– Ondsinnet plagiatbeskyldning

Forfatter og journalist Asgeir Ueland har skrevet en anmeldelse av boken «Stay Behind Forsvarets hemmelige militæravdeling 1946-1990. Bind 1» skrevet av Geir Arild Høiland og Torstein Bjaaland.

I sin anmeldelse skriver Ueland blant annet at «påstandar som vert fremma heng ofte i lause lufta, og då vart dei vanskelege å ta seriøst». Grunnet det som kan oppfattes som direkte påstander om teksten, har Høiland og Bjaaland fått mulighet til imøtegåelse på et utdrag av anmeldelsen.

Sterke beskyldninger

I sitt svar til Uelands anmeldelse skriver forfatterne at det er tre perifere forhold i boka hvor anmelderen kommer med sterke beskyldninger mot dem.

De viser til det Ueland hevder:

1. At vi ikke dokumenterer Gunnar Sønstebys tilknytning til CIA med «pottetett prov og skuldingar», men «berre vagt synt til ein samtale med ein forfattar. Kor tid og når, veit me ikkje».

2. At vi plagierer det som står om en escape-øving fra boken «Norges hemmelige hær».

3. At vi henter informasjon fra Uelands egen bok om Shetlands-gjengen uten å oppgi ham som kilde.

Til det første punktet skriver Høiland og Bjaaland til Forsvarets forum at det er Gunnar Sønsteby som i sitatform selv opplyser til Arnfinn Moland i 2004 at han i 1949 fikk et oppdrag fra general Donovan (sjef for OSS og kalt «CIAs far») om å spionere på E-sjef Vilhelm Evang i 1949.

– Dette kaller vi for spionasje på vegne av CIA. Og det er det. At både kilde og dato har gått Ueland hus forbi, bør ikke klandres oss. Det står i boka, skriver de i en e-post til Forsvarets forum.

Ikke klare bevis

– Vårt poeng med å nevne denne historien var først og fremst å forklare det faktum at Sønsteby aldri ble rekruttert inn i Stay Behind, kanskje fordi Evang fikk vite at det var Sønsteby som hadde drevet en relativt omfattende undersøkelse av ham.

Forfatterne viser til at den nevnte episoden beskrives på under én side i boka.

– Men vi skal være så ærlige at vi ikke har klart å føre klare bevis på at Sønsteby var tilsatt i Forsvaret. Men at han var tilknyttet E-tjenesten og Jens Christian Hauge har Sønsteby selv bekreftet i Arnfinn Molands nevnte biografi. Hvis Ueland tviler på Sønstebys tilknytning til CIA, kan han sette seg inn i hva krigshelten drev på med i USA og Mellom-Amerika like etter krigen.

Videre reflekterer de over at «kanskje mye av Sønstebys virksomhet både under og etter krigen kunne bli bedre belyst hvis mange av dokumentene fra hans arkiv, som befinner seg i Østfold, ble offentlig tilgjengelig.»

Asgeir Ueland svarer at han ikke har gjort noe inngående studie av Gunnar Sønsteby, men at bolken uansett mangler gode fotnoter og kilder i teksten.

– Alt dette minker troverdigheten til boka og det hadde ikke vært vanskelig å få dette på plass under arbeidet. Det er selvsagt en utfordring at noen av kildene er og vil være anonyme, men det finnes nok av andre bøker med anonyme kilder hvor en refererer til dato og samtale med kildene.

– Regner med han beklager

Til det andre punktet poengterer forfatterne at de ikke plagierer det Bye og Sjue skriver om en Blue mix-øvelse.

– Hvis Ueland hadde tatt seg tid til å sammenlikne fremstillingene i deres og vår bok, ville han fort ha oppdaget at vi beskriver øvelsen med flere nye opplysninger, blant annet hvem som stod bak dekknavnet «Per Wang», nemlig Per Tønnesen, hva fiskeskøyta het, nemlig Tønnes, og at det var Tønnesen selv som styrte skøyta under øvelsen.

Der refererer de til at Per Tønnesen junior er deres kilde, og dermed skal være solid.

– Vi regner med at Ueland beklager den ondsinnede plagiatbeskyldningen, skriver forfatterne.

Ueland: – Skal man gjette?

Asgeir Ueland sier følgende om saken:

– Kritikerens oppgave er å holde seg til det som står i ei bok og dømme boka ut fra det en finner mellom de to permene. Når forfatterne nå oppgir hvilke kilder de har brukt i sammenheng med øvinga på Sørlandet, Per Tønnessen jr., så vet vi altså det. Problemet er at det ikke står i noen fotnote når de omtaler hendelsene der. Skal en som anmelder gjette seg til hvor dette kommer fra? Det er selvsagt umulig å gjøre.

– Særlig i lys av at Bye og Sjue omtaler den samme hendelsen, riktignok med dekknavnet til Tønnessen. Det hadde ikke kostet forfatterne mange kalorier å peke på at Bye og Sjue har skrevet slik, men vi har funnet det vi skriver. Slik det framstår i boka er det uten kilder og når en så ser samme sak i en annen bok så drar en naturlig nok sine egne konklusjoner, mener Ueland.

Shetlandsgjengen

Forfatterne sier de biter seg merke i det Ueland skriver om at de ikke har kreditert ham for informasjon han hevder er hentet fra hans egen bok om Shetlandsgjengen:

Nyheter

Hellestveit advarer Norge i bok om Ukraina-krigen

«I boka me har føre oss er det verken fotnoter eller noko anna som peiker i den retning jamvel om Bye og Sjue står i litteraturlista. Det gjer òg mi eiga bok om Shetlandsgjengen og eg kjenner i alle høve att to ting frå den som heller ikkje er kreditert.»

– Ueland vet naturligvis at vi ikke skriver om Shetlands-gjengen i vår bok. Vi har derimot vist hvordan erfaringene fra blant annet denne av flere flyktningtransportapparater ble videreført i særlig Blue mix. Vi skriver også om sentrale personer i Stay Behind-nettverket som hadde bakgrunn i Shetlandsgjengen under krigen.

Høiland og Bjaaland skriver at de selvsagt har studert Uelands bok om Shetlandsgjengen, men at de ikke har kunnet bruke mye av det til sitt formål.

– Våre kilder om hvordan erfaringer fra Shetlandsgjengen ble en del av Stay Behind er flere, blant annet Ragnar Ulstein, som helst ikke ønsket å bli omtalt i boka. Per Røed har også vært en viktig kilde, for å nevne noen.

– Totalt misforstått

Ueland mener at forfatterne har misforstått hva poenget var rundt det han skriver om det de skriver om Shetlandsgjengen.

– Det er kanskje slik at når en ikke bruker fotnoter så husker en heller ikke hvor en har hentet ting fra. Ting jeg kjenner igjen fra min egen bok finner en på side 255 og 481, på den siste av disse sidene er det riktignok en fotnote, men den bare utvider andre ting som jeg selv skriver om og nevner ikke hvor opplysningene stammer fra, svarer bokanmelder Asgeir Ueland.

Han håper at forfatterne «klarer å rette dette opp til det varslede bind 2».

– Helhetsinntrykket av boka endrer seg ikke markant etter forfatterne sitt tilsvar. Kildene og fotnotene mangler fremdeles.