Smaker maten litt bedre når den tilberedes av en «militær» kokk?
Har militær fortsatt mer verdi enn sivil? Etter enighet om ny lønnspolitikk er det på tide å ta en vurdering.
ILLUSTRASJONSFOTO: Hvordan fremstår det for mulige arbeidssøkere, når to ansatte som gjør den samme jobben, skal lønnes ulikt og gi ulike fordeler?Foto: Kjersti Binh Hegna, Forsvarets forum
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
I sommer skrev jeg innlegget «Militær har mer verdi enn sivil», der jeg forsøkte å peke på de systematiske forskjellene mellom de to personellkategoriene i Forsvaret.
Annonse
Selv om vi vet at ting tar tid er et velkjent begrep i Forsvaret, kom partene til enighet om en ny lønnspolitikk som ble publisert 1. november, og ettersom jeg i det ovennevnte innlegget pekte på dette arbeidet som en god mulighet til å skape forandring, tenker jeg det er på tide å ta en vurdering.
Bakgrunn
En av utfordringene jeg påpekte i forrige innlegg gikk på kompensasjon for utilfredsstillende kvarter på Jan Mayen, der militært tilsatte som (antagelig) hadde søkt seg til stilling fikk et tillegg på 10.000 kroner på bakgrunn av at de var «beordret» til belastningen bolig- og kvartersituasjonen på Jan Mayen medførte.
Men sivile arbeidstakere på Jan Mayen som også hadde søkt seg dit, fikk ikke denne kompensasjonen til tross for å bo og jobbe i samme standard.
Kompensasjonsavtalen er så vidt jeg kan se ikke revidert enda, men jeg håper jo for de som bor og jobber på Jan Mayen, militær og sivil, at den planlagte renoveringen ikke gjennomgår de typiske forsinkelsene som gjelder for offentlige prosjekter.
Leder av NTL Forsvar, Rune Bjørseth, pekte også på et punkt i sitt innlegg: «Er sivile og kvinner annenrangs personell?» Der militært personell på GP fikk «finnmarkstillegg», noe som ble utvidet til å gjelde Heimevernet på bakgrunn av forskjellsbehandling, men ikke sivile.
Om det fortsatt er slik at det er greit å forskjellsbehandle militære og sivile i Finnmark er jeg nok på feil nivå i organisasjonen for å vite, men for mine kollegaer litt lengre nord håper jeg organisasjonen har rettet opp i dette.
Utdanning (også utenfor Forsvaret) skal lønne seg
Noe jeg selv trakk frem var Forsvarets manglende evne til å verdsette kompetanseervervelse utenfor organisasjonens egne rekker. Dette ble også pekt på i sluttrapporten etter evalueringen av OMT, og er noe jeg ser faktisk har fått en forbedring i den reviderte lønnspolitikken.
«Personell som fullfører og består nivådannende utdanning […], relevant akademisk utdanning, relevant fagutdanning eller relevant fag- og funksjonsutdanning, skal sikres en lønnsutvikling på minimum 2 lønnstrinn eller tilsvarende kronebeløp ved disponering/ansettelse i ny stilling/grad.»
Spesielt for mine kolleger i uniform bør dette være en gledelig nyhet. Mer utdanning bør etter min mening gi uttelling også på lønnsslippen, men jeg biter meg fortsatt merke i at dette punktet virker å være rettet mot nettopp de militært tilsatte. Som sivil har jeg holdt meg i den samme stillingen de siste fem årene, noe som er i henhold til målet i instruks for personellforvaltning.
Men det betyr også at om jeg skulle velge å ta mer utdanning, men samtidig bli i stillingen i fem år til, vil ikke kompetansehevingen gi meg lønnsmessig uttelling, for jeg har jo ikke byttet stilling.
Som kjent er det en kategori som bytter jobb litt oftere enn andre i Forsvaret, da er det synd at ikke lønnspolitikken tar like stor høyde for de som blir i stillinger over tid, og samtidig søker formell faglig utvikling.
Fortsatt forskjeller
Selv om den nye lønnspolitikken er publisert og de ulike driftsenhetenes lønnspolicyer er satt ut av kraft, fikk de etter det jeg vet beholde lønnsplanene som hørte til de ulike policyene. Dette er noe som kan være en utfordring, noe det er et åpenbart eksempel på ved Hærens kjøkken.
MILITÆR: Stillingsutlysning for militær kokk. Her loves lønn mellom 484.800-575.400 kroner.Skjermdump: Finn.no
SIVIL: Stillingsutlysning for sivil kokk. Her loves lønn (for de med fagbrev) mellom 484.800-540.500 kroner.Skjermdump: Finn.no
De to stillingsutlysningene har samme arbeidsoppgaver, samme kvalifikasjonskrav (med unntak av fysisk test og gjennomført førstegangstjeneste), og er som man kan forvente fra utlysninger av kokkestillinger på det som i utgangspunktet kunne vært det samme kjøkkenet, like. Da forundrer det meg at den «militære» kokken skal ha en årslønn som potensielt blir 35.000 kroner høyere enn den «sivile» kokken.
For meg virker det som Forsvaret her går mot et av sine egne lønnspolitiske prinsipper: «Hovedregelen er at det skal gis lik lønn for samme arbeid og arbeid av lik verdi.»
Kanskje er det slik at maten smaker litt bedre når den tilberedes av en «militær» kokk? Uansett er det noe å tenke på i den tiden vi nå går inn i (lønnsforhandlinger, ikke juleferie).
Ryddejobb
Er det på tide å tenke på hvordan det fremstår for mulige arbeidssøkere, når to ansatte som gjør den samme jobben, på det samme kjøkkenet, skal lønnes ulikt og gi ulike fordeler?
Kanskje spesielt for en gruppe arbeidstakere det har vist seg vanskelig å rekruttere virker det mot sin hensikt å forskjellsbehandle basert på om man har gjennomført førstegangstjeneste eller ikke.
Jeg skal la det være opp til leseren å avgjøre om militær fortsatt har mer verdi enn sivil, for det avhenger nok litt av den enkeltes perspektiv. Men én ting virker å være ganske klart: Arbeidet med å «rydde opp» i de ulike regelverkene, direktivene og bestemmelsene som legger grunnlaget for personellforvaltningen i Forsvaret er nok ikke ferdigstilt enda. Og jeg er spent på neste kapittel i det arbeidet.
