Her forsvinner dronen innover Halkavarre skytefelt.
Den stanser omtrent halvannen kilometer unna oss.
Her henger den ca 120 meter over målet den gir beskjed om at skal beskytes.
En liten stund etter hører vi drønn fra det norske og svenske artilleriet, halvannen mil unna.
Det hviner i luften. Granatene er sendt østover og treffer fjellsiden.
De ubemannede sensorene har vist veien.
– Kommer til å være like integrert som maskingevær
PORSANGER (Forsvarets forum): Flere feil ble gjort da moderne teknologi ble testet og vist frem. Det satt både Hæren og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) pris på.
På tampen av Nato-øvelsen Nordic Response gjennomførte Hæren og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) skarpskytingstesten Artic Strike i Halkavarre skytefelt ved Porsangmoen leir i Finnmark.
Hovedpoenget var å teste både eksisterende våpen i Hæren, samt ny teknologi som er under utvikling. For første gang ble samspillet mellom disse gjennomført. Svenskene skjøt med norsk artilleri, mens Hæren styrte svenskens utsyr.
Det var første gang Sverige skjøt skarpt i Norge etter at de ble medlem av Nato.
– Dette må vi kunne si har vært en veldig bra dag, sier sjef for Hæren Lars Lervik.
Hærsjefen: Blir viktig
Han var en av mange som observerte demonstrasjonen. Forsvarstopper fra Sverige, Danmark, Nederland og Storbritannia var på plass for å se den moderne teknologien, som er en del av «morgendagens kampenhet».
I fjor ble avdelingen opprettet for å utvikle moderne systemer og kunstig intelligens til Hæren innen 2028.
Dronesverm og ubemannet kjøretøy var noe av det som ble vist frem i skytefeltet.
– Klarer vi å kombinere eksisterende og ny teknologi, svenske og norske kapasiteter, da er vi både fremtidsrettet og relevante, sier Lervik.
Ifølge FFI handler det om å utvikle både teknologisk modenhet og muligheter.
– Disse kan ikke gjøre alt mennesket kan, men supplere eller redusere risiko for oss mennesker i en del sammenhenger, sier forsker Sven Bjerke, som var ansvarlig for demonstrasjonen.
Det var soldater fra Hæren som styrte alt under demonstrasjonen ved Porsanger leir. Trolig må enda flere soldater beherske å styre nye våpen som er på fullt fart inn i Forsvaret.
– Jeg er helt sikker på at ubemannede systemer kommer til å være like integrert del som maskingevær, sier Lervik.
Dette ble testet ut
Fjernoperert sensor nettverk (Fjernsyn)
Svensk operativ taktisk ildleder (Forward Observer)
Norsk operativ taktisk ildleder (Forward Observer)
CV90 OPV (oppklaringspanservogn) med sensorsystem OTAS (montert i en eleverbar mast)
Patrulje fra Forsvarets spesialkommando (FSK) med snøskuter. Identifiserte mål med bruk av bærbar sensor.
Forhåpningsfull
Under Nordic Response ble dronesvermen fra CV90 flydd for første gang i Forsvaret, det kan du lese mer om her.
Lars Lervik ser for seg at dette vil bli implementert i Hæren innen noen måneder. Ifølge Bjerke i FFI kan det ta noen få år.
Det er større usikkerhet knyttet til ubemannet kjøretøy. Hærsjefen håper de har fått det implementert det innen to år.
– Bakkekjøretøyet har mer teknologiske utfordringer enn dronesvermen, spesielt knyttet til navigasjon. Koden kommer til å bli knekt, slik at det kan fungere, sier Bjerke.
Avdekket flere feil
Demonstrasjonen tok lengre tid enn forventet, men det var både FFI og Hæren glade for. Det ble nemlig gjort flere feil i gjennomføringen.
– Dette var et eksperiment, og ikke en demonstrasjon. Noen ting har ikke gått så bra, og det er poenget, tenker jeg, sier hærsjefen.
En av feilene var at en soldat utførte feil prosedyre, men det var teknikken som oppdaget det.
– Det var menneskelige feil på bruken. Det har gitt oss læring, og det er jo betryggende, sier FFIs Sven Bjerke.
Systemet fikk også trøbbel da de skulle finne mål, fordi objektene som var plassert ut ikke var gjenkjent, som gamle konteinere.