Alvorlige og udokumenterte påstander om Gunnar Sønsteby

I den nylig utkomne boka Stay Behind, bind 1, av Geir Arild Høiland og Torstein Bjaaland, er det fremsatt en påstand om Gunnar Sønsteby som ikke kan stå uimotsagt fra min side. Dette fordi jeg i boka fremstår som kilde, selv om dette ikke fremgår direkte av fotnoten. Derimot fremgår det i klartekst i den polemikk forfatterne har hatt med Asgeir Ueland i Forsvarets Forum etter sistnevntes anmeldelse av boka samme sted.

På side 72 skriver forfatterne korrekt, med henvisning til min bok Gunnar Sønsteby. 24 kapitler i Kjakans liv (Orion forlag, 2004), at Sønsteby ble oppsøkt i Oslo av en britisk representant for Mi6. At han, som jeg skriver, hadde en medbrakt flaske whisky, falt ikke i god jord og ble meddelt Jens Chr. Hauge.

Så kommer forfatternes oppfølging i neste setning: «Det er mye som tyder på at «Kjakan» lot seg verve av CIA allerede i 1946.» Leserne vil med stor sannsynlighet tro at kildehenvisningen til min bok gir grunnlag for denne påstanden, noe som overhodet ikke er tilfelle.

Et helt annet bilde

Å hevde at en norsk statsborger, nå avdød og ute av stand til selv å rydde opp, var agent for en fremmed stat, er alvorlig. Da må kildemateriale være bunnsolid. Når det da viser seg at forfatterne i sine kommentarer til Ueland belegger dette med sidene 117 og 118 i min bok, lyser alle røde lamper. Edruelig lesning av Sønstebys fortelling om viseflyminister Harald Stuarts besøk i Norge i 1948, gir et helt annet bilde enn det Høyland og Bjaaland påstår.

Les forfatternes svar her:

Var ikke Gunnar Sønsteby CIA-agent?

Stuart, som Sønsteby så vidt hadde vært i kontakt med under krigen, spurte nemlig om sistnevnte kunne undersøke litt om E-sjef Wilhelm Evang, på oppdrag fra Bill Donovan, tidligere leder for OSS, forløper for CIA, som Sønsteby kjente fra tidligere: Hvorfor var skepsisen så stor i USA mot den gamle motdagisten? Kunne man stole på ham? Sønsteby hadde siden krigens slutt, når han var i Norge, hatt ukentlige møter med Evang og visste jo godt hvordan ting hang sammen.

Skepsisen fantes også i norske militære kretser. Også Evang var klar over situasjonen. For å ikke gjøre for stort nummer av dette og siden han hadde møtt Donovan i Norge under hans besøk året før, svarte han «Gi meg en uke.». Typisk Gunnar. Så ga han tilbakemelding: «Du kan reise tilbake til Donovan og si at vi kan stole 100 prosent på Evang». Deretter fortsatte han å drikke kaffe med Evang i mange år.

Trist tradisjon

Dette fremstiller Høiland/Bjaaland» som at Sønsteby fikk i oppdrag å «spionere» på Evang, ergo var han vervet som CIA-agent. Dette blir utbrodert på side 126, der påstanden gjentas. Å kalle Sønsteby for en «dobbeltagent» på grunnlag av denne episoden finnes det overhodet ikke grunnlag for. I den grad min bok er eneste kilde, vil jeg slå fast at det der ikke finnes belegg for denne påstanden. Har de to forfatterne andre kilder, må de nå legge disse frem.

Man kaller ikke Norges mest dekorerte borger for «CIA-agent» eller «dobbeltagent», uten vanntett kildegrunnlag, selv om det øker salget. Slike angrep på Nr. 24 post mortem går dessverre inn i en trist tradisjon som jeg ikke trodde Høiland og Bjaaland ville være bekjent av å bli en del av.