Ny forskning: Milliarder kan dø av sult etter atomkrig

Hvis anslaget stemmer, er det altså ikke bare de krigførende landene som vil bli ødelagt.

I stedet vil katastrofen ramme hele planeten. Over halvparten av jordas befolkning på nesten åtte milliarder mennesker vil dø.

– Tallene forteller oss én ting: Vi må hindre at kjernefysisk krig noen gang bryter ut, sier forskeren Alan Robock, som har deltatt i arbeidet med studien.

Debatt: Kan Putin ty til atomvåpen?

Robock har gjennom flere tiår bidratt til å utvikle teorien om en mulig «atomvinter». Det er den som forklarer hvordan krig med kjernevåpen vil kunne føre til sult over store deler av verden.

4.400 våpen

I den nye studien har forskerne undersøkt flere mulig atomkrig-scenarioer. Full krig mellom USA og Russland er det mest alvorlige.

Disse to landene sitter på de aller fleste av verdens kjernefysiske våpen. Blir det full krig mellom dem, kan 4.400 atomvåpen bli brukt.

360 millioner mennesker antas å bli drept som et direkte resultat av krigen, ifølge forskerne ved Rutgers University i USA.

Men det samlede dødstallet kan bli veldig mye høyere. Årsaken er det som skjer hvis atomangrep rettes mot byer og andre store befolkningssentre.

De massive eksplosjonene vil antenne bygninger, og store branner vil kunne spre seg. Enorme mengder røyk, sot og aske kan stige opp i atomsfæren og legge seg som et teppe rundt jorda.

Global nedkjøling

Asketeppet vil skjerme for sollyset og senke temperaturen på jorda – det motsatte av menneskeskapt global oppvarming.

Krigen i Ukraina

Nato-topp: Et vende­punkt i historien

Nedkjølingen etter atomkrigen vil bli ekstrem, ifølge forskerne. Det er dette som kalles atomvinter. Over store deler av verden vil jordbruket kollapse slik at det ikke lenger er mulig å produsere mat.

I løpet av to år vil fem milliarder mennesker ha sultet i hjel, anslår forskerne bak den nye studien.

I dette dystre regnestykket har de imidlertid vært nødt til å gjøre en rekke antakelser. Alle slike anslag over antall døde vil være usikre, påpeker forsker Steinar Høibråten ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Det avhenger av hva som rammes av våpnene, hvor store brannene blir, og hvor mye som virvles opp i atmosfæren, sier han til NTB.

– Mange faktorer

Hvis våpnene ikke rettes mot byer, men mot militærbaser, blir antall døde trolig mye lavere. I tillegg vil konsekvensene avhenge av vindforhold og hvor høyt oppe i lufta bombene detoneres.

– Veldig mange faktorer spiller inn, sier Høibråten, som selv har forsket på spørsmål knyttet til atomvåpen i en årrekke.

Samtidig mener han det er sannsynlig at klimaet vil bli kraftig påvirket av den typen krigføring som beskrives i Rutgers-studien. En krig der USA og Russland bruker alle sine atomvåpen, vil være en fullstendig katastrofe for verden, fastslår Høibråten.

Under den kalde krigen hadde disse to landene enda flere atomvåpen enn i dag. Høibråten mener det er viktig å diskutere hvordan antallet kjernevåpen i verden kan reduseres ytterligere.

– Tror ikke de blir brukt

Etter at Russland invaderte Ukraina, har bekymringen økt for at atomvåpen igjen kan bli brukt. Flere ganger har Vladimir Putin kommet med uttalelser der han tilsynelatende har forsøkte å skremme Vesten med sitt atomarsenal.

En lang rekke vestlige eksperter mener imidlertid at det i hovedsak er snakk om tomme trusler.

– Jeg tror ikke russerne vil bruke kjernevåpen. Det vil få veldig store konsekvenser for dem selv, sier Høibråten.

Debatt: Hva er risikoen for at Russland tyr til atomvåpenarsenalet sitt?

Samtidig mener han det alltid vil være en viss risiko for at atomvåpen kan bli detonert som følge av uhell, terrorisme eller andre uforutsette hendelser.

Forskerne ved Rutgers University advarer også mot konsekvensene av kriger der langt færre atomvåpen blir brukt. Ifølge deres beregninger kan selv en «liten» atomkrig mellom India og Pakistan koste 255 millioner mennesker livet.