Nyheter

SKARPSKYTING: Onsdag denne uken ble det gjennomført en skarpskyting med gamle 70 mm raketter som har fått påmontert ny teknologi. Eksperimentet er er samarbeid mellom våpenindustrien, Hæren og Forsvarets forskningsinstitutt.

Forsvaret testet ut laserstyrte raketter

Hæren og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gjennomførte denne uken skarpskyting med ny teknologi på gamle raketter.

Publisert Sist oppdatert

– Det er vanskelig å si at man ikke blir inspirert til å forbedre seg, når man ser hva som foregår i Ukraina, forteller oberstløytnant Sven Bjerke som jobber med utvikling av Hæren i FFI.

Ved å bruke eksisterende teknologi på nye måter, kan man modernisere gamle raketter til å styre inn på målet ved hjelp av laser. 

Dette gjøres ved at man sikter en sterk laser inn på målet man ønsker å treffe. Laseren kan eksempelvis sendes fra en drone, et ubemannet kjøretøy eller en soldat på bakken. 

Fra målet reflekteres det laserstråler som fanges opp av søkeren montert på raketten og leder den rett i målet.

Økt operativ evne

Bjerke, som hadde regi for demonstrasjonen onsdag ettermiddag, beskriver det som et eksperiment satt sammen på dugnad.

UKRAINA: Oberstløytnant Sven Bjerke ser til Ukraina for inspirasjon når han ser hvor raske de er til å utvikle nye våpensystem.

Hensikten med teknologidemonstrasjonen var å presentere mulighetene som ligger i å kombinere gårsdagens materiell med ny teknologi. 

– Det er et ledd i å øke innovasjonstakten i landmakten. Og sørge for at vi hele tiden ser på muligheter til å fornye oss, forteller Bjerke til Forsvarets forum.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Han mener denne løsningen vil gi økt operativ evne og reduserer risiko for skade på personell. Det nye ved disse rakettene er hovedsakelig at de kombinerer bruken av bemannede og ubemannede systemer.

– Vi bruker ubemannede kjøretøy eller droner til å identifisere målet og sende måldata til den bemannede plattformen, som skyter fra en skjult eller dekket stilling.

Bjerke forteller at de laserstyrte rakettene ikke er noe Forsvaret har bestemt seg for å satse på, men at det er et eksperiment for å utvikle kunnskap og vise fram nye løsninger. 

– Så får bare tiden vise om det er noe vi velger å gå for. Det er en mulighet, sier Bjerke. 

Oberstløytnanten viser til det tempoet man ser på utviklingen innenfor våpensystemer i Ukraina. 

– Det ukrainske styrker viser, er en enorm vilje til å fornye seg og utnytte muligheter. Og det er bare noe som vi må streve etter og følge etter, forteller Bjerke.

KJØRETØY: Etter demonstrasjonen kunne tilskuere se nærmere på de ulike kjøretøyene som ble brukt. Blant publikum en gjeng fra Ukraina som hadde tatt seg turen for å la seg inspirere.

Han forteller at byråkrati og regelverk kan være en bremse for innovasjon i fredstid. Likevel mener Bjerke at vi er heldige i Norge, med god tilgang på skytefelt og gode rammer for å teste nye løsninger.

Presisjonsvåpen og roboter

Fabien Kelleter er forretningsutvikler og «sales manager» i Thales, selskapet som står bak utviklingen av den laserstyrte raketten. Han forteller at denne typen rakett kan fylle et tomrom i våpenlagrene. 

– Forsvaret kan fra tid til annen bruke missiler med høy verdi mot mål med lav verdi, fordi de på en viss rekkevidde ikke har noe annet i porteføljen, sier Kelleter. 

PRESISJON: De laserstyrte rakettene skal ha presisjon (CEP) ned til 1 meter i følge produsenten THALES.

Selv om raketten ikke har like stor effekt eller den samme teknologien som større missil, mener Kelleter at den kan brukes mot kjøretøy på bakken på større rekkevidder. 

Han mener presisjonsvåpen og roboter kommer til å være en av de store utviklingene innen våpenindustrien. Kelleter begrunner det i at vestlige styrker, inkludert Nato-land, sliter med personellmangel og rekruttering. 

– Presisjonsvåpen og ubemannede kjøretøy på slagmarken kan kompensere og fungere som styrkeforsterkere. I tillegg til biende prosjektil (også kjent som kamikazedrone, journ. anm.)  og andre typer missiler, sier Kelleter.

LASER: Laseren som skal peke mot målet kan bli sendt fra en drone slik som det ble gjort under eksperimentet på Blåtind skytefelt.
AVFYRING: Rakettene kan bli avfyrt fra ulike platformer. Her ble de avfyrt fra en våpenstasjon på en av Forsvarets IVECO-kjøretøy.
Powered by Labrador CMS