hvert møte forventningene fra forsvarssjefen: Være førstelinjen til den gruppen i Forsvaret som er mest utsatt for mobbing og trakassering.

– Særlig skal vi prioritere de yngste lederne vare som er tett på̊ de unge. De skal følge opp soldater og ansatte og være tydelige på̊ at dette ikke er greit, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i februar for ett år siden.

Sjokkresultater

Resultatene i Forsvarets største undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering (MOST) var nettopp kommet ut og viste at nesten 40 prosent av kvinnene i Forsvaret hadde opplevd «støtende eller ubehagelige kommentarer om at kvinner ikke passer til å utføre visse type oppgaver, eller at kvinner ikke burde utføre enkelte type oppdrag».

Flere i Forsvaret oppga at de hadde opplevd sex uten samtykke – altså̊ voldtekt – eller vold. Brutt ned på aldersgrupper ble det tydelig at de yngste var mest utsatt.

Over fire prosent at de yngste mennene (20 år og yngre) i Forsvaret hadde opplevd å bli slått eller sparket det siste året mot nesten to prosent av mennene i aldersgruppen 20-29. I neste aldersgruppe er prosentandelen enda lavere. Over åtte prosent av de yngste kvinnene oppga at de hadde opplevd at noen hadde forsøkt å ha sex med dem uten deres samtykke uten å lyktes – altså voldtektsforsøk. For kvinner i alderen 20-29 var andelen som hadde opplevd det samme, over fem prosent.

Les mer: Undersøkelse avdekker grove overgrep i Forsvaret

Ni tiltak

Forsvarssjefen sa at det må være fokus blant de unge lederne på å gripe inn tidlig og statuere et eksempel slik at den type atferd ikke får utvikle seg. Resultatet ble ni tiltak mot mobbing og seksuell trakassering etter undersøkelsen. Fire av dem handler om ledere.

– De søker oss sikkert opp på både Instagram og Facebook, så jeg har nå hvertfall alt på privat. De trenger ikke se bildene mine på Instagram, liksom, selv om det ikke er noen ille bilder der inne, men de har ikke behov for å se hva jeg driver med på fritiden, sier visekorporal Line Fløttum (22).

Hun er nestlagfører i Sambandsbataljonen. For ikke lenge siden tok hun selv lagførerkurset, og for bare et par timer siden tok hun imot de ferske rekruttene på Bardufoss. De fleste av dem tre år yngre enn henne. Det neste året skal de være sammen nesten hele tiden.

Jevnaldrende

Forsvaret huser over 15.000 ansatte og vernepliktige. Det er en hierarkisk organisasjon med mange ledere på ulike nivåer. Aldersspennet mellom de yngste lederne og de vernepliktige er noen ganger så lite som ett år. Med ansvar for mange jevnaldrende glir det kollegiale fort over i det sosiale.

Dette er noe som har opptatt forskerne Thea Bjerke og Nina Rones i deres artikkel «The Fine Line between Funny and Offensive Humour in a Total Institution». Artikkelen handler om hvordan humor brukes til å forhandle og redusere avstanden mellom jevnaldrende befal og vernepliktige.

For eksempel synes de vernepliktige inne til førstegangstjeneste å ha en ekstrem interesse for sine overordnedes personlighetstrekk, interesser og privatliv, skriver forskerne. Hvordan de unge lederne oppførte seg i sivile sammenhenger, ble nøysomt studert og diskutert av de menige soldatene.

Forbilde

Det kjenner unge visekorporal Fløttum seg igjen i. Hun husker godt hvor opptatt de vernepliktige var av de nærmeste lederne sine da hun selv var i førstegangstjenesten.

– Det var jo nesten om å gjøre å finne ut mest mulig om lagføreren sin, finne dem på Tinder, Hot or not og sånn, minnes hun.

Nå er den oppmerksomheten noe hun er bevisst på i sin rolle som leder. Selv om man ikke tenker på seg selv som et forbilde, gjør soldatene det.

– De merker seg veldig fort hva jeg gjør og sier, det tar de jo opp som en svamp. Hvis de ser noe så enkelt som at jeg går med hendene i lomma, så gjør jo de det neste dag. Og går jeg med jegerbretten (litt oppbrettede ermer, journ. anm.) mens jeg jobber, så ser jeg at de også gjør det. De tar etter alt vi sier, og alt vi gjør, forklarer hun.

Soldatlivet

Fløttum og hennes kollega Tord Fagermo (24) som er lagfører, får satt teorien på prøve. I gymsalen på Istindportalen i Bardufoss dirigerer de telling av de nylig utdelte uniformene. Fremover skal de veilede rekruttene inn i det militære systemet, utdanne dem til soldater og få dem til å virke i en stilling.

Hver av rekruttene i gymsalen skal ha over 100 artikler til året i grønt. Disse ligger nå strødd rundt dem i det som tilsynelatende er et evig kaos. En sersjant roper ut til rekruttene, som fortsatt står der i sine forskjellige utgaver av sivile klær, at de skal holde opp stridsvesten.

Nestlagfører Fløttum går rundt og sjekker at alle har fått med seg riktig artikkel ut fra depotet. Om ikke lenge er uniformen på, alle blir like, og soldatlivet er i gang.

Overgang

Denne overgangen er Jarle Heggelund opptatt av.

– Bare noen måneder etter at man har avlagt eksamen på videregående skole, står man i uniform, sier Heggelund.

Han er et av de mest synlige tiltakene Forsvaret har iverksatt etter MOST-undersøkelsen. Kommandørkapteinen er tilsatt i en toårig prosjektstilling for å få bukt med mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret.
– Det er en voldsom overgang for den enkelte, sier Heggelund, og legger vekt på kontrasten i begrepet «fra russebuss til Forsvaret».

Et begrep som ofte blir dratt frem når det snakkes om uønsket kultur i Forsvaret.

– Hva er det vi tenker på når vi bruker begrepet «russebuss»? Er du her i Oslo, er det gjerne Tryvann og mye festing, høy musikk, ingen problemer, ingen bekymringer i det hele tatt. Til det at du plutselig skal være del av en større helhet, et større samfunn, et større sosialt lag, sier Heggelund.

MOST-undersøkelsen: Ville bruke refselser til å sette eksempler

Ny undersøkelse

Likevel ga undersøkelsen få svar på hvem som står bak mobbingen og den seksuelle trakasseringen – overordnet eller medsoldat? Eller hvor dette fant sted – med alkohol i bildet, på fritiden eller i uniform på jobb? Da offentligheten mottok resultatene av undersøkelsen, kom den med følgende spesifisering:

«Gjennom et spørsmålsbatteri på 60 spørsmål har undersøkelsen kartlagt slike handlinger gjort av kollega eller overordnet både i og utenfor tjeneste de siste tolv månedene.»

Dette vil bli annerledes i neste runde av undersøkelsen.

– Når vi spør om noen er utsatt for vold eller voldtekt, vil vi spørre konkret hvem det er snakk om. Er det en overordnet? Er det en medsoldat? Er det en kollega?

– Hvor det skjedde, vil også inngå i spørsmålene, forklarer Heggelund.

Ryggen i strid

– Man må bygge en kultur der man er ærlige med hverandre, for når det virkelig skjer, handler det om hvem som har ryggen din i strid. Hvis du da ikke har behandlet en ordentlig, så vil ikke det forholdet fungere, slår sersjant og lagfører Tord Fagermo fast.

Det viktigste for ham er å gi soldatene opplevelsen av at de har frihet til å løse et oppdrag det på den måten de selv mener er best.
– Jeg prøver til enhver tid å etterleve Forsvarets grunnsyn på ledelse, som er «oppdragsbasert ledelse». Det handler kort sagt om å ikke fortelle soldatene hvordan de skal løse en oppgave.

Bokanmeldelse: Fra generalens bokhylle

Tillit

I noen situasjoner er det nødvendig for Fagermo å ty til «A-lederskap», som går mer i retning av «jeg vil – du skal».

– Det kan eksempelvis være når soldatene opplever mye stress, mangel på erfaring eller rett og slett har holdt på veldig lenge og av den grunn er veldig slitne. Da kan det være behagelig med en som tenker for dem, sier lagføreren.

I Forsvarets fellesoperative doktrine fremheves den oppdragsbaserte ledelsesstilen. Den omtales som en metode som er inkluderende og skaper delaktighet. Filosofien dreier seg om å ha en kultur av profesjonalitet og gjensidig tillit.

For sersjant Fagermo er tillit alfa og omega for at laget skal fungere. Når han snakker om arbeidet med mobbing og trakassering, er det tilliten i laget og makkerparene som betyr aller mest.

Ny militær ordning

Innen 2020 skal implementeringen av det nye systemet for grader i Forsvaret være gjennomført. Systemet klassifiserer de ansatte i spesialister (OR) og offiserer (OF).

Ordningen skal etter hvert føre til at troppssjefene som nå utdannes, vil være eldre enn dem som er troppssjefer i dag. Dermed vil man skape en større aldersmessig avstand mellom de vernepliktige mannskapene og lederne med ansvar.

Det vil fortsatt være tilfeller der spesialister er instruktører fra tid til annen, men intensjonen er at de yngste spesialistene ikke skal få et tungt lederansvar overfor de vernepliktige.

Madlaleiren

I Stavanger møter vi Robin Skaar. Senior kvartermesteren blir 27 år til sommeren og er en av de mer erfarne lederne som har ansvaret for soldatutdanningen. I regnet står ungdommer i kø utenfor vakta. De skal registrere seg for innrykk til militærtjeneste i Sjøforsvaret eller Luftforsvaret.

– Ja, den passer. Neste! kommanderer Skaar.

Han er sjef for troppen som er på prøvepost, hvor rekruttene får sitt første møte med uniformen og de andre klærne de skal bruke.
I løpet av åtte uker skal Skaar lose rekruttene gjennom innrykk og soldatutdannelse. Han synes jobben er utfordrende, men sier at han trives med ansvaret. I motsetning til en sivil sjef, som har sine ansatte på jobb i åtte timer, har han ansvaret døgnet rundt.

– Har de for eksempel problemer hjemme eller med kjæresten, er det vi som må håndtere det, det gjør det til en utfordrende, men interessant hverdag.

Han opplever skillet mellom rekrutt og befal som veldig tydelig.

– Det har vært rekrutter som har vært eldre enn meg. Skillet mellom rekrutt og befal er veldig stort i Forsvaret. Det blir tydeliggjort i stor grad, og vi trenger ikke å jobbe for det. Det jeg prøver å arbeide for, er at skillet skal bli mindre. Det er veldig dumt hvis avstanden er så stor at de ikke tør å prate med meg.

Lederstil

Møtet med militæret kan være overveldende for rekruttene. Mens de prøver uniformer i det som vanligvis er fritidsmessa for befal på Madla, bryter en av de vernepliktige ut i gråt. En tillitsvalgt tar seg av vedkommende.

Skaar sier at han er nødt til å tilpasse lederstilen sin hele tiden. Den vernepliktige må møtes i den situasjonen den er i.

– Det er ikke alltid det funker å være høy og mørk. Noen ganger må man være litt mer edruelig og ha toveiskommunikasjon og spørre hva de sliter med. Å kjefte fungerer ofte veldig dårlig, sier han.

Ny hverdag

Ungdommen som møter til militærtjeneste, skal bli del av en ny hverdag i Forsvaret. Organisasjonen betegnes som en «total institusjon» i artikkelen til Bjerke og Rones. Bak de høye gjerdene rundt leirene lever de tett sammen på seksmannsrom.

Dagens gjøremål, spisetider og fritid er regulert. For å takle mangelen på privatliv, forhandle sosiale forhold og akseptere sin lavere hierarkiske posisjon bruker soldatene humor, skriver forskerne.

– På grunn av nærhet i alder kan de unge lederne ønske å være en del av tullingen blant de vernepliktige, men siden de samtidig er deres overordnede, kan de fort tråkke over en grense for hva som er akseptabel vitsing, forklarer Rones.

Hierarki

Den hierarkiske distansen mellom de nesten jevngamle vernepliktige og unge lederne er mer komplisert på fritiden, enn i arbeidstiden. I arbeidstiden er rollene deres tydelig avklart. Imidlertid er flere av militærleirene avsidesliggende og på små steder, som gjør at de to gruppene oppholder seg tett også på fritiden.

I sin artikkel om den totale institusjonen skriver Bjerke og Rones at de vernepliktige gjerne kunne sitte på de lokale barene i helgene og vente i håp om at en overordnet ville dukke opp.

– I håp om å krydre en ellers rigid og til tider ekstremt kjedelig tilværelse ville de forsøke å få den overordnede til å si eller gjøre noe som avslørte hvem personen er bak den

formelle militære rollen i et forsøk på å menneskeliggjøre vedkommende, skriver forskerne.

For nært?

Som hovedregel bør det varsles til nærmeste leder i linjen, eller til den person eller enhet nærmest i linjen, som har myndighet til å håndtere og følge opp forholdet. Dette står skrevet i «Retningslinjer for varsling i Forsvarssektoren». Men denne nærheten de yngste lederne har, gjør at Jarle Heggelund mener at disse kanskje ikke bør være førstelinje for all varsling.

– Med tanke på mobbing og seksuell trakassering er jeg av den formening av at de nok ikke har tilstrekkelig med verktøy for å håndtere slike saker, sier han.

Heggelund mener det kanskje er for mye å forvente at de yngste lederne kjenner til alle forholdene som regulerer tjenesten.

– Det viktigste er at den unge lederen vet hvor den skal henvende seg dersom den blir varslet om en sak. Så er det gjerne opp til en troppssjef eller lignende, med mer erfaring og kompetanse, å behandle saken på en god og profesjonell måte, sier Heggelund.

Håndtering av varsler

Ifølge resultatene fra Forsvarets egne medarbeiderundersøkelse er det fortsatt en vei å gå i forbindelse med håndtering av varsler.

Undersøkelsen for 2019 viser at 627 av de 10 020 som svarte, oppga at de hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet eller plaging/erting i løpet av det siste året. 194 av dem hadde informert arbeidsgiver om hendelsen.

Over halvparten av dem som hadde varslet arbeidsgiver om en hendelse, opplevde at arbeidsgiveren gjorde lite eller ingenting for å avklare hva som hadde skjedd.

Varslingskanalen: – Det har vært stille

Bardu

De rosa skyene ligger lavt over Setermoen. Sola er på vei tilbake etter måneder med mørketid. I Artilleribataljonens ledelsesbygg sitter troppsjef Karoline Mjelle Rønning (25), som gikk ut fra Krigsskolen i fjor. Hun mener at små forskjeller i alder kan være en fordel fordi det kan senke terskelen for å oppsøke henne med utfordringer.

– Da det ikke er så mange år siden jeg selv var i førstegangstjenesten, er det enkelt å relatere seg til soldatenes utfordringer. I tillegg har vi potensielt en likere situasjon når aldersspennet er kort, vi har kanskje mer til felles, mer vi kan snakke om, og likere interesser utenfor tjenesten. Dette kan legge opp til en mer vennskapelig tone når vi ikke gjør jobbrelatert arbeid.

Fenrik Rønning sier at de yngre lederne er bevisste på å bruke uformelle situasjoner til å snakke med de vernepliktige for å fange opp eventuelle MOST-hendelser.

– Vi har folk som jobber som inspiserende befal på kasernene (IB, en rullerende vaktordning, journ.anm.). De bruker mye tid på å gå innom rommene og snakke med soldatene og prøver å plukke opp ting når folk er litt avslappet og det er en annen setting i den daglige tjenesten, forklarer hun.

De har erfart at en IB-vakt kan være enklere å snakke med for de vernepliktige enn deres egen troppssjef eller lagfører, og de har plukket opp en del saker på den måten.

Mulighet til å påvirke

Også Heggelund har troen på at de unge lederne er en ressurs. Han peker på språkbruk som eksempel på en arena der endring kan skje raskt. Ved å dra nytte av de unge ledernes nærhet til soldatene og den raske rulleringen av de vernepliktige mannskapene kan man endre språkkultur relativt raskt.

– Jeg er av den formening at de som er nærmest våre soldater, er de som har størst mulighet for å påvirke, sier Jarle Heggelund.

Han legger også vekt på det eldre befalets og offiserenes ansvar for opptreden mot- og inkludering av de yngste. Det setter en standard. Han er tydelig på at de unge verken skal stå alene eller kunne takle enhver utfordring.

– Det er jo viktig at vi har fokus på alle ledere, og så er det spesielt viktig at vi sørger for at de yngste lederne får nok i sekken til å kunne håndtere en del ting.

Åpent sinn

På Setermoen har de nye artillerisoldatene nettopp hentet ut militært utstyr på depotet. Det er glatt, og en rekrutt deiser i bakken med de tunge baggene. Blant de ferske soldatene står Marius Røsten.

– Vi kom nordover med fly i går kveld. Jeg trodde det skulle gå et par dager før vi fikk utstyr og våpen, men vi får det tydeligvis med èn gang. Det synes jeg er litt spennende, sier han.

At han eller andre i militærtjenesten i verste fall kan oppleve mobbing og trakassering i løpet av det neste året, er ikke det han har fokusert mest på. Men Røsten har gjort seg opp noen tanker på hvordan det kan unngås.

– Det er spennende hvordan man kommer overens med nye mennesker. Jeg tror nøkkelen er å ha et åpent sinn og ikke forhåndsdømme noen samt å gi det litt tid. Vi skal tross alt være sammen i ett år fremover, og da kan det være greit å være venner fra starten, rekker Røsten å si før han og de andre nye rekruttene kommanderes videre inn på depotet.

I september vil Røsten og troppen hans nærme seg dimisjon. Omtrent samtidig ruller Forsvaret ut den andre undersøkelsen om mobbing og trakassering. Først da vil Forsvaret få en pekepinn på om tiltakene de har iverksatt, har hatt en effekt.

En god leder

– Gjør det vondt?

I teltet på Lagførerskolen på Terningmoen er det tid for en sjekk av soldatenes fysiske allmenntilstand. Det varmer fra ovnen, og soldatene sitter barføtt i ullundertøyet. Instruktøren kryper fra den ene soldaten til den andre mens hodelykten hans sveiper over føtter, hender og ansikt. Helsesjekken på soldatene er rutine etter timevis i minusgrader og høy luftfuktighet. Den er også intim.

– Du har litt tørre lepper, så du må huske å drikke nok vann. Det kan sikkert makkeren din passe på.

Anne og Eivind er makkere. Han har vært i Forsvaret siden 2008. Hun siden vinteren 2018. Som makkere utgjør de det man anser som Forsvarets minste enhet, og hvis de består lagførerkurset, skal enheten vokse seg langt større.

– Makkeren din blir en del av deg. Har han det bra, har du det bra, sier en av soldatene.

De har ikke kommet så langt i kurset at eksempler på forebygging av MOST ligger ytterst på tungespissen. Men de har gjort seg noen tanker om hva som skaper en god kultur i troppen, og hva det vil si å være en god leder.

– En militær leder skal utvise lederskap under ekstreme situasjoner og tåle press og stress bedre enn mannen i gata. Og så jobber du tett på andre hele tiden, så å være god med mennesker kommer nok godt med, sier Eivind.

Omsorg

Makkeren Anne skyter inn:

– Du må være en god rollemodell. Ha gode holdninger, være rettferdig og ha respekt for både de under og de over deg.

– Hva vil laget ha med seg i sekken når de skal bli ledere?

Tankene kommer stykkevis, harde og myke verdier om hverandre. Å være profesjonell og å kunne dra laget. Men også å skape tillit og vise omsorg. Å løse oppdraget ditt og ta vare på soldatene dine. Soldatene tenker på hva det siste egentlig betyr.

– Oppdraget kommer først, sier en av soldatene.

Anne ser opp.

– Hvis ikke du har omsorg for soldatene dine, hvordan skal laget kunne stå sammen i krig?