Rapport: Verden er på vei mot en ny atomopprustning

Årsaken er den spente situasjonen internasjonalt forårsaket av Russlands krigføring i Ukraina.

De ni atommaktene Frankrike, India, Israel, Kina, Nord-Korea, Pakistan, Russland, Storbritannia og USA hadde 12.705 atomstridshoder tidlig i 2022. Det er 375 færre enn på samme tid året før, ifølge rapporten fra Stockholm International Peace Research Institute (Sipri).

Antallet atomvåpen har blitt redusert fra 70.000 i 1986 som følge av at Russland og USA gradvis har redusert arsenalet stormaktene bygget opp under den kalde krigen.

Opprustning

Denne nedrustningen ser nå derimot ut til bli reversert, og faren for en atomopprustning er større enn noen gang siden slutten på den kalde krigen, advarer forskerne.

– Snart kommer vi til det punktet hvor vi for første gang siden den kalde krigen ser en økning i antall atomvåpen, sier en av rapportens forfattere, Matt Korda.

– Det er virkelig et farlig lende, legger han til.

Les også: Storbritannia vil øke atomvåpenarsenalet

Etter en «marginal» nedgang i fjor er «» atomarsenaler ventet å vokse det kommende tiåret», påpeker Sipri.

Flere land moderniserer

I løpet av krigen i Ukraina har president Vladimir Putin flere ganger kommet med henvisninger til bruk av kjernefysiske våpen.

Les også:

Slik var kampen om den svenske atombomben

Samtidig har flere land, som Kina og Storbritannia, offisielt eller uoffisielt startet arbeidet med å modernisere eller øke atomarsenalet.

– Det kommer til å bli vanskelig å gjøre framskritt i forhandlingene om nedrustning de neste årene på grunn av denne krigen, og på grunn av måten Putin snakker om atomvåpen, sier Korda.

Tross FN-traktaten om forbud mot atomvåpen og forlengingen av nedrustningsavtalen «New Start» mellom Russland og USA, har situasjonen forringet seg en stund, påpeker Sipri.

Irans atomprogram og utviklingen av avanserte, hypersoniske missiler er noen av tingene som bekymrer.

Russland og USA største atommakter

Nedgangen i det samlede antallet atomvåpen kommer av at Russland og USA har pensjonert flere atomstridshoder, bemerker Sipri, mens antallet operasjonelle våpen er noenlunde stabilt.

De to stormaktene har alene 90 prosent av verdens atomvåpen. Russland er den største atommakten med 5.977 stridshoder i starten av 2022, noe som er 280 færre enn året før. Disse er enten klare til bruk, på lager eller venter på å bli demontert, ifølge det svenske instituttet. Men mer enn 1.600 stridshoder antas å være operasjonelle.

USA har 5.428 stridshoder, 120 færre enn året før. Landet har derimot flere atomvåpen klare til bruk enn Russland med 1.750 operasjonelle stridshoder.

Kina er på tredjeplass med totalt 350 atomstridshoder, etterfulgt av Frankrike med 290, Storbritannia (225), Pakistan (165), India (160) og Israel (90). Israel er det eneste landet av de ni som ikke offisielt vedgår at det har atomvåpen.

Når det gjelder Nord-Korea, sier Sipri for første gang at regimet har 20 stridshoder. Det antas at landet har nok materiale til å produsere 50.

– En atomkrig kan ikke vinnes

I starten av 2022 kom de fem atommaktene i FNs sikkerhetsråd – Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA – med en uttalelse om at en «atomkrig kan ikke vinnes og aldri bør utkjempes».

Likevel har alle fem «fortsatt å utvide eller modernisere sine arsenal av atomvåpen og atomvåpen framstår som en større del av landenes militære strategi», ifølge Sipri.

Analyse: Kan Putin ty til atomvåpen?

– Kina er i ferd med å utvide sitt atomarsenal, og satellittbilder indikerer byggingen av 300 nye siloer, heter det i rapporten.

Ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet kan Kina ha 700 atomstridshoder innen 2027.