Fagforeningene advarer om for kort lederutdanning

– Dagens befalselever er en annen type enn tidligere. De har gjennomført førstegangstjenesten og mange har flere års tjeneste bak seg før de begynner på befalsskolen, svarer Forsvarets høgskole.

Kortere utdanning for lagførere og befal innebærer at allerede arbeidspressede avdelinger må sørge for å gi mer lederutdanning når personellet kommer dit, advarer fagforeningene i Forsvaret.

Norges offiser- og spesialistforbund (NOF) og Befalets Fellesorganisasjon (BFO) har begge advart mot å endre utdanningen av befal i Forsvaret. Tidligere måtte befal bruke ett år på befalsskole, etterfulgt av ett år plikttjenesten før de kunne titulere seg som befal. Nå kan du lede menige soldater etter et 10-ukers langt lagførerkurs. Vil du ha graden sersjant, må du i tillegg gå befalsskolen. Men den er nå bare på 12 uker.

I første utgave av Forsvarets forum i 2020 har vi skrevet om de unge lederne, som forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har pekt på som en viktig ressurs i arbeidet mot mobbing og seksuell trakassering. 

MOST er Forsvarets største undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering. Les mer om den her

Les også: Unge lovende

Fagforeningene stiller spørsmålstegn ved om de unge lederne har rammevilkårene og verktøyene de trenger for å håndtere utfordringen.

NOK TID TIL MOST?

– Vi er veldig kritisk til den nye lederutdanningen på lavere nivå. Særlig med tanke på lengden av utdanning. Innholdet som er i utdanning oppleves som relevant, sier Jens B. Jahren, leder i BFO.

– For å bli gode ledere på dette området (MOST, journ.anm.), er det viktig at dette blir tema i tjenesten og i utdanningen til å bli ledere. Knyttet til det siste, er jeg bekymret, sier NOF-leder Torbjørn Bongo, og utdyper:

– Tiden fremtidige ledere har på skolebenken er betydelig redusert. Vil da denne tematikken nå opp i konkurransen med alle andre tema som man bør innom? Vil elevene ha nok tid til å modnes, for å kunne håndtere dette?

holdninger, etikk og ledelse

Flaggkommandør Lars Arne Aulie, stabssjef og nestkommanderende ved Forsvarets høgskole, som har ansvaret for Forsvarets utdanninger, svarer at det er nettopp holdninger, etikk og ledelse som er sentralt i de nye utdanningene. 

Dette er en integrert del av undervisningsplanene og det settes et tydeligere fokus på dette i form av temadager og refleksjonsoppgaver.

– Skal man forstå den nye utdanningsordningen er det viktig å være klar over at det ikke er den nivådannede utdanningen, eksempelvis befalsskolen, som skal utgjøre hovedtyngden i utdanningen til spesialistbefalet, sier han, og fortsetter: 

– Deres viktigste utdanning er fagutdanningen og erfaringen de får hos forsvarsgrenene. Såfremt dette er på plass, er den nivådannende utdanningen tilstrekkelig i lengde.

Les også: Forsvarets høgskole vil ha mer makkertjeneste på bar

Ifølge Aulie skulle befalsskolene i den gamle ordningen masseprodusere offiserskandidater til mobiliseringsforsvaret. Behovet befalsutdanningene skal dekke i dag, er å tilføre erfarne fagspesialister tilstrekkelig ledelses og profesjonskunnskap.

 – Dagens befalselever er en annen type enn tidligere. De har gjennomført førstegangstjenesten og mange har flere års tjeneste bak seg før de begynner på befalsskolen. Dette gir oss sersjanter som både kan mer, og har lengre erfaring enn før. For Forsvaret betyr det en økt mulighet til å selektere på holdninger og verdier før de blir gitt ledelsesansvar, fastslår Aulie. 

Tidligere trengte man ikke førstegangstjeneste før man startet på befalsskolen.


Mer lederutdanning i avdeling

Det er nettopp lengden på den nye befalsutdanningen som bekymrer fagforeningene. 

– De tidligere befalsskolene hadde en tilstrekkelig lengde for å gi elevene nok ledertrening. Nå er deler av denne ledertreningen skjøvet over på avdelingene, som har nok av oppgaver fra før av. Det er synd fordi de er de unge lederne som står nærmest de unge soldatene og de har kanskje ikke nok ledererfaring før de starter i jobben, sier Jahren.


Bongo peker på at det ikke utdannes nok ledere til å dekke behovet. 

– Utdanningsreformen reduserte antall plasser i lederutdanningen. Dette gjør at vi per dags dato må sette ansatte til lederoppgaver uten at disse har noen formell opplæring i ledelse. 

– Tror du de rekker å lære nok om hvordan man skal håndtere mobbing og trakassering på de 12 ukene lagførerskolen varer?

– Jeg kjenner ikke studieplanen i detalj, men det sier seg selv at på så kort utdanning så er det vanskelig å få plass til alt, mener Jahren, som mener oppmerksomheten rundt MOST-undersøkelsen i for stor grad har hatt for høyt fokus på de alvorlige tilfellene av trakassering.

Ikke en generell ukultur

– Jeg er enig med Forsvarssjefens budskapsplattform at MOST hadde noen alvorlige funn. Men samtidig må vi huske på at det ikke er en generell ukultur i Forsvaret. Enkeltepisodene må behandles på en god måte og så må vi har større oppmerksomhet på andre typer trakassering for å forebygge alvorlige episoder, sier Jahren i BFO.

Les også: Kjønnskrigen

Bongo i NOF sier at han ikke tror at løsningen for å få ned antall tilfeller av mobbing og trakassering er stramme og rigide føringer fra toppen «slik at ledelsen kan si at de har utført oppdraget» 

– Jeg tror mer på de tiltakene som engasjerer hele organisasjonen, skaper engasjement, forankring og involvering, i den hensikt å bygge en kultur som bidrar til å motvirke denne utfordringen.