Freden innad i Nato er truet

Da Nato-landenes statsledere møttes til toppmøte i Madrid for et år siden, hadde det gått fire måneder siden Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina. Når årets toppmøte i Litauens hovedstad Vilnius starter tirsdag, har krigen vart i mer enn 500 dager.

Krigen i Ukraina har ført til en usikkerhet Europa ikke har hatt siden den kalde krigen. Vi har ikke sett en mer omfattende krig i vår verdensdel siden 2. verdenskrig.

Invasjonen har galvanisert Nato, og medlemmene står mer samlet enn på lenge. I løpet av det siste året har Nato-land donert mer våpen og bistand til Ukraina enn de fleste våget å spå i Madrid i fjor.

At alliansen står samlet nå, betyr ikke at enigheten vil fortsette. Politiske motsetninger og ulike sikkerhetsbehov vil prege Nato i årene som kommer.

Sprekker

Allerede ser man sprekker i fasaden. Den største sprekken heter Ungarn. Statsminister Viktor Orbán har tette bånd til Moskva og nekter å gi Ukraina militær støtte. Han lar heller ikke andre land levere våpen til Ukraina over Ungarns grense mot det krigsherjede landet.

Kronikk

Natos drakamper i oppspillet til toppmøtet i Vilnius

Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan er mer ambivalent. Han blokkerte lenge Sveriges medlemskap i Nato og opprettholder kontakt med Putin. Samtidig selger Tyrkia droner og andre våpen til Ukraina. Nylig uttalte Erdoğan at Ukraina fortjener medlemskap i Nato.

Erdoğan kommer til å være en kime til konflikt i alliansen uavhengig av krigen i Ukraina. De andre medlemslandene misliker hans autoritære lederskap. Erdoğan misliker å bli irettesatt av sine vestlige kolleger. Ingenting tyder på at forholdet blir hjerteligere med det første.

Politisk usikkerhet

Også land som nå er blant Ukrainas sterkeste støttespillere kan snu. Det mest åpenbare er USA. Dersom Donald Trump blir De forente staters neste president etter valget i 2024, risikerer Ukraina å miste sin mest gavmilde donor. Som Trump viste i sin forrige presidentperiode, ønsker han at USA skal bli mindre aktive i internasjonal politikk og vil bruke mindre penger på alliertes sikkerhet.

I Slovakia, som også har vært en viktig donor av våpen til Ukraina, ligger partiet til nasjonalisten Robert Fico an til å vinne valget i september. Fico vil stoppe våpenstøtten, som han har kalt «støtte til drap som ikke gir resultater». Han har også anklaget «ukrainske fascister» for å fremprovosere krigen i 2014.

I flere land viser nasjonalistiske politikere, som Marine Le Pen i Frankrike, Matteo Salvini i Italia og Tino Chrupalla i Tyskland, beundring for Russlands president Vladimir Putin, og ofte ser på den russiske diktatoren som en forsvarer av tradisjonelle europeiske verdier. Dersom disse politiske strømningene blir sterkere, kan det bety mindre støtte til Ukraina og mer intern krangling i Nato.

Geografiske skillelinjer

Det manglet ikke på motsetninger i Nato fra før. Det sikkerhetspolitiske bildet ser svært annerledes ut i forskjellige deler av Europa.

Analyse

Ingen fred i vår tid

I nord har Russland alltid vært den største trusselen og rivalisering i Arktis har fått mye oppmerksomhet. I sør kommer truslene fra Midtøsten og Nord-Afrika. Sahel-regionen i Afrika er fortsatt en kruttønne, som har kommet i skyggen av krigen. Det betyr ikke at regionen er blitt mindre eksplosiv. Det kan føre til at søreuropeiske land vil flytte oppmerksomheten vekk fra Ukraina, om krigen trekker ut.

Det går også et skille mellom den østlige og vestlige delen av alliansen av mer politisk art. I flere av de tidligere østblokklandene – landene som under den kalde krigen var under Sovjetunionens innflytelse – har autoritære og populistiske politikere kommet til makten.

Nato har håndtert autoritære ledere tidligere, men den politiske utviklingen i land som Polen, Ungarn og Slovenia kan føre til samarbeidsproblemer innad i alliansen.

Enn så lenge fremstår Nato-landene i stor grad som samlet for å hjelpe Ukraina. Krigen kan bli langvarig, men det er ikke sikkert det samme gjelder freden innad i Nato.

Analyse

Russland forbereder seg på tap